Norske medier har bidratt til at mange nordmenn tror at attentatene mot Trump var iscenesatt. Seksti prosent av VGs lesere tror at noe skurrer, og avisene sletter ikke dødstrusler mot presidenten. Hatretorikken og løgnene fra mediene kjenner ingen grenser. Har de fullstendig mistet sjelen og anstendigheten?
To dager etter skytingen under korrespondentmiddagen i Washington, D.C., rapporterer NRK at konspirasjonsteoriene florerer etter attentatet mot Trump. Statskanalens USA-korrespondent Peter Svaar møtte Anya Nebel i gatene i hovedstaden for å høre hva hun mente om skytingen.
Hele syv journalister jobbet med saken. Dette ser ut til å være en typisk NRK-arbeidsdeling; én journalist dypt nede i kaninhullet, de andre står rundt og er enige om vinklingen.
Svaar tok over stafettpinnen fra Tove Bjørgaas, som er et av hans forbilder. – Hun er en legende som har vært flere perioder i Washington, og som virkelig bare har stått på og stått på, sa Svaar til NRK da de kunngjorde den nye ansettelsen.
Legende. Selvsagt. NRK har en fin tradisjon for å produsere både levende legender og rene myter. Denne saken om konspirasjoner og Amerika er en av dem.
Anya Nebel er en svart kvinne som tydeligvis ikke liker Trump. Det passer NRK godt. I D.C. er det ikke vanskelig å finne en demokrat, der bare 5 % stemmer på Republikanerne. At Anya tror på konspirasjonsteorier, er en bonus, og de utnytter henne for alt hun er verdt.
Statskanalen møtte også andre i den amerikanske hovedstaden og spurte dem om de trodde hendelsen var iscenesatt. Michelle Decastro sa til dem: – Jeg ville ikke blitt overrasket. Sånn er Trump. Han gjør landet til en vits.
But the guy is still alive
Her er NRKs 30 sekunders samtale med Anya oversatt til norsk. Den kan sees her:
NRK: Så hva mener du skjedde med Trump i helgen?
Anya: Falskt!
NRK: Hvordan det?
Anya: Ingen løp for å redde ham. Secret Service var bare der, det virket ikke som det hastet. Da Reagan ble skutt, var de overalt rundt ham. Så det er falskt igjen. Han prøver bare å få oppmerksomhet.
NRK: Så du tror han iscenesatte det selv?
Anya: Ja, helt sikkert. For andre gang.
NRK: Så du er helt sikker på at dette ikke var ekte?
Anya: Ja, det stemmer.
NRK: Men fyren er jo fortsatt i live?
Anya: Ja, det er han.
«But the guy is still alive?» Hva i all verden skal man si til dét? Er det slik legender skapes i NRK?
Et tredje attentatforsøk mot Trump kunne ha tatt livet av mange andre, inkludert journalister. Likevel velger NRK å finkjemme gatene i Washington D.C. for å spre konspirasjonsteorier, og så lure på hvorfor «fyren» fortsatt er i live.
Dette er jo det samme nivået som hobbyjournalister driver med på TikTok. Bare det å kalle USAs president for «the guy», er et nivå av respektløshet som er helt uhørt, selv fra medier som er svært kritiske til Trump.
Men hvilket kynisk spill de driver med! For å gjøre den forvridde historien mer troverdig, blir Anya spurt hele tre ganger om hun mener at attentatet var iscenesatt. Dessverre er nyhetsinnslaget nok et eksempel på hvor lite respekt USA-korrespondenter viser når de rapporterer fra amerikansk jord. Enten de er fra NRK eller andre redaktørstyrte medier.
Myter om paranoide yankees
Den absurde rapporteringen stopper ikke med Anya og Michelle. NRK har hentet inn eksperter som forteller usannheter om konspirasjonstenkning i USA for å fremstille amerikanere som en gjeng paranoide ignoranter med foliehatter.
Ifølge førsteamanuensis Ketil Raknes ved Høyskolen Kristiania har fenomenet eksistert siden USA ble grunnlagt. Trenden tok av for alvor på 1960-tallet, og sosiale medier har bare forsterket den.
