Den nye innstramningen for familieinnvandring selges som streng. Men asylsøkere eller flyktninger blir knapt berørt. Fordi de får unntak.

Stortingsflertallet skrur opp underholdskravet for familieinnvandring til 4 G, som er over 520.000 kroner. Men UDIs egne tall fra 2019 til 2024 viser at de største innvandringsgruppene knapt blir berørt, fordi unntaket for flyktninger blir stående.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti sikret onsdag flertall i Stortinget for å heve underholdskravet ved familiegjenforening fra 3,2 til 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Med dagens grunnbeløp betyr det at referansepersonen i Norge må tjene 520.000 kroner i året for å hente familie til landet. Etter Folketrygdens årlige justering 1. mai 2026 lander beløpet på rundt 546.000 kroner.

I den politiske retorikken selges vedtaket inn som en kraftig innstramming. Realiteten i regelverket og statistikken forteller en annen historie.

Unntaket som ingen rører

Underholdskravet gjelder ikke for ektefelle, samboer eller barn av en flyktning, dersom familien var etablert før referansepersonen kom til Norge, søknaden er registrert innen seks måneder etter beskyttelsesvedtaket, og søkeren møter personlig ved et søknadssenter innen ett år. Dette unntaket er hjemlet i utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a.

Nettopp dette unntaket beholder flertallet. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne unntaket, men får ikke flertall fordi KrF stemmer imot. Til NRK uttaler KrFs Jonas Andersen Sayed at å tvinge familier til å leve separat i fire år «selv om du har god nok inntekt og uten unntak» er urimelig.

Resultatet er at innstrammingen kun virker på dem som ikke var omfattet av unntaket fra før.

Tallene 2019-2024

UDIs tabell over førstegangs familieinnvandringstillatelser etter referansepersonens oppholdsgrunnlag viser at en vesentlig andel av sakene vil ikke bli rammet av en heving fra 3,2 G til 4 G. Tallene gjelder tredjelandsborgere utenfor EU/EØS:

Andelen av familieinnvandringen der referansepersonen har flukt-status har altså økt jevnt – fra 12 prosent i 2019 til 18 prosent i 2024. Disse er som hovedregel unntatt underholdskravet.

Andelen av familieinnvandringen der referansepersonen har flukt-status har altså økt jevnt – fra 12 prosent i 2019 til 18 prosent i 2024. Disse er som hovedregel unntatt underholdskravet.

Opprinnelseslandet avslører bløffen

Bryter man ned 2024-tallene på søkerens statsborgerskap, blir bildet enda tydeligere. I de gruppene som dominerer den politiske debatten om familieinnvandring, går det aller meste av sakene via flukt-sporet:

Tendensen er konsistent over tid. For syrerne har flukt-andelen økt fra 63 prosent i 2019 (596 av 945) til 72 prosent i 2023 (875 av 1.218) og 82 prosent i 2024. Innstrammingen får altså stadig mindre å si for den største enkeltgruppen.

Det var KrF som sikret flertall for innstramningen. NRK stiller spørsmål til stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed. Han sier følgende til NRK:

– Vi mener det er en innstramming. Inntektsgrensen gjelder for alle, og så vil det være særlige tilfeller der det er viktig at det fortsatt er en unntaktsbestemmelse, sier Jonas Andersen Sayed.

Han støtter ikke forslag fra Frp som vil kreve at personer må ha jobbet i Norge i minst fire år.

– Vi støtter ikke forslaget om at referansepersoner må ha jobbet i Norge i minst fire år. Å tvinge alle familier som søker gjenforening og etablering til å leve separat i fire år selv om du har god nok inntekt og uten unntak er urimelig, sier han til NRK.

Hvem rammer det egentlig?

På den andre siden av tabellen finner man landene der flukt-unntaket nesten ikke brukes. Dette er gruppene som faktisk må forholde seg til de nye 520.000 kronene:

Dette er arbeidsinnvandrere, norske menn som henter ektefelle fra Thailand eller Filippinene, og pakistanske og indiske familier i Norge som henter ektefelle fra opprinnelseslandet. Disse gruppene er ikke det politikerne snakker om når de markedsfører innstrammingen som et tiltak mot ukontrollert innvandring.

UDIs analyser av sekundærinnvandring fra perioden 2004–2015 viser at hver person som fikk opphold etter asylsøknad i snitt utløste 0,6 familieinnvandringstillatelser de første elleve årene.

For overføringsflyktninger var tallet 0,2. SSBs nyere tall viser at for somaliske, irakiske og statsløse flyktninger har det kommet henholdsvis 87, 75 og 65 familieinnvandrere per 100 flyktning. Disse strømmene fortsetter også etter dagens vedtak, fordi unntaket beholdes.

I 2023 fikk 1.218 syrere positivt vedtak om familieinnvandring til Norge. Til Danmark var tallet 217. Forskjellen ligger ikke i inntektskravet – Danmark stiller også høye økonomiske krav – men i tilknytningskrav, vandelskrav og strenge regler for henteekteskap. Det norske flertallet rører ikke disse instrumentene.

Stortingsflertallet hever inntektskravet med drøyt 130.000 kroner og kaller det innstramming. Effekten på de gruppene som dominerer den politiske debatten – syrere, afghanere, eritreere – blir marginal, fordi de fortsatt slipper unna gjennom unntaket.

Det er den norske mannen med thailandsk forlovede og briten som henter kona til Norge som må oppfylle kravet.

Om lag 18 prosent av all familieinnvandring i 2024 gikk via flukt-sporet. Av nye syriske familieinnvandrere var 82 prosent unntatt. Disse tallene endres ikke av en heving til 4 G.