«Tasse et plat de cerises» av Paul Cézanne (1890).

Det dreier seg om tre malerier fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, signert av Cézanne, Renoir og Matisse, som før tyveriet befant seg i et privat museum i Italia. Fondazione Magnani Rocca, som museet heter, har ingen lang og erfaringsrik historie. Institusjonen ble opprettet i oktober 1984 og samlingen befinner seg i Palazzo Magnani i regionen Emilia, som er et vakkert landlig område midtveis mellom Milano og Bologna.

Palassbygningen og hageanlegget vitner om årelang kultur og store investeringer. Her er det ikke spart på penger eller overklassekvaliteter. Det er først i 1970-årene, etter at Luigi Magnani (1906 – 1984) hadde flyttet fra Roma til villaen i Mamiano, at han begynte å tenke på å etablere en kunststiftelse. Det ble et nytt liv for Luigi som fra tidlig ungdom drev studier innen kunst, musikk og litteratur, og etter hvert ble en profesjonell utøver innen nevnte genere. I tillegg ble han en kjent kritiker innen de samme fagområdene.

«Odalisque sur la terrasse» av Henri Matisse (1922).

Luigi Magnani var allsidig begavet og etter hvert meget kunnskapsrik, med solid klassisk dannelse, noe som ga ham prestisje og posisjoner innen akademia og kulturlivet. Han komponerte, skrev bøker om kunst, musikk og litteratur. Det mest tidkrevende var nok hans enorme kontaktnett, innenlands som utenlands, med datidens berømte kunstnere, kulturpersonligheter og -institusjoner. Hans omfattende kritikervirksomhet ga ham også et godt innblikk i samtidskunstens aktuelle og historiske kraftlinjer.

Når Luigi Magnani begynte å tenke i retning av et kunstmuseum med egen samling i gradvis vekst, finnes det ingen dato for, men trolig oppsto ideen i årene før han forlot Roma for godt. Etter flyttingen dreide det seg primært om å plassere den store mengden kunstverk som Luigi hadde kjøpt i årenes løp. De ble en del av palassets innredning, sammen med håndplukkede møbler, som i sin helhet dannet et vakkert overklassehjem.

«Les poissons» av Pierre-Auguste Renoir (1917).

For Magnani var det viktig at hans ervervede mesterverker (capolavori) fremsto i en stilren kontekst av overklasseskjønnhet. Et jevnt tilsig av nye kunstverker og praktisk styring førte til at privatboligen endret funksjon til en kunststiftelse under navnet Fondazione Magnani Rocca. Karakteren av en overklassebolig med et vakkert hageanlegg var det viktig å beholde, noe som ble et strategisk trekkplaster for publikumsinteressen.

Kunstsamlingen i den nystartede stiftelsen var preget av høy kvalitet og målbevisste valg. Luigi Magnani visste alltid hva han skulle kjøpe. Han hadde en suveren dømmekraft, og holdt seg unna gallerister og kunsthandlere. Hans innkjøp av de tre maleriene av Cézanne, Renoir og Matisse virker ikke akkurat gjennomtenkte. De er langt fra noen hovedverker og virker mer som tilfeldige museumskjøp

At det var nettopp de tre maleriene som ble stjålet 23. mars, tyder heller ikke på et målrettet kvalitetsbrekk, skjønt bildenes økonomiske verdi ligger i millionklassen. Hva som skjer videre med de stjålne maleriene, er det bare noen få som vet. Tyvene har sikkert en plan for pekuniært utbytte, enten via stiftelsen, forsikringsselskapet eller avtale med fordekte samlere.

De stjålne maleriene:
«Les poissons» av Pierre-Auguste Renoir (1917)
«Tasse et plat de cerises» av Paul Cézanne (1890)
«Odalisque sur la terrasse» av Henri Matisse (1922)

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.