Raknes mener USA skiller seg fra andre demokratier ved at amerikanere flest har lav tillit til samfunnets institusjoner. Fordi folk ikke stoler på myndighetene, begynner de å lage alternative teorier om ting som skjer. Han sier videre til NRK:
– USA er preget av det vi kan kalle en paranoid og konspiratorisk tankegang. For eksempel er det slik at amerikanere flest har sine egne teorier om hvorfor John F. Kennedy ble skutt. Så at de lager sine egne teorier om attentatene mot Trump, er ikke så overraskende.
– Så dette sitter veldig dypt i amerikansk kultur. Det er et punkt der amerikansk kultur skiller seg veldig sterkt fra europeisk kultur.
Dette er dessverre ikke riktig. Raknes gjør konspirasjonstenkning til en unik amerikansk lidelse, mens forskning viser noe helt annet. Men hvor ofte hører vi ikke disse fordommene om de simple og ukultiverte amerikanerne, særlig fra den europeiske eliten, som gjerne ser på seg selv som så opplyste og sofistikerte.
En stor studie gjennomført ved University of Cambridge fant at det generelle nivået av konspirasjonstenkning i Europa er omtrent det samme som i USA, eller bare litt lavere. Dette motsier forestillingen om at konspirasjonsteorier er et spesielt amerikansk fenomen, skriver forfatterne Annemarie S. Walter og Hugo Drochon:
The overall level of conspiracy thinking in Europe is equal to or slightly lower than the United States, contradicting the notion that conspiracy theories are an especially American phenomenon.
Studien brukte et representativt utvalg på 11.523 respondenter fra ni land. Et overraskende funn var at det har svært liten betydning om du er amerikaner eller europeer når det gjelder hvor tilbøyelig du er til å tro på konspirasjonsteorier. Forskjellene mellom folk skyldes hovedsakelig personlige egenskaper, som tendens til mistillit til myndigheter og det politiske systemet.
Oppfatningen om at konspirasjonsteorier sprer seg som aldri før, stemmer heller ikke. I en stor studie ved Georgia State University med titusener av respondenter fra flere land, undersøkte forskere enorme mengder data fra fire ulike studier, der noen gikk sy mye som 55 år tilbake i tid. De fant ingen systematiske bevis for at konspirasjonstenkning har økt over tid, hverken i USA eller i Europa, selv under koronapandemien og i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020.
Vi vet alle at konspirasjonsteorier har fulgt menneskeheten siden tidenes morgen, og er en del av menneskets natur. For oss er de rykter, myter, bygdesnakk og legender. Nå har disse mytene blitt et effektivt verktøy for dem som kontrollerer det offentlige narrativet. De bruker det til å fremstille høyresiden som paranoid, uvitende og farlig. Samtidig fremstiller de seg selv som de rasjonelle, opplyste og moralsk overlegne, og avleder oppmerksomheten fra sine egne ubehagelige sannheter.
NRK overgår enhver fiksjon
Akkurat da vi trodde at «But the guy is still alive»-kommentaren var toppen av det utrolige i én reportasje, overgår NRK seg selv. Statskanalen bruker Epstein-avsløringene som bakteppe for amerikansk konspirasjonstenkning, som om hele skandalen utelukkende handler om USA.
Men vi skal ikke være overrasket. Det er selvsagt ikke mediehusenes oppgave å grave i sine egne kriser og sin egen vanære. I det plettfrie og moralsk overlegne offentlige Norge er den norske grenen av Epstein-skandalen blitt begravd så dypt og raskt som mulig, som om den aldri har eksistert. Derfor linker vi det heller tilbake til Trump og MAGA, der pedofilnettverket jo hører hjemme. «Se hvor avskyelige disse amerikanerne er!» sier ekkokammeret.
Ifølge Kristin Orgeret ved OsloMet har konspirasjonsteoriene rundt hendelsen på korrespondentmiddagen en spesiell bakgrunn. Hun sier til NRK i fullt alvor: – Hvis det er én ting vi har sett de siste ukene, er det at virkeligheten konsekvent overgår enhver fiksjon. Epstein-avsløringene har på en måte vist at alle konspirasjonsteoretikerne hadde rett.
NRK gjentar deretter konspirasjonsteoriene om attentatforsøket på Trump i Pennsylvania i 2024. De samme teoriene som Aftenpostens Kristoffer Rønneberg og VGs Astrid Meland allerede hadde dekket bare timer før middagen i D.C. De later som de leverer saklig nyhetsdekning, mens de i virkeligheten bruker misvisende overskrifter og vinklinger for å plante tvil og manipulere leserne.
