Aftenposten advarer mot fake news, men produserer det selv. En klokke, en gullbarre og en historie skreddersydd for å bekrefte fiendebildet av Trump, mens Obamas diamantregn forble helt innafor.

I dag mottok vi i Document en e-post fra Leif, som ofte skriver til oss, noen ganger direkte til meg. Jeg velger å ikke oppgi etternavnet hans. Dagens melding inneholdt en lenke til Aftenposten og lød slik:

Til noen i Document som aldri kritiserer Trump.
Dette er Den Store Statsleder, Kim Il Donald:
Trump kutter tollsatsene etter møte med sveitsiske ledere
Skriv absolutt ikke om dette!
Leif

Selvfølgelig skal jeg skrive om dette, Leif, og takk for tipset og for din interesse for Document! Jeg lever for å avdekke og plukke fra hverandre norske mediers uredelige rapportering om vår president, Den Store Statsleder, Kim Il Donald. Takk også for at du varslet oss om nok en svertekampanje mot kong Trump.

Den korrupte narren i Det hvite hus

Aftenpostens artikkel skuffer ikke, og leverer nok en gang det som må være deres favorittsjanger: en kreativ drittpakke forkledd som journalistikk. Overskriften og ingressen er så omhyggelig utformet at man nesten kan se for seg redaksjonen sitte og gni seg i hendene mens de legger inn ordene gullbarre, Rolex, Trump og tollsatser i samme setning:

Fikk Rolex og gullbarre – kuttet stort i tollsatsen til Sveits

Næringslivsledere fra Sveits ga president Donald Trump luksusgaver i gull. Etter møtet senket USA tollsatsene på sveitsiske importvarer fra 39 til 15 prosent.

Og bildet? Selvfølgelig har de funnet et der Den Store Statsleder, Kim Il Donald, ser ut som en komplett idiot som er i ferd med å miste både tankerekken og hentesveisen. Hver detalj er nøye valgt for å underbygge forestillingen om den korrupte, inkompetente narren i Det ovale kontor.

Dette bildet er fra Aftenpostens Facebook-side. Norges største papiravis sier at deres oppdrag er å styrke demokratiet og ytringsfriheten gjennom journalistikk du kan stole på. Er det noen tvil om hvilket budskap avisen prøver å formidle her?

De sår forakt og avsky mot Amerikas befolkning

Kommentarfeltet under Celina Therese Ekholts bevisst fabrikkerte sverteartikkel er en gavepakke til Aftenposten, og reaksjonene er akkurat det de ønsker fra indoktrinerte lesere.

På Facebook er det over 600 kommentarer. Dette er bare noen få fra nettsiden:

Harald, med 202 likes: Dum som en halv loff og korrupt som et helvete. Og hvilken gjeng som synes han er bra. Stakkars Amerika!

Øivind: Trump-regimet så gjennomkorrupt, og Trumps fanboys så oppsiktsvekkende dumme at det er ufattelig.

Turid kort og godt: Korrupte jævel.

Knut Erik: Helt utrolig at 40 % av amerikanerne syns korrupsjon er ok.

Frederick tar det helt og skriver at i omtrent ethvert land i Vesten ville Trump allerede blitt satt bak lås og slå på grunn av sin åpenbare korrupsjon.

– Det er synd å se at den gamle amerikanske vitsen «America land of the free and the best politicians that money can buy» beskriver en ganske grusom virkelighet, skriver mannen som tydeligvis aldri har satt sine føtter i Amerika.

Midt i stormen står Arne K. som en ensom stemme av fornuft:

Dette er misvisende. Gaver går til staten. Skal Trump beholde dem, må han kjøpe dem selv og betale skatt. Man kan mislike Trump, men dårlig vinkling er fortsatt dårlig journalistikk.

Men slike «engasjerte» lesere er akkurat det norske mediehus og journalister som Celina Therese Ekholt lever for, man skulle nesten tro det var deres fremste motivasjon for å stå opp om morgenen og gå på jobb.

Ikke bare nører de bevisst opp under et dypt og inderlig hat mot en amerikansk president, de sår også forakt og avsky mot halvparten av USAs befolkning. Alt dette til sammen gjør at en stor del av den norske befolkningen rett og slett hater Amerika.

