Erling Marthinsen 
Etter Donald Trumps valgseier begynte kanadiske myndigheter å løpe om kapp for å gjenoppbygge «Team Canada».
I front av den tverrpolitiske gruppen sto statsminister Justin Trudeau. Selv om hans avgang skaper glede hos mange kanadiere, skaper det også en forvirrende situasjon i forholdet mellom Canada og Trumps USA.
Trump har truet med en straffetoll på 25 prosent hvis ikke Canada får kontroll over sin grense mot USA, hvor mengder av dødelig fentanyl og uønskede illegale migranter flommer inn i USA.
Men nå i dag har Team Canada et problem: Det er lederløst, skriver Wall Street Journal. Hvis Trump innfører straffetollen han truer med, vil det lamme økonomien til naboen i nord.
Trudeaus avgang, og beslutningen om å utsette valget i minst noen måneder, til partiet hans har valgt en ny leder, etterlater Canada uten noen gjenkjennelig plan for å imøtegå Trumps trusler om 25 prosent toll på alle varer eller hans planer om en amerikansk overtakelse av nabolandet i nord ved hjelp av «økonomisk makt».
Den enhetlige fronten som Canada presenterte for Trump i hans første periode, er splittet og distrahert.
– Vi vet ikke hvem som snakker for Canada i dag, sier Goldy Hyder, president i Business Council of Canada, en gruppe som representerer toppsjefene i store kanadiske selskaper.
Allerede før Trudeaus kunngjøring ble Trudeau utsatt for kritikk for å være dårlig forberedt på en handelskamp med Trump. Chrystia Freeland trakk seg som visestatsminister og finansminister på grunn av disse bekymringene.
Men selv en svekket og upopulær Trudeau utgjorde i det minste en slags motstand mot Trump. Nå mener politiske analytikere at Trump har en mulighet til å gå enda hardere til verks mot Canada i handelsspørsmål og andre saker, eksempelvis militærutgifter.
– Det er ikke ideelt, sier David MacNaughton, den tidligere kanadiske ambassadøren til USA, som var med på å reforhandle den nordamerikanske frihandelsavtalen under Trumps første periode.
– Trump er en person som, når han oppdager en svakhet, prøver å utnytte sin fordel. Det kommer til å bli en dyrehage de neste to-tre månedene.
Trump øker innsatsen og oppfordrer Canada til å bli den 51. staten i USA.
– Canada og USA, det ville virkelig være noe, sa Trump.
Han foreslo at landene burde kvitte seg med ‘den kunstig opptrukne linjen’ mellom de to for å øke den nasjonale sikkerheten og redusere det han kalte USAs pågående subsidiering av Canadas økonomi.
– De burde være en delstat.
Trudeau var totalt avvisende i en kommentar på X:
– Det er ikke en snøballs sjanse i helvete for at Canada vil bli en del av USA. Arbeidstakere og lokalsamfunn i begge våre land drar nytte av å være hverandres største handels- og sikkerhetspartnere.
Trudeau blir sittende til Det liberale partiet utpeker hans etterfølger. En kanadisk regjeringstjenestemann sier at den avtroppende statsministeren ville bruke sin myndighet til å innføre mottiltak mot USA hvis Trump innfører toll på kanadisk import, noe som ser stadig mer sannsynlig ut.
Men med kun 22 prosents oppslutning på meningsmålingene, og med interne konflikter i sitt eget parti, er Trudeau i en ekstremt svekket situasjon. Dessuten vil en eventuell ny leder for Det liberale partiet sannsynligvis bli stilt overfor et mistillitsvotum nesten umiddelbart. Dette vil kunne utløse nyvalg allerede til våren.
Lederen for Canadas konservative parti, Pierre Poilievre, skrev også på X på tirsdag: «Canada vil aldri bli den 51. staten. Punktum.»
Canadas myndigheter forsøker å forklare Washington hvor tett integrert den kanadiske økonomien er med USAs økonomi, akkurat som de gjorde i 2018, da Trump innførte toll på blant annet aluminium.
Canada er USAs nest største handelspartner etter Mexico. Særlig bilprodusentene har sammenflettede leverandørkjeder i USA, Canada og Mexico som vil bli forstyrret av Trumps nye tollsatser.
Den påtroppende presidenten sa at USA kunne klare seg hvis de mistet tilgangen til kanadiske forsyninger, til og med olje, gass og trelast.
– Vi trenger ikke noe av det de har, sa Trump.
Trump ønsker å flytte disse arbeidsplassene hjem til USA, og er fast bestemt på å prioritere amerikanske arbeidere. Han sa at han ville foretrekke at amerikanske selskaper produserte alle bilene sine i Detroit i stedet for i Canada.
Dog er det en konflikt internt mellom Musk, Trump og MAGA-bevegelsen når det gjelder legal immigrasjon av kvalifiserte arbeidere i forbindelse med det såkalte H-1B-visumet, som gjør det mulig for høyt utdannede innvandrere å jobbe i USA i opptil seks år.
Trump har valgt Musks side i denne saken, men det murres i rekkene av MAGA-influensere som Steve Bannon og Laura Loomer. Mange lojale MAGA-tilhengere mener utenlandske arbeidere, særlig fra India, ødelegger for amerikanske ingeniører og presser ned lønningene.
Dette kan være bravado fra Trumps side, skriver WSJ. Men selv utsiktene til å miste den tollfrie tilgangen til det amerikanske markedet, bekymrer næringslivsledere i Canada, som forstår hvor knusende en slik toll vil være for deres selskaper spesielt og Canadas økonomi generelt. En lignende form av gryende panikk er også tydelig i Europa.
Med Trudeau lammet sa Hyder, president i Business Council of Canada, at det ville være opp til lederne for kanadiske selskaper, fagbevegelsen og provinsregjeringene å fylle ledervakuumet.
Mange frykter at mangelen på lederskap i Canada vil gjøre de første månedene av Trumps periode vanskelige for kanadiske forhandlere. Samtidig ser den tidligere ambassadøren muligheter i en slik situasjon.
– Ingenting vil forene kanadiere mer på kort sikt enn at en amerikaner prøver å dytte dem rundt, sier MacNaughton.
Det låter dog litt vel optimistisk. Økonomiske kriser og økende fattigdom er ikke den beste måten å skape samhold på. Fagbevegelsen og delstatenes myndigheter har neppe særlig innflytelse på Donald Trump.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