Orgeret fra OsloMet bruker de samme talking points om splittelsen i MAGA-miljøet og konspirasjoner. Det er virkelig bemerkelsesverdig hvor samstemte de er. Journalister og eksperter gjentar nøyaktig de samme formuleringene, nesten ord for ord. George Orwell ville ha registrert dette og tenkt: «Groupthink? Dere har tatt det til et helt nytt nivå.»
Orgeret forteller at denne typen konspirasjonsteori er en del av det noen forskere kaller «krigen mot sannheten»: – Man prøver å påvirke og manipulere sannheten med det mål å gjøre publikum usikre på hva vi kan stole på. Til slutt begynnere publikum å tvile på alt, også på det som er sant.
Hun beskriver nøyaktig hva NRK og andre norske medier driver med. De advarer mot konspirasjonstenkning og manipulering av sannheten, samtidig som de selv aktivt sprer og forsterker den. Resultatet er et norsk publikum der stadig flere tror at attentatforsøkene mot Trump var iscenesatt. Hatet mot Trump er blitt enda mer intenst, og noen går så langt som til å oppfordre til drap på ham.
Dødstrusler i kommentarfeltet
Det er både bemerkelsesverdig og uhyggelig at VG-kommentator Astrid Meland publiserte sin artikkel samme dag som det nye attentatet fant sted, bare rundt seks timer før det skjedde. Kristoffer Rønnebergs artikkel kom dagen før. Come to think of it: Det er faktisk mye som skurrer.
NRK-reportere skal ha vært til stede på korrespondentmiddagen, og like etter skytingen vandret de rundt i gatene i Washington og virket både forvirret og skuffet over utfallet. Resten av det norske mediekorpset virket påfallende nonchalant over hele hendelsen. Er det mulig at de kunne ha ..? Nei, det kan jo ikke være tilfelle. Selvfølgelig ikke.
Men noen ganger kan tankene virkelig løpe av gårde. Og noen ganger hjelper mediene oss godt på vei.
Både overskriften, ingressen og vinklingen i Meland og Rønnebergs kommentarer vil få enhver konspirasjonsteoretiker til å tro på historien. En leserundersøkelse i VG-artikkelen viser at nesten 60 % tror at noe skurrer. VG burde lytte til seg selv. Slutt å spre konspi-babbel!

Skjermbilde fra VG.
Men enda mer bekymringsfullt er kommentarene og delingene på sosiale medier. VG publiserte Melands artikkel på Facebook, men stengte kommentarfeltet. De visste godt at temaet ville generere klikk og engasjere lesere, med mange hatefulle reaksjoner. De valgte likevel å publisere den for å plante ideen om at attentatet kan ha vært iscenesatt. Det fungerte.
I andre artikler om Trump der kommentarfeltet fortsatt er åpent, ser man tydelig effekten, også i andre redaktørstyrte medier. Følgende kommentarer er hentet fra én enkelt artikkel etter VGs artikkel om Trumps intervju på 60 Minutes. Mellomnavn og etternavn er sladdet, jeg har ingen interesse av å henge ut nordmenn som er blitt matet med propaganda dag ut og dag inn.

Kommentarer fra Facebook, VG. 26. april 2026.
Dette er den typen ondskapsfullt hat som florerer i Amerika under Trump. Og vi kan i stor grad takke mediene for å ha oppmuntret til en uhyre skitten og usann hetskampanje mot en demokratisk valgt president. Men Norge er ikke noe bedre. Her er mediene like ille, om ikke verre. «Ord har konsekvenser», forteller de oss hele tiden. Men det gjelder tydeligvis ikke dem.
Å true presidenten er en føderal forbrytelse som kan straffes med opptil fem års fengsel og en bot på opptil 250.000 dollar. I Norge reguleres trusler mot offentlig tjenesteperson av straffeloven § 155, med en strafferamme på bøter eller fengsel inntil tre år. Likevel sletter ikke VG og andre slike kommentarer. Det var jo bare «fyren» som dessverre fortsatt er i live.
