Giuliano Da Empoli er en 52 år gammel smart italiensk intellektuell som underviser i politisk propaganda ved Sciences Po i Paris. Han har vært rådgiver for den italienske statsminister Matteo Renzi og således sett maskineriet i politikken fra innsiden. Han er belest og intelligent.

Han brukte sine kunnskaper til å skrive en fiksjon om livet på innsiden av Kreml: «Trollmannen fra Kreml», som nå er blitt film. Begge bøkene er utkommet på norsk, svensk, dansk, tysk, fransk og engelsk. Empoli er m.a.o. en suksessrik forfatter.

Grunnen er at han behandler samtiden som en kriminalroman. Noe har skjedd med vår tid som er uforklarlig, og Empoli har én eller flere forklaringer: Vi lever i en ny epoke. Den har en parallell i renessansen, da fyrster som Borgiaene skapte seg rikdommer, finansierte kunst og maksimaliserte personligheten. De var grenseløse og lot omgivelsene få merke det. De laget sine egne lover og grenser.

Empoli mener at Trump er symbolet på denne forandringen. Med seg har han tech-gigantene og deres operatører: Zuckerberg, Musk og Bezos.

Karakteristikken av Trump er banal. Empoli later som om vi levde i en regelbasert orden før Trump dukket opp. At Empoli kan selge en slik billig versjon, vitner enten om kynisme og undervurdering av leserne eller feighet: Han tør ikke henge bjella på katten.

Han idylliserer endog Davos/WEF og Klaus Schwab. Hvis det er noe som innvarsler en ny epoke, så er det Davos som sentrum for en globalistisk elite. Empoli bruker ikke ordet.

Han kaller Davos-folket for teknokrater som sto for kompetent forvaltning, i motsetning til Musk og Zuckerberg, som skaper «ravage», som smadrer ting. Han overser at denne globalistiske eliten har et mål om å underlegge hele kloden et system der folkene er deres tjenere. Irske, nederlandske, franske og tyske bønder protesterer mot handelsavtalen med Latin-Amerika, Mercosur, fordi den vil oversvømme markedet med billige varer og ta levebrødet fra dem.

Han skriver positivt om Ursula von der Leyen, som later til å ha mistet grepet for lenge siden.

Slangen i Paradiset er Trump & Musk. Tech-conquistadorene. Selv kaller han seg en aztekisk skriver som ser Cortez stige i land i en skinnende rustning. Er virkelig aztekerne noe å identifisere seg med?

Etter å ha gitt sin støtte til Jair Bolsonaro, til Milei og Bukele, og etter å ha bidratt massivt til valget av Donald Trump i USA, har Musk nå vendt seg mot Europa. I Storbritannia har han alliert seg med partiet bak Brexit. Og i Tyskland med AfD, partiet på ytterste høyre.

Musk er bærer av en ny kultur.

Teknologiens conquistadorer har satt seg fore å rydde de gamle politiske eliter av veien. Hvis de har hell med seg, vil hele den verden vi er vant til å tenke oss som den bærende søyle i vårt demokrati – liberalister, sosialdemokrater, konservative og progressive – bli feid bort.

Men denne eliten har feid seg selv bort. Da de sto overfor et fenomen som Trump, stolte de ikke på at Hillary ville vinne, og lot Hillary koke sammen en vill historie om at Trump var betalt av Kreml. De konstruerte bevis som mediene villig spredte, blant annet at russerne hadde brutt seg inn i Demokratenes hovedkvarter og stjålet korrespondansen til Hillary. Ett spørsmål ble aldri stilt: Hvor ble det av serveren i hovedkvarteret? Alle tok for gitt at FBI hadde undersøkt den. Sannheten er at FBI aldri fikk se serveren, den ble beslaglagt av selskapet Crowdstrike.

Eller hva med Alpha Bank? Hillarys kampanje lekket at det sto en skriver på toppen av Trump Tower som kommuniserte med russiske Alpha Bank. Det ble gjort mye ut av forbindelsen, helt til storyen falt fra hverandre.