Hva er det som feiler norske medier?

Aftenposten bruker BBC som kilde, men jeg kan ikke finne noen medier i USA som har vinklet dette som bestikkelser. Selv venstreorienterte Associated Press nevner ikke gavene i det hele tatt.

Derfor må vi spørre: Hva i all verden er galt med norske medier?

Ifølge AP News har Sveits avtalt å investere 200 milliarder dollar i USA frem til 2028, samtidig med at Trump-administrasjonen kutter tollsatsen på sveitsiske varer fra 39 % til 15 %.

AP fokuserer på økonomiske og diplomatiske konsekvenser, samt sveitsiske lederes møte med Trump i Det ovale kontor for å fremme landets interesser. I APs avsluttende avsnitt skriver de:

I forrige uke møtte et halvt dusin toppledere fra ledende sveitsiske selskaper, blant annet Rolex, gullraffineringsselskapet MKS Pamp og luksusgruppen Richemont, Trump i Det ovale kontor for å fremme sveitsernes sak.

AP gir altså ingen antydning om at gavene skulle ha påvirket avgjørelsen, i motsetning til Aftenpostens sensasjonelle framstilling.

De handler åpenbart med onde hensikter

Aftenposten går rett på sak med en overskrift og ingress som skriker sensasjon, og nesten hele artikkelen handler om gavene og antyder korrupsjon. Vi kan ikke tro annet enn at de har onde hensikter:

Etter et møte med sveitsiske næringslivsledere, kunne imidlertid Trump denne uken avsløre at en avtale var under utarbeidelse. Dager etter dukket det opp to gullgjenstander på Det ovale kontor: en klokke og en barre.

Ifølge BBC så klokken ut som en Rolex «Datejust» skrivebordsklokke, produsert av selskapet som et samleobjekt, og verdt titusenvis av dollar.

På den skinnende klokken er Trumps navn og numrene på hans to presidentperioder gravert inn, melder The New York Times i et nyhetsbrev. Ifølge avisen passer klokken perfekt inn med «de luksuriøse oppussingene Trump har lagt til i Det hvite hus».

For å gjøre Trumps «korrupsjonshistorie» enda mer troverdig, legger Ekholt til at det i forrige uke ikke var første gang sveitsiske industriledere omgikkes presidenten.

I september dukket nemlig Trump opp på US Open-tennisfinalen i Rolex’ VIP-boks sammen med Rolex-sjef Jean-Frederic Dufour.

Crime of the century, skal vi tro Aftenposten. 

Makan. Er det mulig å endre vår stemme til Kamala eller kommunistpartiet?

Presidenter har mottatt luksus i århundrer

I en bisetning forteller journalisten at Det hvite hus har bekreftet overfor BBC at de to gjenstandene ble gitt til Trump i gave. Det er ganske vanlig at besøkende til Det ovale kontor har med noe til presidenten, legger hun til.

Likevel klarer den kvinnelige journalisten, som sitter i en by 7000 km unna et land hvor hun ikke har stemmerett, å konstruere en historie med nøye utvalgte overskrifter, bilde, ingress og brødtekst, og fremstille et falskt narrativ om korrupsjon hos en leder som ikke påvirker hennes liv.

Aftenposten vil at vi skal tro at den korrupte kong Trump senket tollavgiftene på grunn av gaver i gull, mannen som antagelig bader i et gullbadekar han selv har kjøpt og betalt for. Resultatet er et kommentarfelt fylt av hatere, og sinte meldinger fra Leif.

At amerikanske presidenter har mottatt luksus i århundrer, og at det fins en lov fra 1966 som regulerer dette, Foreign Gifts and Decorations Act (FGDA), betyr ingenting. Arne K. hadde rett: Gaver blir statens eiendom, og ønsker Trump å beholde dem, må han kjøpe dem til markedspris og betale skatt.

Arne legger til at det er greit at vi ikke liker Trump, men det er ikke god journalistikk å vinkle slike saker på en uredelig måte. Hvor rett du har, Arne! Kan du si det til Leif, please. Og Aftenposten?

FGDA-loven fra 1966 regulerer gaver fra utenlandske myndigheter til presidenten og andre føderalt ansatte. Gaver over minimal verdi ($480 per 2023) går til staten, med mindre de kjøpes til markedspris, og alle verdifulle gaver må rapporteres. Loven skal forhindre interessekonflikter og sikre upartiskhet, med sanksjoner ved brudd.

