Kanadiere er sjokkerte: Canada er nå fattigere enn delstaten Alabama i USA. Dette er resultatet av årevis med sosialdemokrati, woke og masseinnvandring.

På sosiale medier reagerer kanadiere med vantro. En vanlig overskrift er: «Ut av det blå ble Canada plutselig fattigere enn Alabama. Hvordan er det mulig?»

Andre vestlige land bør ta dette som en tydelig advarsel, men trolig vil sosialdemokratiet fortsatt ha stor støtte i land som Norge og Sverige, som tydeligvis aldri får nok av økonomiske, sosiale og sikkerhetsmessige katastrofer.

Alabama, Canada og Norge

Tommy Battle er fem ganger gjenvalgt som borgermester i Huntsville, Alabama. Battle er født i delstaten, i byen Birmingham, og utdannet ved delstatsuniversitetet i Tuscaloosa.

I 18 år har Battle forsøkt å distansere byen sin fra Alabamas ubehagelige stereotyper. For Alabama er kjent som en av USAs fattigste og mest tilbakestående delstater.

Men dette er i ferd med å endre seg. Samtidig fortsetter forfallet av Canada, som startet for fullt da «black face» Justin Trudeau tok over makten i USAs naboland i 2015, og innførte åpne grenser og woke i Pride-sokker, når han ikke var opptatt med å knele for Black Lives Matter.

Så kom tyranniet under covid. Folk i Canada er sjokkerte over rapportene som er publisert i Globe and Mail.

Justin Trudeau forvandler demokratiske Canada til en ren dystopi

Trudeau er selvsagt populær blant norske politikere, som beveger vårt land i samme retning, etter samme oppskrift. Og velgerne, både i Norge og Canada, ser ikke ut til å lære av sine egne feilgrep.

Før Trudeau tok over i 2015, var Canada i en positiv utvikling. Den konservative statsministeren Stephen J. Harper reduserte skattene, inngikk flere handelsavtaler, blant annet med EU, førte en «tough-on-crime»-politikk og skapte økonomisk vekst.

Harper innførte en streng innvandringspolitikk, hvor landsbyer og småsteder kunne ta inn så mange innvandrere de ønsket, men for egen regning. Motivasjonen for å få nykommerne ut i arbeid og inn i lokalmiljøet, var stor.

Samtidig var grensene så å si åpne for arbeidsinnvandrere med godt rykte, som for eksempel sykepleiere fra Filippinene, siden helsevesenet hadde stor personellmangel.

Så tok Trudeau over i 2015 og snudde opp ned på alt. Det aller verste er at kanadiere etter katastrofene med Trudeau nok en gang valgte en sosialdemokrat, Mark Carney, til å styre landet, akkurat som nordmenn gjenvalgte katastrofen Jonas Gahr Støre, hovedsakelig fordi Jens Stoltenberg plutselig var tilgjengelig igjen.

Huntsville opplever en helt annen utvikling. Byen er hjemmet til Saturn-rakettprogrammet som tok opp kampen mot Sovjetunionens Sputnik, og huser det nest største bioteknologiske forskningssenteret i USA. Huntsville har tiltrukket seg store investeringer i høyteknologisk produksjon, som Blue Origins rakettmotorfabrikk.

Men ryktene om Alabama lever videre. Delstaten oppfattes som tilbakestående og full av bibelpredikanter og fanatikere.

Når lokale selskaper prøver å rekruttere fra andre steder, sier ordfører Battle at de nyansatte ofte får samme reaksjon når de forteller det til ektefellene sine: «Huntsville?» Med ett spørsmålstegn. Så sier de: «Alabama???» Med tre spørsmålstegn.»

Oversettelse: Tuller du med meg?

I desember var det Huntsville som lo sist. Eli Lilly & Co. ønsket å bygge et produksjonsanlegg til 6 milliarder dollar som ville skape 3000 arbeidsplasser i byggebransjen og sysselsette 450 ingeniører, forskere, laboratorieteknikere og driftspersonell.

Mange steder i USA siklet på denne storsatsningen, men Huntsville var blant vinnerne, og blir scenen for et av fire nye slike anlegg i USA.

Det er delstatens største private industriinvestering noensinne, og det personifiserer slagordet som borgermesteren har forkynt: «Huntsville: et smart sted.»

Kanadiere har alltid sett på Alabama som en liten delstat som er fattig som en kirkerotte. Folk later til å overse at Alabama, og særlig byene Montgomery og Birmingham, var sentrum for borgerrettighetsbevegelsen.

I 1963, da Martin Luther King Jr. skrev sitt «Brev fra Birmingham-fengselet», kalte han Birmingham «sannsynligvis den mest gjennomgående segregerte byen i USA».

Men da den kanadiske økonomen Trevor Tombe og Det internasjonale pengefondet regnet på tallene for 2023 og 2024, konkluderte de med at Canada faktisk hadde blitt fattigere enn Alabama.

Også i Norge er økonomien skakkjørt, siden energikrisen og klimahysteriet lammer den økonomiske veksten. Det skyhøye skattenivået jaget milliardærer ut av landet, og det foregår nå en bevegelse blant middelklassen.

Norge har i flere år opplevd en netto utvandring til Polen. Polakker reiser hjem til en økonomi i vekst, i et trygt land som ikke er ødelagt av masseinnvandring. Riktignok er lønnsnivået lavere, men det samme gjelder kostnadene.

