Svalbardtraktaten gjør det mer tvilsomt at norske myndigheter kan beslaglegge et russisk skip på Svalbard, mener jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg. Nå har Nord-Troms og Senja tingrett valgt å dømme i Ukrainas favør og bordet fanger.

– Det vanskelige spørsmålet er hvorvidt tingretten har vurdert om de kan ta denne typen beslag på Svalbard, der vi gjennom Svalbardtraktaten har helt særegne forpliktelser overfor Russland og andre land som har undertegnet traktaten, sier Høgberg, som er professor i konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo (UiO).

Spørsmålet i hennes øyne er om Svalbardtraktaten kan være til hinder for å håndheve den internasjonale voldgiftsavgjørelsen som Naftogaz bruker til å be Nord-Troms og Senja tingrett om å ta det russiske skipet i arrest.

– Det som er utgangspunktet, er et krav Naftogaz mener å ha mot den russiske staten. Det fikk de medhold i, riktignok under dissens, ved Den faste voldgiftsdomstolen (PCA) i Haag.

Kjennelsen var altså ikke enstemmig. Hva besto dissensen i? At man skal være forsiktig med å involvere tredjeland om forhold som gjelder land i krig?

Ettersom Norge anerkjenner PCA, er vi i utgangspunktet pålagt å ta fartøyer i arrest i tråd med slike avgjørelser. Høgberg sier imidlertid det er mulig å tolke det som at Svalbardtraktaten kan være til hinder for at den internasjonale avgjørelsen oppfylles på Svalbard.

– Saken vil nok komme opp i lagmannsretten, og da bli behandlet raskt. Der vil Norge fortsatt ikke være part, men om saken så ankes videre til Høyesterett, kan regjeringen komme inn og prosedere sitt syn.

Hvis det er mulig å tolke Svalbardtraktaten dithen som Høgberg gjør kan du være sikker på at russerne gjør det. Da har regjeringen to valg: Den kan bruke det som et påskudd til å komme seg ut av klemma. Eller: Stå på sitt. Da går det prestisje i saken.

Regjeringen har så langt opptrådt meget klønete. Talsmann for justisdepartementet Frank Lynum innrømmet at Russland ikke var orientert på forhånd om saken som skulle opp for Nord-Troms og Senja tingrett. Russerne ble altså tatt på senga da sysselmannen dukket opp og beslagla skipet.

Rettsavgjørelsen kom etter en anmodning fra det ukrainske statlige olje- og gasselskapet Naftogaz. Selskapet har i en årrekke krevd erstatning fra russiske myndigheter for verdier som ble beslaglagt på den annekterte Krym-halvøya.

I 2023 fikk Naftogaz medhold i PCA, hvor Russland fikk ordre om å utbetale en sum tilsvarende om lag 40 milliarder kroner. Men russiske myndigheter har nektet å betale. Derfor ber Naftogaz om beslag som dette, for å få gjenvunnet noen av sine tapte verdier.

Høgberg tror saken kan komme til å havne i Høyesterett til slutt. Hun tror også at Naftogaz’ advokater har funnet et smutthull i regelverket.

Forakt for retten

– Jeg forstår at det er vanskelig å se at regjeringen ikke har kunnet gripe inn. Det har sammenheng med maktfordelingen, der tingretten har truffet en beslutning på bakgrunn av en kjennelse fra en internasjonal domstol som Norge har forpliktet seg til å følge.

Fordi Naftogaz’ advokater har bedt om arresten i tingretten i Tromsø, har ikke regjeringen noen åpning for å gripe inn, forklarer jussprofessoren.

– Da måtte de nektet sysselmesteren å gjennomføre arresten. Det ville vært å nekte å etterkomme tingrettens avgjørelse – en form for forakt for retten.

Inntil videre må altså regjeringen holde seg utenfor saken. Først dersom saken havner i Høyesterett, kan Norge som stat flagge sitt synspunkt.

Men hva har Norge Utenriksdepartement til hvis det ikke er for å følge med på saker som kan skape utenrikspolitiske komplikasjon. Slike ting dukker opp støtt og stadig. Denne er annerledes fordi det handler om to land som er i krig og Norge holder med den ene part.

Vi er m.a.o. part i saken. Det er derfor den er så følsom fordi den trekker Svalbard og russisk tilstedeværelse inn. Dermed settes potensielt vår suverenitet over Svalbard i spill. Russland får noe de kan bruke mot oss.

Alf R. Jacobsen kommenterer:

-Det er selvsagt hinsides det idiotiske og uansvarlige å drive inn gjeld på vegne av verdens mest korrupte land på Svalbard, og jeg er enig: følgene kan bli alvorlige.

 

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

 


hr />

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.