Barne-TV-innslaget med den palestinske Al-Aqsa-kanalens usjarmerende Hamas-kanin går verden rundt, og vekker sterke reaksjoner. Her hjemme mener statssekretær i UD Raymond Johansen at innslaget er sjokkerende og en uakseptabel hjernevasking av barn.

Dagbladet er imidlertid ikke like sikre, og lurer på om det nå egentlig er noen prinsipiell forskjell på å sende en aggressiv, lyserosa Hamas-kanin på barne-TV og å trykke en Muhammed-karikatur?

Med mindre Dagbladet står frem og sier at de regner muslimer flest som barn, så må svaret bli et forholdsvis stort ja.

Muhammed-tegningene var for det første ikke beregnet på unger, og kom ikke i følge med noe dypt intolerant budskap til ikke-muslimske barn. Ikke med fromme bønner om død og fordervelse over muslimer eller andre heller. Et ørlite tegn på hvilket publikum tegningene i utgangspunktet var ment for, kan for eksempel være det faktum at de ble trykket i nyhetsmedier. Selv om det av og til kan virke sånn, så er avisene altså ikke beregnet på de aller yngste.

Dersom nyhetsinnslagene i etterkant – de med flaggbrenning og mindre fromme rop om død og fordervelse over Danmark og alle oss som ligner – har ført til at ikke-muslimske barn har blitt a) redde for muslimer og b) intolerante overfor muslimer, så får det nesten stå for de samme barnas foreldres regning. Jeg vet ikke hvordan det er med medarbeiderne i Dagbladets redaksjon, men selv tar jeg aldri feil av barne-TV og nyheter. For eksempel er klokkeslettet for sending er en ganske god pekepinn, de barnevennlige, fluffy figurene og militært utseende menn med rakettkastere likeså. Har du uheldigvis mistet oversikten, men ser at junior sitter og snorker i sofaen midt på lyse formiddagen til tross for at han har 17 Kinder-egg under vesten, kan du som forelder trygt gå ut i fra at det ikke er Donalds Jul som sendes på NRK – mest sannsynlig er det statsministerens tale.

Med andre ord: Mummitrollet for ungene, Gaza-stripen for meg.

I motsetning til scenene fra World Trade Center i september 2001 var for øvrig ikke Muhammed-tegningene å se på TV døgnet rundt. Og selv om jentungen på 3 som så på noe annet og ved et uhell fikk se både fly, bygninger og brann, tok jeg – i likhet med de fleste andre foreldre, vil jeg tro – ikke treåringen på fanget og forklarte med pedagogisk og kjærlig stemme at dette er det muslimer som har gjort, de har drept 3000 amerikanere og vil drepe oss, det er en krenkelse og nå er det vår plikt å drepe dem. Det tror jeg ikke en gang de sa på barne-TV, enda så dårlig det til tider er.

Det er også god grunn til å anta at få eller ingen aftenbønner blant ikke-muslimske barn har blitt supplert med tilleggssetninger av typen: Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått – og vennligst gjenta trikset med Sodoma og Gomorra i vilkårlige muslimske land så fort og ofte du kan. Amen.

Hva om et vestlig – eller enda verre: kristent – barne-TV-show derimot hadde vinklet både det og opptøyene i forbindelse med Muhammed-tegningene på samme måte som Hamas og kaninen deres? Ville Dagbladet lurt på de prinsipielle forskjellene da, mon tro? Og ikke minst holdt seg for gode til å krenke Katolikk-muldvarpen, dens unge seere og øvrige trosfeller? For ikke å snakke om å mistenkeliggjøre den spanske oversetteren?

Den får tro det den som vil. For vanligvis liker vi ikke politisk og religiøs indoktrinering av barn på våre kanter, og yrket som barne-hjernevasker har en relativt dårlig status for tiden.

For all del: Dagbladet har sikkert et poeng et sted. I hvertfall hvis man leter godt. Det handler nok om å bruke ytringsfriheten med varsomhet igjen, og selvfølgelig å avsløre den forferdelige dobbeltmoralen Dagbladet tilfeldigvis mener å se – og liker å peke på – blant oss ytringsfrihetsfundamentalister. Liker vi Muhammed-tegninger og mener muslimer får tåle dem, ja så bør vi like Hamas-kaninen og tåle den. Altså et prinsipielt tåle-problem. Det største tåle-problemet her later imidlertid til å være at Dagbladets sammenligning ikke tåler dagens lys. Det heller gjennomsiktige forsøket på å sammenligne noe som i aller høyeste grad er usammenlignbart, kan antagelig forklares med at det sikkert føles en smule ubekvemt å støtte og forsvare den palestinske sak når en intolerant, ultra-religiøs og voldelig Hamas-kanin for de aller minste kommer hoppende i ens vei.

Men vi bør naturligvis ta opp Dagbladets problemstilling til ny vurdering den dagen vi får se Pysj Pop Ballubas programledere varte opp med et intolerant og anti-muslimsk budskap, som for eksempel: «Muslimer, muslimer, hei hei hei, Holocaust kommer deres vei» (applaus og latter fra glade barn i studio 1) – gjerne krydret med gøyale og fargerike oppfordringer til ikke-muslimske barn ned til 2 år om å hate muslimer verden over. Samt en episode med korsfareren Svampebob Firkant som skjærer hodet av sin sjøstjerne-kompis Patrik, som dessverre har konvertert til islam og derfor har plantet en bombe på restauranten Den Krispe Krabbe fordi han tror eieren, herr Eugene Krabbe, er jødisk. I stedet for å ta livet av herr Krabbe, kverker islam-Patrik en hel haug med barn bosatt i Bikinibunnen. Følgelig er programlederens rettferdiggjørelse av kristen-Svampebobs langsomme og blodige henrettelse av muslim-Patrik i sin skjønneste orden. Barn liker også sang og musikk; så damene fra Winx eller Bratz kunne sikkert bidratt med en vise om verdensherredømme, kjærligheten til Gud og død over vantro muslimer. Bare som en morsom og barnevennlig ekstrakrenkelse – for sikkerhets skyld – kunne skjermen hatt bilde av Nasse Nøff i høyre hjørne under hele sendingen, mens Ole Brumm for anledningen byttet honningen ut med svinekoteletter (helst ikke av Nasse Nøff, hvis øvrige nærvær i programmet da vil bli vrient å forklare for de søte små).

Etter barne-TV er forresten Dagbladet hjertelig velkommen til å ringe meg, for da skal jeg med glede hjelpe dem med alle anklagene og banneordene i den påfølgende anmeldelsen av NRKs nye barne-konsept.

Før den tid tror jeg muligens jeg akter å putte et bilde av den rosa Hamas-kaninen i innsamlingsbøssen neste gang Norsk Folkehjelp eller Palestinakomitèen stikker innom fordi Hamas mangler penger.

Dagbladet: Er det verre å publisere Muhammed-tegningene enn å sende dette?