Summen er at en dyktig polsk arbeider har det like godt økonomisk i hjemlandet som i Norge, og langt tryggere. Polakker kan se på fremtiden med optimisme. Nordmenn: Not so Much.

Stadig flere polakker reiser hjem

Det samme kan man si om Canada, hvor storbyene flyter over av hjemløse, innvandrere og narkomane. Kriminaliteten øker, utryggheten vokser, og økonomien forfaller.

OL som symbol

OL, som nylig er avsluttet, er et symbol. At USA slo Canada i både dame- og herrefinalen i ishockey, er en nasjonal skam for Canada og en enorm triumf for USA.

Det er det første OL-gullet for herrelaget i ishockey siden 1980, da et lag som besto av amatører og studenter slo selveste Sovjetunionen, kanskje tidenes beste ishockeylag, i finalen i OL i Lake Placid. Det som ble kalt Miracle on Ice er kanskje USAs mest sjokkerende idrettsprestasjon gjennom historien.

Noen korte klipp fra de to hendelsene, kun skilt med 46 år.

Totalt sett tok USA 12 gull og 33 medaljer til sammen i OL og ble kun slått av Norge, med sine 18 gull og hele 41 medaljer. Canada måtte nøye seg med 5 gull og 21 medaljer totalt, og havnet helt nede på 11. plass på rangeringen av land.

Norge var suverene i OL og har kvalifisert seg til fotball-VM for første gang på 28 år. Mesterskapet avholdes interessant nok i USA, Canada og Mexico. Men suksess i idrett skygger ikke for de enorme og selvpåførte økonomiske problemene norske borgere utsettes for.

Norges opprinnelige befolkning blir stadig fattigere, og det går fort. Nordmenn opplever plutselig at de har dårlig råd selv i Syden, siden verdien på den norske krona har vært i fritt fall. Ingen i den såkalte ledelsen ser ut til å ha andre planer enn mer av det samme.

Staten blir selvsagt stadig rikere, blant annet ved å flå befolkningen og bedriftene med historisk høye priser på energi, som også påvirker alle andre priser. Vi lever som skatteslaver, og tiden da én lønn kunne forsørge en hel familie, er over – det er  kun minner fra barndommen for noen av oss.

All vekst i BNP skyldes økte kostnader, på grunn av en stat som eser ut og en innvandring helt ute av kontroll.

Oljefondet vokser, men overskuddet brukes til å redde staten fra flere hundre milliarder i underskudd på fastlandet, og det som er til overs, brukes opp på Hamas, bistand, klimagalskap og innvandring.

Drømmen om EU og frykten for Russland

Siden politikerne ser ut til å mene at forfallet går for sakte, vil et flertall på Stortinget melde Norge inn i EU, som beveger seg i samme retning. Helst skal dette skje uten en forstyrrende folkeavstemning.

Enorme summer pøses inn i Ukraina, og Norge er som alltid best i klassen. Samtidig har vi tatt imot opp mot 100.000 ukrainske flyktninger, og kostnadene er enorme. Nå mangler det bare en krig mot Russland. Canada har selvsagt stilt seg på EUs side.

Ukrainske flyktninger får nesten like mye i lønn av staten som en norsk arbeider

Man kan gjerne mene at Ukraina fortjener all den støtte de kan få. Men ingen har egentlig spurt befolkningen. Hvor mye hadde enkeltmennesker i Norge gitt til bistand, Ukraina, klimatiltak og innvandring hvis de kunne velge selv?

Tror man at en vanlig norsk familie hadde valgt å dele ut mange hundre tusen kroner av egne midler?

Men egne valg bryter med sosialdemokratiets prinsipper. For de vet jo best. Barth Eide, Vestre, Støre og resten av gjengen tar avgjørelsene. Selv får vi nøye oss med å betale regningen, og passe nøye på hva vi skriver på sosiale medier.

Nei, jeg kommer aldri til å beklage for å sette hunder foran sharia

For myndighetene i Europa har forkastet både ytringsfriheten og frie livsvalg. Canada, som sjokkerte verden med sin opptreden under covid-perioden, er minst like ille.

Truckerne i Canada ble et internasjonalt symbol på sosialdemokratisk undertrykkelse og medisinsk hysteri under den såkalte pandemien.

Truckerne konsoliderer stillingen i Canada. Makten aner uråd

I Canada har de tross alt konservative alternativer, men velgerne ville ikke ha dem. I Norge er konservatismen i rikspolitikken nærmest død. FrP ligger vel nærmest, men selv ikke FrP kan vel kalles et konservativt parti.

Høyre ligger milevis unna, og såkalt borgerlige partier som Venstre kan like gjerne bytte side, slik som Senterpartiet har gjort. Et lyspunkt er, merkelig nok, KrF.

Det er vanskelig å være optimist i Norge, og det samme gjelder for dem som bor i Canada. Men motløshet hjelper ikke, så derfor må man forsøke å beholde håpet, selv om det kan være vanskelig.

Kanskje det er ungdommen som kan redde oss? Det er flaut for oss voksne nordmenn at ungdommen må hjelpe oss, når det motsatte burde være spilleregelen.

I det minste må vi som er litt eldre, støtte ungdommen så godt vi bare kan.

For det er de som må leve med arven etter vårt svik.