Neste år skal staten bruke 385.000 kroner pr. innbygger, omtrent dobbelt så mye som forrige gang finansminister Jens Stoltenberg var i regjering. Det er lett å skylde på eldrebølgen, men det blir feil.

Det pågår en tautrekking, eller kanskje bare en orrhaneleik rundt statsbudsjettet. Skal vi tro dagspressen, er frustrasjonen stor ute på ytre venstre flanke. Det har vært krisemøte i både Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

SVs Palestina-ultimatum gikk i veggen, og MDG får ikke gehør for å avvikle petroleumsvirksomhet og bruk av fossile brensler. Rødt har henfalt til sin gallionsfigur Mímir Kristjánsson, som lager TikTok-videoer om det urettferdige Norge, mens Manifests Magnus Marsdal skriver nostalgisk om en svunnen tid da pressen kunne kontrollere hva folk ble fortalt.

Frustrasjonen skyldes at finansminister Jens Stoltenberg, i visshet om høyresidens økende oppslutning og Senterpartiet som kan vippe i borgerlig favør, søker et skatteforlik. Det kan fort gjøre ytre venstre irrelevante.

I denne malstrømmen mister folk oversikten og interessen for hva statsbudsjettet – årets viktigste politiske dokument, dreier seg om.

Skal bruke 385.000 pr. innbygger

15. oktober la finansminister Jens Stoltenberg frem «Gul Bok», Stortingsproposisjon 1S, som er stammespråk for statsbudsjettet. Der legges det opp til utgifter på 2.165 milliarder kroner, som er en økning på syv prosent fra inneværende år.

Ifølge SSB var innbyggertallet vel 5,6 millioner i tredje kvartal. Ergo tilsvarer utgiftene over statsbudsjettet 385.000 kroner pr. hode.

Befolkningen økte med 0,6 prosent fra samme kvartal i fjor, mens SSBs priskalkulator viser en prisvekst på 3,1 prosent. Det legges følgelig opp til en statlig utgiftsvekst som er dobbelt så høy som befolkningsveksten kombinert med prisveksten skulle tilsi.

Trolig vil dette styrke nysgjerrigheten på hva et stadig økende offentlige pengeforbruk går til, et spørsmål profilerte Sindre Wiik Nordby har satt fokus på i sosiale medier og gjennom filmen «Hvor blir det av penga?»

Nesten Dobling

Forrige gang Stoltenberg var i regjering, i 2013, ble det brukt 1.030 milliarder kroner over statsbudsjettet. Med innbyggertall den gang på 5,1 millioner tilsvarte det drøyt 200.000 kroner pr. innbygger. Det han foreslår nå, tilsvarer nesten en dobling.

Siden 2013 har innbyggertallet økt med en halv million mennesker. 90 prosent av økningen skyldes innvandring, hvorav vel 7 av 10 med ikke-vestlig bakgrunn. I samme periode har konsumprisindeksen økt med 43,6 prosent.

Antar vi at utgiftene på statsbudsjettet drives av befolkningsvekst og prisstigning, ville det, med utgangspunkt i 2013-budsjettet, tilsi utgifter på vel 1.600 milliarder kroner i dag. Men realitetene er altså vel 500 milliarder kroner mer, som betyr at det skal brukes nesten 100.000 kroner mer pr. innbygger enn i 2013.

Alle tar eldrebølgen

Hver gang det reises spørsmål rundt offentlige budsjetter som eser ut, pekes det på «eldrebølgen».

«Skal barna betale for eldrebølgen?» spør Agenda Magasin. «Eldrebølgen startet for omtrent 15 år siden, men vokser seg stadig større», melder NRK. «Slik kan kommunene møte eldrebølgen uten å slite ut folk», skriver Dagens Perspektiv.

At folk blir eldre, er verdens enkleste prognose. For ti år siden visste vi nøyaktig hvor gamle 60-åringene ville være i år, og omtrent hvor mye det ville koste.

Utgifter som sorterer under Folketrygden, utgjør vel en tredjedel av statsbudsjettets totale utgifter. Slik var det også i 2013. Alderspensjonen gjennom Folketrygden utgjør 16 prosent av statsbudsjettets totale utgifter. I 2013 var forholdstallet identisk. Det betyr at direkte utbetalinger til alderspensjonister ikke har vokst raskere enn summen av de øvrige postene siden den gang.

Det oppsiktsvekkende er at Folketrygdens øvrige poster som relaterer seg til folk i arbeidsfør alder, vokser raskere enn alderspensjonen i neste års budsjett. Det dreier seg om uføretrygd, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, øvrige sosiale formål, foreldrepenger og arbeidsliv.

Gitt at det meste av befolkningsveksten siden 2013 skyldes ikke-vestlig innvandring, og den lave sysselsettingen disse har, blir det feil å peke på de eldre.

Fordi tallene tyder på at det er betydelig flere enn de eldre som tar eldrebølgen.