Innenriks

Arbeiderpartiet trekker seg fra avtalen om å heve kompetansekravene for lærere i barneskolen og ungdomsskolen med tilbakevirkende kraft. Høyre er skuffet over at Ap vingler i nok en sak.

Tirsdag ble det kjent at Ap ikke lenger stiller seg bak kompetansekravene som Stortinget vedtok i 2015 for lærere i norsk, engelsk og matematikk. Da ble det innført krav om 30 studiepoeng for lærere i disse fagene i barneskolen, og 60 studiepoeng i ungdomsskolen. Til sammen berører de nye kravene 33.000 lærere.

Striden har stått om at kravene skulle gjelde samtlige lærere, uansett når de ble utdannet. For tre år siden stemte Arbeiderpartiet sammen med regjeringen, men nå har partiet snudd.

– Arbeiderpartiet vil fjerne den såkalte «avskiltingen» av lærere utdannet før 2014, men styrke andre virkemidler for å sørge for fullt trykk på kompetanseheving i skolen, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen. (NTB)

Høyre er dypt skuffet over at Arbeiderpartiet vingler i nok en sak.

– Jeg er dypt skuffet over at Ap vingler i nok et utdanningspolitisk spørsmål. Den uforutsigbarheten dette betyr for utdanningssektoren, er ikke bra, sier partiets utdanningspolitiske talsperson Kent Gudmundsen til NTB.

Ap gjorde det samme med oktoberbarna.

Utdanningsforbundet jubler. Det har vært rødt i mange år.

– Nå kommer gledestårene! Dette har vi jobbet hardt og lenge for. Jeg har sjelden opplevd en sak som har skapt så sterke følelser i lærerstanden, sier leder Gunn Reidun Tednes-Aaserød i Utdanningsforbundet i Rogaland.

LO, med Skolenes Landsforbund i spissen, mener det er bra at Ap har sett det urimelige i de nye kompetansekravene fikk tilbakevirkende kraft.

– Jeg er glad for at Arbeiderpartiet endelig tar til fornuft, sier forbundsleder Anne Finborud. (NTB)

Om det er fornuft kan diskuteres. Kanskje heller egeninteresse? Skolen sliter med synkende prestasjonsnivå. Da må man begynne med de som står bak kateteret. Når lærerne får ti år på seg til å heve kompetansen er det ikke noe mer enn andre yrker.

Gudmundsen i Høyre mener på sin side at Arbeiderpartiet svikter barna ved ikke å stille krav til faglig fordypning for lærere. Han viser til at det ikke er uvanlig å fylle på kompetansen i andre yrkesgrupper.

– Hvorfor skulle det være annerledes for lærere, spør Gudmundsen, som påpeker at lærerne har fått ti år på seg og at satsingen på videreutdanning av lærere er tredoblet.

– Det er ingen tvil om dette er mulig å få til innen 2025, sier han. (NTB)

Hvilke interesser tenker de røde på når de mener det er en fagforeningsak å motsette seg kompetanseheving? Det vitner om et bakstreversk syn. Skolen har vært plaget av at man senker kravene til gode karakterer. Til slutt er vitnemål og karakterer verdiløse for de sier ingenting om hva eleven kan. Derfor vil regjeringen øke kompetansen.

SV får dette til å høres ut som en kamp mot noe urimelig.

SV har inne et forslag på Stortinget om å endre loven slik at de nye kompetansekravene ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Forslaget skal være ferdig behandlet 1. februar.

– Ap har endelig snudd, konstaterer fungerende parlamentarisk leder Kari Elisabeth Kaski overfor NTB.

Hvis de røde tror at dette er en linje som vil gi en bedre skole har de misforstått.

Nå er det Hareide som avgjør om det er de røde eller de blå som får flertall. Hareide har egentlig forpliktet seg på å støtte de blå. Men han er splittet: Hjertet tilhører de røde og hodet de blå.

Opposisjonen på Stortinget er avhengig av KrF for å få flertall for kursendringen. Men det kan imidlertid bli vanskelig, for selv om KrF i prinsippet er enig med Ap om at avskilting er en dårlig idé, er de bundet av en avtale med regjeringspartiene.

– Da vi inngikk budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre om innføring av lærernorm fra høsten 2018, var aksept av kompetansekravets tilbakevirkende kraft en del av avtalen. Vi må forholde oss til inngått avtale. Men vi har ikke endret vårt syn på sakens realiteter, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans-Fredrik Grøvan til Utdanningsnytt.  (NTB)