For å være sikker, mobiliserte CIA, FBI, justisdepartementet og Det hvite hus sitt eget apparat og utenlandsk etterretning. Mange kjenner sannheten om Russiagate, men velger å spille med. Akkurat som Empoli, og det at han later som om Hillary sto for stabilitet og kontinuitet, svekker hans troverdighet.

Men når italieneren møter Woke-monsteret i levende live under åpningen av the Obama Foundation i Chicago, reagerer han som italiener, ikke som politisk forbundsfelle.

Gjestene skal ikke snakke fritt med hverandre, men styres av en samtalefacilitator, Heather. Ved hvert bord sitter det en moderator som stiller de samme spørsmål: «Hvorfor heter jeg det jeg heter? Hvem er mitt folk? Hvem har påvirket meg mest? Hvem ville jeg gjerne være? I hvor høy grad føler jeg at jeg er en del av et fellesskap?» Heather forsøker å skape den rette stemning og pense samtalen inn på riktig spor ved å fortelle om sin bakgrunn som transe av blandet etnisk opprinnelse, og om sin adoptivfamilie i Chicago.

Empolis reisefølge har med en sikkerhetsagent, Rocca, og han reagerer ikke som forventet på spørsmålene. Da spørsmålet om hvem han ville være dukket opp, svarte han «meg selv». Men dette falt ikke i god jord.

Empoli sier at han så for seg hvordan ett slikt møte kunne forvandle et menneske med en praktisk innstilling til en Trump-velger på noen minutter.

Det er nettopp dét som er skjedd med amerikanerne. De vendte seg mot Obama. Hvordan skulle han bli gjenvalgt i 2012? Her nyttet det ikke å satse på idealisme og håp.

Svaret ble teknologi, og Empoli slår seg selv på munnen når han hudfletter tech-conquistadorene, men beundrer Googles kupping av valget i 2012.

Sjefen for Google, Eric Schmidt, stilte seg i spissen for kartleggingen av alle Obamas velgere i et prosjekt uten sidestykke. De lagde en personlig profil på alle hans 66 millioner velgere, Project Narwhal. Under valgkampen sender de beskjeder og forslag tilpasset hver enkelt velger ut fra deres interesser.

Det var den store forskjellen fra 2008. Da ble internett brukt til å skape entusiasme. Nå ble det brukt i en stor etterretningsoperasjon bygget på overvåking. Obama fikk tre og en halv million færre velgere i 2012. Det var Google som vant valget for ham.

Hvor seieren i 2008 var politisk av natur, er den i 2012 dypest sett et teknisk fenomen.

Dermed bryter fremstillingen av Trump og Musk som rovdyr sammen. Tvert imot var det Obama som var det største rovdyret, men han ble beseiret av folkets vilje.

Empoli skriver for å tilsløre denne sannheten. Han mobiliserer historien om Borgiaene for å skjule hvem de virkelige Borgiaene er: Obamas, Clintons, Jeffrey Epstein, John Podesta, Nancy Pelosi, Chuck Schumer, John Brennan, James Clapper, James Comey, Biden.

De satte korrupsjonen i system og var villig til å gå hvor langt det skulle være for å forsvare sin makt. De ga egentlig USAs rolle som supermakt på båten og overlot hegemoniet til Kina. Det var landsforræderi.

Empoli tilhører selv denne familien som har ødelagt den verdensorden de berømmer. For å forklare sammenbruddet i verden, må de konstruere en fortelling om rovdyrenes gjenkomst.

Men det er de som har forvandlet den globale verden til en jungel.

Franskmenn er sure over å ha mistet sin status og tar igjen ved å rakke ned på Trump. Empoli faller for fristelsen til å fremstille Trump som en funksjonell analfabet. Han leser aldri en bok, aldri et PM fra sine rådgivere, til stor irritasjon for hans rådgivere, som legger mye arbeid i resymeer.

Trump verdiger dem ikke et blikk, ikke en side, ikke en halv side, ikke en eneste linje. Han opererer utelukkende muntlig, hvilket gjør det temmelig vanskelig å overbringe ham den minste smule strukturert viten.

Her kommer arrogansen til den velutdannede europeer frem, som tror han vokser ved å dukke den amerikanske presidenten.

Det er snart det eneste europeere som Empoli har igjen.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!