Over 16.000 personer har fått norsk statsborgerskap uten å bestå statsborgerprøven, ved hjelp av en fritaksordning regjeringen ikke kan gjøre rede for. Nå krever FrP full innstramming.

– Tallene viser at dette har sklidd fullstendig ut, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) til Document.

I et skriftlig spørsmål ba Wiborg arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) om å redegjøre for hvor mange som har fått unntak fra kravet om bestått statsborgerprøve, og på hvilket grunnlag.

Svaret, som ble avgitt 24. mars, avdekker at bare 32.270 av de over 100.000 som fikk norsk statsborgerskap i perioden september 2020 til mars 2026, faktisk bestod selve statsborgerprøven.

Den største unntaksgruppen er 16.256 personer som fikk fritak etter statsborgerforskriften § 4-2 bokstav g, som gir unntak til dem som har fått kommunalt vedtak om fritak fra plikten til å avlegge avsluttende prøve i samfunnskunnskap.

I tillegg fikk 1822 personer unntak av helsemessige årsaker, andre tungtveiende årsaker eller personlige forutsetninger de ikke rår over.

Kan ikke forklare fritakene

Statsråd Stenseng innrømmer i svaret at regjeringen ikke vet hva som ligger bak de 16.256 fritakene.

«Grunnlaget for fritak er ikke differensiert i tilgjengelig statistikk», skriver Stenseng.

Integreringsloven § 29 åpner for to helt ulike grunnlag for fritak: Enten at personen allerede kan dokumentere kunnskaper om Norge, for eksempel gjennom en prøve i samfunnskunnskap på et annet språk, eller at personen av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker ikke kan gjennomføre prøven overhodet.

Det er med andre ord umulig å vite om de 16.256 personene faktisk har vist kunnskap om det norske samfunnet, eller om de fikk statsborgerskap uten å dokumentere noen slik kunnskap i det hele tatt. Fritaksvedtakene fattes av kommunene, uten sentral oversikt over praksis.

– Norsk pass er ikke en menneskerett

Wiborg mener tallene viser at praksisen er altfor slapp.

– Regelverket sier at fritak skal praktiseres strengt, men når unntakene blir så omfattende, er det åpenbart at praksisen er for slapp, sier han.

– Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ser behov for noen unntak. Kan du ikke oppfylle kravene til norsk statsborgerskap, skal du ikke få det.

På spørsmål om det ikke bør finnes fritak for personer med alvorlige helsemessige utfordringer, er Wiborg klar:

– Jeg har forståelse for at noen har helsemessige utfordringer og derfor ikke kan oppfylle kravene. Men man kan fint bo i Norge uten å bli norsk statsborger. Norsk pass er ikke en menneskerett.

– Poenget med statsborgerskap er nettopp å sikre at dem som blir norske borgere, faktisk er integrert, kan språket og har grunnleggende kunnskap om Norge. Hvis man deler ut statsborgerskap til folk som ikke oppfyller disse kravene, svekker man hele ordningen.

Vil stramme kraftig inn

Wiborg har sammen med FrP-leder Sylvi Listhaug fremmet et representantforslag i Stortinget om det han beskriver som kraftige innstramminger i statsborgerskapsreglene.

– FrP vil ha minst ti års botid, plettfri vandel, bestått språkprøve på minimum B2-nivå, prøve om grunnleggende norske verdier, troskapsed og krav om selvforsørgelse de siste fem årene, sier Wiborg.

– Det er ingen grunn til at norske myndigheter skal senke kravene igjen og igjen for å få flere gjennom systemet. Tvert imot bør vi stramme inn, fordi statsborgerskap skal henge høyt.

Norge i europatoppen

Tallene kommer samtidig med at Eurostat torsdag publiserte ferske tall for statsborgerskapstildelinger i Europa. I 2024 ble nesten 1,2 millioner personer statsborgere i et EU-land, en økning på 11,6 prosent.

Norge er ikke med i EU-tallene, men egne data viser at landet ligger helt i europatoppen. I 2023 fikk over 6 prosent av alle utenlandske statsborgere bosatt i Norge norsk statsborgerskap. Det var høyere enn alle EU-land med unntak av Sverige.

Til sammenligning var naturaliseringsraten i Danmark bare 0,54 prosent. I perioden 2021 til 2024 ga Norge om lag syv ganger så mange statsborgerskap som Danmark: 145.261 mot 21.242.

Tall for 2025 viser at trenden igjen peker oppover. I fjor ble det innvilget 34.840 norske statsborgerskap, opp fra 27.276 i 2024.

Tre av fire fikk unntak

Ministerens svar viser at det i perioden september 2020 til mars 2026 ble innvilget statsborgerskap til 100.204 personer i alderen 18 til 67 år som hadde krav om å dokumentere bestått statsborgerprøve.

Av disse bestod 32.270 selve statsborgerprøven. Ytterligere 32.027 bestod den tilsvarende samfunnskunnskapsprøven på norsk etter integreringsloven. Til sammen har altså 64.297 bestått en av disse to prøvene.

29.326 dokumenterte kunnskaper gjennom utdanning, enten gjennom karakter i samfunnskunnskap fra grunnskolen eller videregående (26.834), studiepoeng i samfunnsfag på universitets- eller høyskolenivå (703) eller gjennomførte studier på norsk eller samisk (1789).

Deretter kommer de 16.256 som fikk kommunalt fritak, og 1822 som fikk unntak på grunn av helsemessige eller personlige årsaker.

Statsråden presiserer at totalsummen i tabellen (111.701) er høyere enn antallet personer som fikk statsborgerskap (100.204), fordi noen søkere oppfylte vilkårene for flere unntak samtidig.