Etter nye tall som viser at innvandringen til Norge skyter fart, kommer statsminister Jonas Gahr Støre med et nytt forslag som ifølge ham selv skal gjøre det enklere å sende ut kriminelle utlendinger. Men det er et stort «hvis» med hele forslaget.

På Arbeiderpartiets landsstyremøte annonserte partileder og statsminister Jonas Gahr Støre at regjeringen i dag vil sende ut et forslag på høring. Forslaget vil ifølge ham:

– Utvide adgangen til å utvise utlendinger som ikke er straffet, men hvor det er grunn til å frykte at de vil begå kriminalitet her i Norge. Da skal de ikke være her. Da skal de sendes ut, sa han fra talerstolen.

I pressemeldingen fra regjeringen står det følgende:

«Reglene som nå foreslås, vil blant annet kunne anvendes når politiet sitter på konkrete bevis som gjør det sannsynlig at en utlending har til hensikt å utføre straffbare handlinger som kan føre til fengsel, for eksempel tyverier, vold eller narkotikasalg. UDI skal da kunne utvise utlendingen og ilegge et innreiseforbud, og ikke bare bortvise, slik det er adgang til i dag.»

Document undersøkte høringsnotatet sendt ut av regjeringen nøye, for å se hvordan det påvirker myndighetenes regelverk.

Med dagens regelverk kan norske myndigheter bortvise utlendinger de frykter vil begå kriminalitet, men de kan ikke utvise dem (ilegge dem innreiseforbud), med mindre de allerede er straffedømt.

Det nye forslaget gir Utlendingsdirektoratet (UDI) makt til å kunne utvise og gi innreiseforbud basert på det som forslaget formulerer som «konkrete holdepunkter» for at utlendingen vil begå lovbrudd, eller at vedkommende utgjør en «alvorlig trussel mot offentlig orden eller sikkerhet».

Det er imidlertid én stor hake ved hele forslaget.

Det gjelder kun for turister, folk på visumopphold og utlendinger som har oppholdstillatelse i et annet Schengen-land og kun kan være i Norge inntil 90 dager lovlig.

Det gjelder ikke for utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse. I SSBs statistikk omtales de som «ikke-bosatte». Med andre ord personer som oppholder seg i landet, men ikke bor her.

Ifølge SSBs tall for 2020–2023 sto ikke-bosatte personer for drøyt 7 prosent av alle siktelser i Norge. Når det gjelder grovt tyveri fra person, står de for hele 60 prosent av siktelsene, og en tredjedel av alle nyinnsettelser i varetekt i perioden 2016–2020.

I tillegg er det høyere terskel for EØS-borgere og familiemedlemmer av EØS-borgere. I unionsborgerdirektivet kreves det at utlendingen må utgjøre en «virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn».

I departementets gjennomgang står det at de eneste som er aktuelle her, er EØS-borgere med «helt kortvarig opphold», som de eneste som kan utvises uten straffedom.

For eksempel vil svenske statsborgere som er tilknyttet kriminelle gjengnettverk som opererer i Norge, ikke bli vesentlig enklere å utvise basert på høringsnotatet fra regjeringen.

Departementet viser til at både Danmark, Finland og Sverige allerede har regler som går lenger enn forslaget til regjeringen.