Basketballstjernen Sophie Cunningshams uttalelser om transkvinner skaper reaksjoner: – Det er sunn fornuft, sier hun selv.

Ikke på grunn av det som skjer på banen, men på grunn av et stort ESPN-intervju fra juli.

Da samtalen dreide mot de politiske meningene hennes, sa Indiana Fever-spilleren at «unge jenter ikke burde måtte spille mot biologiske menn». Etterspillet nådde helt til Det hvite hus.

Aftenposten mener Sophie Cunningham splitter USA. Men et klart flertall av amerikanere mener at transkvinner ikke bør delta i kvinneidrett. Hun kalles nå MAGA-Barbie, uten at det er klart om hun er en Trump-støttende republikaner. Selv sier hun at hun ligger i sentrum politisk, og fremstår ikke som veldig politisk engasjert.

Det er noen uker siden basketballspilleren Sophie Cunningham ble verdensberømt. «En like kvinnelig utgave av Haaland». En kvinne som er noe så skammelig som pen, blond og hot, og samtidig en som presterer i idrett. Skjønnhet kan ikke lenger aksepteres, siden ikke alle er vakre, og equity er det som betyr noe, ikke excellence.

Cunningham har blitt berømt, ikke for sine egenskaper som spiller, men for å innta rollen som enforcer for tidenes beste kvinnelige basketballspiller, Caitlin Clark. Enforcer kan oversettes til beskytter.

Jeg kjenner igjen slike personer fra min tid som fotballspiller. Ofte undervurderte av omgivelsene, men dypt respektert av lagkameratene og trenerne.

Clark og Cunningham hates av alle de lesbiske mørkhudede raddisene i WNBA-ligaen, fordi de er heteroseksuelle og hvite. Dette selv om Clark alene har sørget for at disse fryktelige kvinnfolka har fått kraftig lønnsøkning.

WNBA har vært et gigantisk underskuddsprosjekt, stort sett finansiert av herrenes NBA, men så dukker det plutselig opp noen stjerner som får inntektene og interessen til å eksplodere, noe som ikke kan tolereres av taperne som har hatt kontrollen inntil nå.

Cunningham er som en spesialsoldat, og går gjerne inn i en slåsskamp med tre-fire motspillere hvis noen forsøker å skade Clark. Hennes advarende pekefinger er årets mest sensasjonelle sportsmeme.

Det er vanskelig å overse at Cunningham er en type kvinne som mange menn drømmer om, og dette er kanskje bakgrunnen for hatet hun utsettes for, av de samme folka som vil kvotere kvinner inn overalt.

Cunningham skammer seg ikke over å være kvinne og en vakker sådan. Dette bryter med alle regler i dagens woke-samfunn.

Aftenposten sympatiserer selvsagt ikke med en kvinne som viser reell styrke, de virker å foretrekke menn som ikke er i stand til å konkurrere med folk fra sitt eget kjønn, og som er de eneste som kan være ekte kvinner, ifølge transmafiaen.

Man må nesten være komplett idiot for å ikke elske Sophie Cunningham. Hun har blitt en superstjerne, ikke ved å være best på banen, men for å beskytte lagets stjerne Caitlin Clark, kvinnebasketballens redning.

Clark og Cunningham selger over 70 prosent av basketballskoene fra WNBA. De er enestående, og derfor hatet av de middelmådige spillerne.

Jeg tror Cunningham/Clark er tiårets kvinnelige sportsutøvere i USA, og Cunningham vil vi trolig høre fra i årevis etter at hun er ferdig som sportsutøver.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!