Men hva er egentlig motivet til de redaktørstyrte mediene med å sette et så sterkt søkelys på konspirasjonsteorier rundt attentatforsøkene mot Trump? Hvilken nyhetsverdi har dette for det norske folk? Andre store saker i USA blir fullstendig ignorert. De rapporterer aldri om saker som ville stille venstresiden og Demokratene i et dårlig lys, selv om det finnes utallige historier å fortelle. Dette er også et svik og en direkte ondskapsfull måte å påvirke og manipulere sannheten på, for å fremstille venstresiden i USA som de rettferdige og moralsk overlegne. Som de selv tror de er.
En åpenbar grunn er å fortsette den svertekampanjen de har jobbet så hardt med i elleve år nå. De er villig til å spre og forsterke konspirasjonsteorier de normalt ville latterliggjort, bare for å styrke den ondsinnete hetskampanjen. Den andre er å avlede oppmerksomheten fra egne skandaler, omfattende korrupsjon, inkompetente politikere og samfunnsråten i eget land.
Forakten for Amerika stikker dypt
Astrid Melands nedlatende tone er egentlig ganske avslørende. Den blottlegger den dype forakten store deler av den norske venstresiden nærer for det konservative USA, og det regelrette fiendskapet mot Trump og MAGA-bevegelsen. Hun omtaler dem som en slags fanatisk underklasse av dypt religiøse støttespillere som enten tolker at Trump overlevde som et tegn fra Gud eller at han er antikrist.
I valgkampen oppsøkte han kristne miljøer og turnerte i mannosfæren, forteller hun. Med dette reduserer Meland nesten 80 millioner Trump-velgere til en karikatur av «redpilled» bloggere som promoterer maskulinitet, misogyni og motstand mot feminisme. Hun skriver videre:
Han lovet å offentliggjøre dokumenter knyttet til alt fra UFO-er til John F. Kennedy og Jeffrey Epstein. Med dyrtid, Iran-krigen og det mange oppfatter som blasfemi, har Trump støtt fra seg sentrale grupper som fikk ham valgt: Mennene i podkastuniverset. Konspifolkene. Og de superkristne.
Meland avslutter kommentaren med et dypt stikk mot Trump, men den avslører først og fremst hvor lite hun forstår av hvordan hun selv og norske medier har påvirket det norske folk og deres syn på Amerika:
Trump er selv verdens mest kjente konspirasjonsteoretiker. Han har spredt så mange løgner at selv MAGA-folk sliter med å stole på ham. Han dyppet fingrene sine ned i det. Nå er monsteret han matet, i ferd med å bite ham i halen.
De gjør akkurat det de anklager Trump og MAGA for, både NRK, Aftenposten, VG og resten av det norske mediemiljøet.
Antiamerikanismen i Europa er på sitt høyeste noensinne, inkludert i Norge, hovedsakelig takket være mediene. De har i årevis hausset opp konspirasjonsteorier om Trump, spredt løgner og halvsannheter, og matet et monster av hat mot Trump og halve Amerika.
Nå er monsteret de matet, i ferd med å bite dem i halen. Ikke bare at folk flest sliter med å stole på dem, men i form av nordmenn som svelger propagandaen og går så langt som til å fremme dødstrusler mot en amerikansk president. Men det verste er at de ser ut til å nyte sitt ondskapsfulle spill. Og de har ingen planer om å stoppe.
Derfor må vi bite tilbake. Selvfølgelig ikke med vold, men med pennen og våre ord. Jeg har sendt spørsmål til NRK, VG, Aftenposten og noen av ekspertene som er sitert. Blant annet har jeg spurt VG hva de mener om dødstruslene i kommentarfeltene og hvorfor slike kommentarer ikke ble slettet. Jeg vil komme tilbake til det hvis jeg får svar. Jeg har også en melding til dere.
Kjære lesere,
Etter å ha vært borte en stund, har jeg bestemt meg for å bruke mitt egentlige fornavn, Tove, når jeg skriver her fremover. Elisabeth er mitt mellomnavn, og jeg var redd for negative reaksjoner da jeg begynte å skrive for Document, noe jeg nå angrer på. Jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg er stolt av å jobbe for Norges beste avis, og jeg er takknemlig for alle dere lesere som har fulgt meg og støttet Document gjennom årene.
Med vennlig hilsen,
Tove Elisabeth
Red.: Du har vært savnet!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!

