Kjell Erik Eilertsen 
Ferske tall fra Finansdepartementet viser hvorfor stadig flere ikke-vestlige innvandrere øker oljepengebruken og skattebyrden for den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Afrika betaler mindre enn halvparten så mye i skatt som personer uten innvandringsbakgrunn. Og andregenerasjons innvandrere trekker snittet ned, noe som tyder på at integreringen går dårlig.
Norges befolkning i aldersgruppen 25–62 år teller vel 2,8 millioner mennesker. Dette aldersintervallet er det som drar det meste av lasset for å finansiere velferdsstaten Norge. Denne gruppen er stort sett ferdig med utdannelsen og har ennå ikke begynt å førtidspensjonere seg.
Ferske tall fra Finansdepartementet viser at gjennomsnittspersonen i dette aldersintervallet bidro med en utlignet skatt på 192.000 kroner i 2024.
Til sammen utgjorde personbeskatningen 543 milliarder kroner og tilsvarte 35 prosent av statens inntekter utenom petroleumsvirksomheten.
Store forskjeller – nordmenn på topp
Men forskjellene er store mellom de ulike befolkningsgruppene. Følgende tabell viser de ulike befolkningskategoriene, med antall, sortert etter gjennomsnittlig utlignet skatt pr. person.
På toppen av tabellen ruver majoritetsbefolkningen uten innvandrerbakgrunn. Omtrent på samme nivå finner vi innvandrere fra USA, Canada, Australia og New Zealand. Dessverre er det bare snaut 11.000 av disse i Norge.
Førstegenerasjons innvandrere fra Norden og øvrige vesteuropeiske land havner også over gjennomsnittet, med henholdsvis 204.800 kroner og 197.200 kroner i utlignet skatt.
Ikke-vestlige på bunnen
Aller nederst finner vi innvandrerkategorien fra det tidligere Sovjetunionen og Balkan utenfor EU. Denne gruppen er dominert av krigsflyktninger fra Ukraina med lav yrkesdeltagelse.
I saken «Befolkningen skiftes ut til blodpris» sannsynliggjorde vi imidlertid at den lave yrkesdeltagelsen blant ukrainere ikke er vedvarende. Begrunnelsen er at ukrainere i Norge med lengre botid ligger i toppen av sysselsettingsstatistikken.
Derimot viser statistikken at innvandrere fra Afrika og Asia har vedvarende lav arbeidsdeltagelse i det norske samfunnet. Disse har også et uforholdsmessig høyt forbruk av skattefinansierte ytelser og tjenester.
Tallene fra Finansdepartementet viser at afrikanske innvandrere i Norge ligger så vidt over krigsflyktninger fra Ukraina i utlignet skatt pr. person. Det finansielle bidraget fra en gjennomsnittlig afrikansk innvandrer over skatteseddelen er kun 46 prosent av bidraget fra en gjennomsnittsperson uten innvandrerbakgrunn. Den største afrikanske innvandrergruppen er fra Somalia.
Kategori nummer tre fra bunnen er innvandrere fra Asia, der innvandrere fra Midtøsten setter sitt dystre preg. Dette vises i saken «Gjemmer bort fakta ved å peke på eldrebølgen».
Innvandrerbarna trekker ned
Selv norskfødte med innvandrerforeldre bidrar vesentlig lavere enn snittet, og med kun 74 prosent av en gjennomsnittsperson uten innvandrerbakgrunn.
I Finansdepartementets tall splittes ikke denne gruppen opp etter hvilken region gruppens foreldre har innvandret fra.
Det markert lavere bidraget over skatteseddelen er et typisk tegn på at denne gruppen i sum ikke er godt nok integrert i det norske samfunnet. Derfor burde denne gruppen splittes opp etter landbakgrunn og studeres nærmere.
Lavt bidrag og høyt velferdsforbruk øker skatter og oljepengebruk
I inneværende års statsbudsjett er utgiftene 2165 milliarder kroner, mens inntektene utenom petroleumsinntektene (skatt fra oljeselskap, direkteinntekter gjennom statens eierskap og utbytte fra Equinor) er stipulert til kun 1712 milliarder kroner. Underskuddet på statsbudsjettet før det balanseres med bruk av oljepenger er 452 milliarder kroner – oljekorrigert underskudd.
I saken «Vi bruker alle pengene på ikke-vestlige innvandrere» sannsynliggjør vi at de statsfinansielle nettobelastningene relatert til den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen tilsvarer dette underskuddet.
I 2024 var det oljekorrigerte underskuddet på 346 milliarder kroner. Anslaget for 2025 er 475 milliarder. En oppdatering på inneværende års statsbudsjett kommer med revidert nasjonalbudsjett i mai.
