For dem av oss som oppholder seg størsteparten av året utenfor Norge, faller det ikke så naturlig å skru på radioen for å høre morgennyhetene på NRK, noe som i lang tid har vært et slags morgenritual for mange nordmenn.

Men det har egentlig ikke mest å gjøre med den geografiske avstanden, det er snarere den mentale. For følelsen av å bli utsatt for en psykologisk operasjon (psyop) for propagandaformål har sjelden vært til å komme utenom ved eksponering for NRK de siste tiårene – og da fremfor alt i løpet av Trump-epoken.

Man kan begynne å høre på et nyhets- eller debattinnslag om ett eller annet aktuelt tema, og faktisk få kjennskap til noe man ikke visste om fra før. Men det tar sjelden mange sekundene før det manifesterer seg en følelse av at det er noe man ikke blir fortalt. Er alle sider ved en sak egentlig belyst? Er det ikke noe av bakgrunnen eller de relevante faktaene som glimrer med sitt fravær? Vet vi egentlig nok om dem som blir brukt som autoriteter? Skjer det siling av publikum som intervjues? Er tonefall eller bruk av pluss- og minus-ord politisk ladet?

Som oftest resulterer forsøk på å besvare slike spørsmål i en erkjennelse av at NRK forsøker å pådytte sitt publikum oppfatninger som samsvarer med helt bestemte politiske ideer. Når denne erkjennelsen gjør seg gjeldende gang på gang, blir det å eksponere seg for NRK nærmest en plage. Man slår på et program og merker nesten straks at huet begynner å fylles av tåke, og for å unngå at det skal bli fullstendig tåkelagt, skrur man av igjen, nærmest i selvforsvar.

Nyhetsmorgen pumper gjerne denne tåken inn i de stakkars hodene på mange morgenfugler i Norge, og denne dagen var ikke noe unntak. I et av innslagene, som man finner etter 01:45:50 her, er temaet at Vinmonopolet fra 1. januar har krevd at all vin uten bobler som koster mindre enn 250 kroner, skal tappes på lette flasker, hvilket er ensbetydende med at mye av denne vinen vil bli solgt i plastflasker.

Hvorfor er det kommet et slikt krav? Fordi Vinmonopolet vil slippe ut mindre klimagasser og kan oppnå det ved å erstatte glassflasker med plastflasker, som veier mindre og dermed forårsaker lavere klimagassutslipp under transport. På denne måten går Polets CO₂-utslipp ned med ti prosent. Hurra, liksom.

Siden alle livets aktiviteter normalt er forbundet med CO₂-utslipp, er klimafanatismen – som nå også er norsk lov – uunngåelig en svært livsfiendtlig ideologi som trenger seg inn på alle livets områder, litt som islam eller kulturrevolusjonen i Kina. Det var jo uunngåelig at den grønne døden også ville innhente vinen.

Men det perspektivet får du naturligvis ikke hos NRK. Til Nyhetsmorgen er det FrPs stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen som uttaler seg først om saken. Sivertsen omtaler tiltaket som woke og symbolsk klimapolitikk som ødelegger vinopplevelsen, og antyder at utslippskutt bør skje på andre måter.

Deretter gis ordet til én ansatt og tre kunder ved et pol i Stavanger, og alle fire er i bunn og grunn positive til plastflasker. I den grad det tas forbehold, kommer det i skyggen av hensynet til klimaet eller miljøet, som alle tenker er viktigst.

Ordet går så til klimaminister Andreas Bjelland Eriksen, som avfeier Sivertsen med at FrP egentlig er imot alle klimakutt (gid det var så vel).

Endelig gis ordet til et panel på tre personer i NRK-studio som enstemmig avfeier at vin på plastflasker er woke. Igjen er det hensynet til klimaet som gis forrang, i den grad diskusjonen ikke går over til å handle om øl i stedet.

Om man skal holde vareopptelling over stemmene her, blir det jo åtte mot én. Inntrykket mange lyttere må sitte igjen med, blir uunngåelig at det er FrP-Sivertsen som er dagens dust.

