Klimasaken er et altomfattende massehysteri som styrer alle sider av samfunnet, og da slipper naturligvis ikke helsevesenet unna. Ifølge «vitenskapen» er nemlig sykehusene en «klimaversting»: Utslippene av plantenæring kan nemlig skape dårligere vær på Dombås i år 2050. Heldigvis kan vi styre fremtidens klima, og det skal helsevesenet gjøre ved å lappe klær. Seriøst.

Det er TV 2 som formidler gladnyheten. Ifølge Helse Sør-Øst kommer store deler av de nasjonale utslippene av Donaldbrus-gass fra kjøp av varer og tjenester til helsevesenet. Derfor har Oslo universitetssykehus (OUS) satt fokus på å forlenge levetiden på alt de holder på med, gjennom et pilotprosjekt med det komiske navnet «Grønt skifte for arbeidstøy».

I samarbeid med rådgivingsselskapet Mepex Consult har OUS opprettet en systue hvor de reparerer 40.000 plagg årlig. Det har redusert tekstilavfall til forbrenning i energisystemet med omtrent 50 prosent, noe som har kuttet stusslige 35 tonn CO₂ i året. (Jorden er reddet!) Hva man fyrer med isteden, sier ikke TV 2 noe om, men pytt.

Med filler og flekker skal jorden reddes

Ledelsen har innført et dressurkurs … jeg mener «holdningskampanje» for de ansatte, så de skal akseptere dette tøvet, og stolt gå på jobb i lappede filler med blekkflekker og sånt på arbeidsklærne. Det har gitt OUS reduserte kostnader, noe kyniske stemmer kanskje kan påstå var en større drivkraft enn klimaet? Nei da. Bare tilfeldigheter.

Uansett kan sykehusledelsen nå rapportere inn store «klimakutt» til taksonomi-regnskapet, og puste ut mens de finner på noe enda dummere for å nå politikernes «klimamål». EUs taksonomi slo nemlig inn i 2025, og derfor ble sykehusledelsen pålagt å sløse bort tid på å utforme en «bærekraftsstrategi». De har jo ikke noe viktigere å holde på med.

Målet for OUS nå er å redusere utslippene av plantenæring med 40 prosent innen 2030, og være «karbonnøytrale» innen 2045, så folk på Dombås kan puste lettet ut fordi menneskeheten har fått kontroll over jordens klima. Men stopp litt: Å opprette en diger systue er jo kostbart og ressurskrevende. Hvordan løste man dét problemet?

Plastposeavgift skaper arbeidsplasser på systua

Finansieringen løste du, fordi du er tvunget til å betale seks kroner for en skarve plastpose i butikken. (Hvis du da ikke er smart nok til å bruke kommunens gratis resirkuleringsposer.) Det er nemlig Handelens Miljøfond som har finansiert prosjektet på OUS – og gitt Norge sin første industrielle systue på 40 år. Dette «fondet» har gribbet til seg over to milliarder på å «redusere plasforsøpling» som aldri har havnet i naturen uansett.

I stedet for å gjøre folk friske, bruker OUS også tid på å få ned forbruket av engangshansker og annen plast. Helsesektoren i Norge brenner nemlig så mye som 20.000 tonn plast hvert år og omgjør det til viktig varmeenergi. Et helsevesen som bruker mindre plasthansker og plastbeskyttelse mot smitte, høres jo riktig smart ut.

Så: Skulle du havne på sykehuset og blir behandlet av folk uten plasthansker og iført lappete og flekkete uniformer, så gled deg! Det er ikke fordi Norge er så fattig! Det er for å redde været på Dombås i 2050. Seriøst.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.