Sakset/Fra hofta

Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Den nye integreringsloven ble fremlagt fredag. Kunnskapsdepartementet opplyser at det skal stilles tydeligere krav til norskkunnskaper. I stedet for dagens krav om å delta i antall timer med norskundervisning, så blir det en plikt å oppnå et minimumsnivå i norsk. Minimumsnivået er satt til B2 i muntlig kommunikasjon.

Her er et eksempel på leseforståelse på nivå B2.

Og her er et eksempel på A1-A2, som er nivået de fleste innvandrere er på ved avsluttet kurs.

Det skal ikke gis flere timer med norskundervisning for å oppnå B2-nivået. Taket er satt til 300 timer som nå. Det ser heller ikke ut til å ha noen konsekvenser hvis man ikke oppfyller denne plikten til å lære norsk til et B2 nivå.

Fra den nye integreringsloven sakser vi:

Deltagerne i norskopplæringen gjennomfører en avsluttende norskprøve. Det avholdes delprøve i muntlig kommunikasjon, lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig fremstilling. Den førstnevnte delprøven måler muntlige ferdigheter, mens de tre sistnevnte utgjør skriftlig prøve og måler skriftlige ferdigheter. Resultatene måles i: Under A1, A1, A2, B1 og B2. Flertallet av deltagerne (både de med rett og plikt eller bare plikt til opplæring og privatister) oppnådde A2 eller bare lavere på samtlige delprøver i 2019. Per i dag finnes det ikke systematisk kunnskap om hva som er årsaken til at mange deltagere avslutter opplæringen på nivå A2 eller lavere.

Det er et stort sprang fra nivå A2 til B2 som innvandrere nå «plikter» å mestre. Men denne plikten er ikke videreført eller engang nevnt i statsborgerskapsloven:

Ved søknad om statsborgerskap stilles det krav om at søkere har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere som er mellom 18 og 67 år og er omfattet av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav at de har gjennomført den opplæringen de har rett eller plikt til. For alle søkere mellom 18 og 67 år er det i tillegg et krav at de har oppnådd resultat A2 eller høyere på avsluttende prøve i norsk muntlig og har bestått statsborgerprøven eller prøve i samfunnskunnskap på norsk etter introduksjonsloven.

NTB skriver:

– Dette er den største endringen i integreringspolitikken på nesten 20 år, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Rundt 3.500 lærere underviser i norsk etter dagens introduksjonslov. Om lag 53 prosent av disse vil trenge kompetanseheving etter den nye loven.

Melby mener koronakrisen viser at det å bo i Norge og ikke forstå språket, kan by på store utfordringer. Hun peker blant annet på at blant koronasmittede med kjent fødeland, er 25 prosent født utenfor Norge.

– Det er viktig at alle som bor i Norge, har like muligheter til å lykkes, og at de er kapable til å delta og bidra i samfunnet, sier hun.

Slik vi leser den nye integreringsloven så er den ren ønsketenkning uten konsekvenser for innvandrere som av ulike årsaker ikke oppnår norskkunnskaper som er nødvendige for å forsørge seg selv og for å fungere i det norske samfunnet. Og de kan fremdeles bli statsborgere uten å oppnå et høyere nivå av norskkunnskaper.

Så hva var egentlig poenget?

Kjøp Halvor Foslis bok her!