Men for NRK er det en bra dag på jobben. Igjen har de bidratt til at nordmennene holdes mentalt innestengt i en pottetett klimaideologisk osteklokke.

Ikke bare streifer det aldri NRK at klimapolitikk er noe som de færreste av planetens land driver med, eller at de fleste av disse landene ligger i Europa – planetens for tiden dummeste verdensdel. De registrerer heller ikke at klimapolitikken nå gir mange politikere og næringslivsledere rundt omkring i Europa kalde føtter. Er målet at Norge skal forbli det dummeste landet, mens det skjer oppvåkning andre steder i vår verdensdel?

Men selv om vi skulle se bort fra at mesteparten av verden nå gir blanke blaffen i klimapolitikk, sånn at de som fortsetter med det, ikke bedriver annet enn selvskading, unnlater NRK å gå relevante problemstillinger etter i sømmene.

Det blir for eksempel sagt at plastflasker ikke er noe problem. Vinen smaker like godt. For mange gjør den sikkert dét, dog ikke for alle. Men hvorfor i all verden er det ingen som blir betenkt over økt bruk av plast?

Når drikkevarer tradisjonelt har vært solgt på glass snarere enn plast, er det jo fordi glasset har bedre egenskaper. Plast reagerer for eksempel lettere kjemisk med væsken den rommer enn hva glass gjør. I andre sammenhenger får vi høre at mikroplast i mat og drikke kan være skadelig. Hvorfor aksepterer man uten videre at det ikke er noe problem her?

Kanskje fordi det bare gjelder subben som kjøper vin til under 250 kroner flasken? Hvem bryr seg om helsen til the deplorables? Er ikke de bare noen rasister som kan gå hen og dø uansett?

Litt mer informasjon får man av å lese saken hos NRK Rogaland som ligger til grunn for Nyhetsmorgens innslag. Vi får vite at polet har en egen «fagansvarlig for klima og miljø» ved navn Rolf Erling Eriksen. Han har jobbet lenge for å redusere polets «klimaavtrykk».

På nettstedet til stiftelsen Miljøfyrtårn, som tilbyr EU-godkjent miljøsertifisering i Norge (you can’t make this up), kan man lese et intervju med Eriksen fra desember 2020 der han – som en av polets «åtte interne miljøhelter» – målbærer ambisjoner om å «gjøre vinverden mer bærekraftig». Året før arbeidet Eriksen i Emballasjeforeningen. Man tar seg i å lure på om han egentlig er noen autoritet på kvaliteten til viner, slik han fremstår i NRK Rogalands sak.

Sett fra et rent emballasjeteknisk synspunkt som ikke synes det er så nøye med innholdet, er kanskje plast mer fornuftig enn glass. Men hvorfor ta så lett på en tradisjon for glassflasker som går mange hundre år tilbake? Om vi tar med amforaer av keramikk og tønner av tre, snakker vi om mange tusen år.

For klimareligionen er dét noe av poenget. For den er i bunn og grunn antivestlig og hater dermed også Vestens historie. Så alt som kan bidra til å kutte båndene til fortiden, og aller helst utslette minnene om den, er en del av det vestlige sonofferet for sin kolossale klimasynd. Den samme innstillingen forklarer hvorfor man skal gi avkall på den lille følelsen av luksus som glassflasken gir. Du skal lide. Selv den minste luksus er ikke for deg.

Sivertsen ser at klimaideologi er en del av et beist som omfatter flere skadelige ideer, men får ikke gjort så mye annet enn bare å kalle det woke. Det holder ikke.

Stilt overfor denne psykosen, som folk en dag vil se tilbake på med undring, nytter det ikke å gjøre som FrP og si at – jo da, klimakutt er fine greier, bare ikke her. Partiet må snart gå til frontalangrep på hele premisset om at vi bør etterstrebe klimakutt, før denne fanatiske grønne kommunismens fortropper gjør ende på samfunnet.

Nok er nok. Erklær grønne khmer krig. Og måtte kundene vende plastflaskene ryggen når NRK ikke ser på.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.