Sakset/Fra hofta

Mens regjeringen får flertall for innskjerping av språkkrav for å innvilge statsborgerskap, mener fylkeslederen i Utdanningsforbundet at det er flaut å være norsk når det stilles utdanningskrav. I flere innvandrermiljøer er språkkunnskapene så svake at de ikke evner å føre en enkel norsk samtale. Foto: Document

Regjeringen får flertall for å skjerpe kravet til norskkunnskaper for å få statsborgerskap. Man skulle tro at utdanningskravet var gledelig for utdanningsledere, men fylkesleder i Utdanningsforbundet Solveig Hals mener forslaget gjør det flaut å være norsk. Språkferdigheter bør ikke være et kriterie for statsborgerskap, mener hun.

Det er Utdanningsnytt som onsdag skriver om at regjeringen får støtte til å skjerpe kravet til norsk muntlig for å oppnå statsborgerskap, og som presenterer Hals’ utdanningsfiendtlige holdning. Det synes smått absurd at en leder for et forbund som skal representere utdanning og kunnskap, aktivt imøtegår at innvandrere skal ha økt kunnskap for å få statsborgerskap.

Hals gir et tydelig bilde på en undervisningssektor som har endret seg fra å være opptatt av kunnskapsformidling til å være mest opptatt av synes synd på og stille lave forventninger til mennesker de møter. Det er en hårreisende holdning at selv ledelsen i Utdanningsforbundet anser utdanning som et onde:

– Det er svært skuffende at regjeringspartiene får støtte til å skjerpe kravet til norsk muntlig til et nivå som for de fleste elever i voksenopplæringen er urealistisk og i tillegg knytte kravet opp mot statsborgerskap. I dag føles det rett og slett flaut å være norsk. Jeg synes faktisk vi er blitt litt fattigere, sier Solveig Hals til Utdanningsnytt om innstillingen fra Kommunal-og forvaltningskomiteen som ble levert tirsdag.

Den ideologiske troen på at mennesker ikke trenger kunnskap, men «omsorg» pakket inn i lave forventninger, er nå manifestert i så stor grad i utdanningssektoren, at det åpenbart er sjokkerende for fylkeslederen at forslaget får stortingsflertall. Flertallet hviler på stemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som sikrer regjeringsflertall i kravet om økt kunnskap for å få innvilget statsborgerskap i Norge. Tiltaket er ment å motvirke utenforskap, men utdanningslederen mener tvert i mot at økt kunnskap vil være en byrde:

– Dette er ikke et tiltak som vil hindre utenforskap. Tvert imot er det et tiltak som vil skape ny utrygghet for dem som allerede er i en vanskelig situasjon etter å ha flyktet fra krig og konflikt. Bare de aller mest ressurssterke vil oppnå nivå B1 innen den tidsrammen myndighetene har satt, sier Hals til Utdanningsnytt.

Reelle flyktninger fra krig og konflikt er oftest interesserte i å fungere i et nytt land. At Hals definerer innvandrere generelt å tilhøre denne gruppen, avslører hennes lave kunnskapsnivå om hvem som utgjør innvandrerbefolkningen.

Den ideologiske interessen for terapi snarere enn kunnskapsformidling i utdanningssektoren er dessverre ikke Hals alene om. Hennes kollega Ann Mari Milo Lorentzen fra sentralstyret i Utdanningsforbundet tok under  høringen i Stortinget i mai 2020  til orde for at kravet til botid i Norge i sju år eller mer og statsborgerskapsprøven bør være tilstrekkelig for å få norsk statsborgerskap.

– Retten til statsborgerskap er en rett alle har, fastslått blant annet i Barnekonvensjonen og Europarådets konvensjon om statsborgerskap, påpekte hun under høringen.

Det framstår således som at Utdanningsforbundets offisielle linje er at utdanning er et onde. De framstår ikke med verken vilje til eller tro på at utlendinger kan tilegne seg ferdigheter som vil gjøre dem bedre i stand til å fungere godt i det norske samfunnet. Det synes som om ønsket om statsborgerskap skal være langt mer tungtveiende enn vurdering av reelt integrerings- og fungeringsønske:

Språkprofessor Cecilie Hamnes skrev i et debattinnlegg i Bergens Tidende:

«Språkkravet vil medføre at mange av dem som ønsker å bli norske statsborgere ikke vil klare det. Regjeringen anerkjenner problemet og forslår unntaksordninger som en løsning på fagmiljøenes bekymringer for denne gruppen.»

Når ble det slik at alle som ønsker statsborgerskap i Norge bør få det, slik at de ikke blir lei seg? Bør såre følelser være et vurderingskriterie for statsborgerskap? Ja, mener også  Curt Rice, rektor på OsloMet – Storbyuniversitetet, som skriver på twitter at han er imot lovendringen.

Kunnskapsdepartementet mener derimot at nye norske statsborgere som hovedregel bør kunne uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner man møter i dagliglivet. Departementet legger til grunn at mange av dem som har opphold etter utlendingsregelverket, vil ha mulighet til å nå nivå B1 i norsk muntlig, gjengir Utdanningsnytt onsdag.

Det skulle bare mangle at man jobber for å forstå og beherske språket i landet man ønsker statsborgerskap i. Det framstår absurd at ledere for utdannings- og kunnskapsinstitusjoner aktivt motarbeider både utdanning og kunnskap, og anser begge deler som en straff. Å få gratis opplæring er tvert i mot et uvurderlig gode. Det er bare synd at venstresiden har glemt det.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!