Trump har fulgt reglene; gavene fra sveitsiske næringslivsledere blir statens eiendom, og det finnes ingen indikasjon på at de har påvirket tollbeslutningen. Hvis dét hadde skjedd, ville venstrevridde AP vært den første til å rapportere det.

Saudi-Arabia, Obama og diamanter

Alle presidenter har mottatt overdådige gaver. Mange av dem har vært kontroversielle. La oss se på den helligste presidenten av dem alle: Barack Obama.

Mens Aftenposten lager skandale av Trumps Rolex og gullbarre, ignorerer de gjerne historier om hvordan Obama-familien ble oversvømt med luksus fra Saudi-Arabia og Midtøsten ellers, gaver verdt over 1,3 millioner dollar bare i 2014 alene.

Hvorfor må du grave opp sånne gamle, ubetydelige historier? ville de si til oss. Whataboutism, vil andre si. Whatever, sier vi.

Det var ikke bare en klokke eller en gullbarre her og der; Michelle fikk diamant- og smaragdsmykker verdt 560.000 dollar, et annet sett til 570.000 dollar, og døtrene Sasha og Malia rubin- og diamantsett til 80.000 dollar hver.

Fun fact: Blant disse var en Thomas Mercer-klokke til en verdi av 160.000 dollar som kong Salman ga til visepresident Joe Biden.

Obama selv fikk gullklokker verdt opptil 67.000 dollar, en gullbelagt replika av Mekka-klokketårnet til 57.000 dollar og et 36 tommer langt sverd dekorert med gull, sølv, rubiner og perlemor til 87.900 dollar.

Og det stopper ikke der: Saudi-kongen sendte til og med kofferter fulle av smykker verdt titusener av dollar til Obamas rådgivere, som Ben Rhodes beskrev i memoarene sine, en gavepakke som reiste spørsmål om innflytelseskjøp fra et regime Obama selv kritiserte for menneskerettighetsbrudd.

Ingenting å se her, sier norske medier.

Var dette bestikkelser? Kritikere, fra etikkvoktere til konservative kommentatorer, mente absolutt det. Obama beholdt ingenting personlig, alt havnet i National Archives, og han betalte skatt hvis han ville ha noe. Likevel stinket det av forsøk på å kjøpe velvilje, selv om reglene formelt ble fulgt.

Det er ikke gull alt som glimrer

Likevel hørte vi aldri Aftenposten rope opp dette som en skandale, eller da andre presidenter mottok overdådige og kontroversielle gaver. De er for opptatt med å male Trump som en korrupt narr over en gravert Rolex «Datejust» skrivebordsklokke.

For mens de norske mediene gnir seg i hendene over at de kan koble Trump til en Rolex og en gullbarre, glemmer de at Obama, venstresidens ikon, satt med en hel skattkiste fra et olje-monarki som mislikte hans Iran-politikk.

De vil heller ikke at du skal vite at dette er normal praksis i en presidents liv, og at det ville ha preget hele nyhetsbildet i USA hvis det hadde vært et fnugg av mistanke om korrupsjon i den sveitsiske avtalen.

Så neste gang Leif eller kommentarfelt-trollene som Harald og Øivind jubler over Aftenpostens «avsløringer», husker vi det gamle ordtaket: Det er ikke gull, alt som glimrer. Og ikke alt mediene forteller deg, er sant.

Skulle det vise seg at Trump faktisk er korrupt, vil vi være de første til å fortelle det. Tro meg, Leif.

Etterord

Jeg har sendt utkast av artikkelen min og forespørsler om kommentarer til min e-postliste med journalister og redaksjoner i Norge, inkludert Aftenposten. Situasjonen begynner å komme ut av kontroll, og jeg ønsker å forstå hva som driver dem.

Jeg lurer spesielt på hvorfor norske medier viser et nesten fanatisk fokus på Donald Trump, og hvorfor det publiseres saker som ikke er verifisert, men som i stedet fyrer opp under forakt og hat mot Trump og hans tilhengere.

Jeg vil gi beskjed dersom jeg får svar, men ikke hold pusten!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.