Først var det Aftenposten som latterliggjorde Trumps og Pete Hegseths religiøsitet. Nå hiver Nils-Inge Kruhaug  i NTB seg på med et karakterdrap på Hegseth. Kruhaug får drahjelp av Ragnar Misje Bergem, lærer ved MF og aktuell med boken «Hvem skal vi elske? De kristne ideene bak MAGA-bevegelsen» .

Norge er på få år blitt preget av en woke-kult. Den går til frontalt angrep på Trumps Amerika hvor One Nation under God er fundamentet. For woke-venstre oversettes dette til teokrati, som også Hilde Sandvik var inne på.

Hvis noen vil vende om. og bort fra den anti-kristne, nihilistiske, pro-islamske kursen de selv følger, er det teokrati de styrer mot.

Tør kristen-Norge møte denne trusselen eller vil de fortsette å gjemme seg i hullene sine? Dette kommer ikke til å forsvinne. Det de forlanger er at du skal ta avstand, fordømme Trump og alt hans vesen. Det er helt religiøst.

Kruhaugs ingress slår an tonen:

USAs forsvarsminister Pete Hegseth ser på seg selv som en korsfarer, har innført obligatoriske bønnemøter i Pentagon, sparker erfarne generaler og har bare forakt til overs for krigens folkerett.

Man blander sammen «korstog»-skrekken, bønnemøter som overtramp, avskjedigelse av liberale generaler og en berettiget kritikk av folkerett i krig.

Venstresiden har i årevis dyrket fremstillingen av korstogene som det kristne Europas angrep på de uskyldige muslimene.

Det begynte med Saladin-dagene på Litteraturhuset, overøst med penger av Fritt Ord. De som planla dette hadde en plan: De forberedte islamiseringen av Norge. Da måtte nordmenn lære å hate sin egen historie.

Bare vent, før 2030 kommer vi også til å lære å ta avstand fra kristningen av Norge, slik at vi lærer å elske kulturbæreren islam.

Bror til Islam Nets leder er lærer/forsker ved MF og skriver i Aftenposten:

Hva ville vi gått glipp av hvis interkulturelle møter aldri fant sted?
Zeshan Ullah Qureshi
PhD-stipendiat, MF vitenskapelig høyskole

I et nylig essay argumenterer jeg for at Koranens historie i Europa mangler i norsk idéhistorisk fremstilling, og at den bør integreres i vår arv. Det er ikke et forsøk på å omskrive historien, men på å utvide den i lys av kildemateriale. Spørsmålet er hva slags kunnskap vi går glipp av hvis denne typen arbeid ikke får rom.

De fleste mennesker får ikke med seg hvor dypt islamifiseringen har trengt allerede, godt hjulpet av mennesker som Sturla Stålsett.

Siden de sitter på så mange taburetter er det mange som nøler med å utfordre dem.

Men angrepet på Trump/Hegseth/Vance er drevet av noe mye større: Det er et forsøk på å forhindre at USA gjenreises som en nasjon tuftet på kristendommen.

Trump har den rette balanse mellom det verdslige liv og himmelen. For det blir han latterliggjort av Kjetil Hanssen i Aftenposten:

Til sammen syv av ti sier nå at han ikke er religiøs i det hele tatt eller ikke noe særlig religiøs. Det er en økning på 8 prosentpoeng siden høsten 2024, da han drev valgkamp.

Det er flest demokrater som mener dette. Men også blant hans egne velgere er halvparten enten mistroiske eller tvilende til hans kristne tro.

Trump har solgt blant annet bibler, men i motsetning til tidligere president Joe Biden, går han sjelden i kirken. Biden, som er katolikk, gikk minst en gang i uken.

Biden gjorde korsets tegn mens han snakket om abort. Han ønsket transer og queers velkommen til Det hvite hus og førte et liv som ligger langt borte fra det å være kristen. Men dette skrev aldri hverken Aftenposten eller NTB noe om. De fortalte aldri noe om en korrupt president og en dysfunksjonell familie. Biden står for de verdier journalistene representerer: Pornografi, synd, pengebegjær, maktbegjær, hvor de ofrer sine egne barn. Bidens datter Ashley har beskrevet hvordan dusjingen med faren gjorde henne seksuelt grenseløs. Hunter var et vrak i slow motion som fikk lov å være med daddy til Ukraina og få en styreplass i et gasselskap med bonus på 80.000 dollar i måneden. Aftenposten og NTB har aldri skrevet om korrupsjonen under Demokratene.

De er blitt en del av den. De angriper nå Trump-administrasjonen omtrent som de var Ku Klux Klan.

Det er lett å se at Hilde Sandvik, Christina Pletten, Kjetil Hanssen og Nils-Inge Kruhaug er de som fører korstog. De har hele Schibsted, Amedia og NRK i ryggen.

Krig er krig

For Demokratene handlet ikke krig om å drepe. Det gjør det heller ikke for det norske forsvar. De synes det er greit å drepe med droner, men har samme distante forhold til det som amerikanske flyvere over Vietnam.

De er barn av Vietnam-protestene som nå har tatt en 180 grader: De dreper på avstand med beste samvittighet.

De rules of engagement som FN og Obama innførte kostet mange amerikanske soldater livet. De fikk ikke skyte først, men skulle vente på å bli beskutt.

Krig som noe defensivt. Selv vil de aldri finne på å gå i strid.

De som har innført regler som lar andre dø, kan angripe de som faktisk vil vinne. USA har ikke vunnet en krig siden Korea-krigen.

Med disse rules of engagement taper Vesten alltid.

Det er det EU, Støre og mediene står for. Akkurat nå forsøker de å få USA til å tape i Iran. De har ingen skrupler med det selv om det skulle bety at slakterne overlever.

Trump er verre.

Han overlevde sitt tredje alvorlige attentat (det var et fjerde, men da var han ikke hjemme).

De er lei seg for at han overlevde. Du kan se det på ansiktene deres. De håper at nestemann lykkes. De er som Jimmy Kimmel og behandler Melania like respektløst: Hun ser frem til å bli enke.

Men de har et problem: Hvorfor overlever Trump? Det ligger en gnagende mistanke på lur som de ikke tør formulere: Tenk om Trump beskyttes av en kraft som er sterkere enn deres?

De røde har en inkvisisjon: Alt du sier kan brukes mot deg. Det blir lett hvis du har enerett på den andres ord som kan vris og vrenges til å passe behovet:

Hegseth tilhører Communion of Reformed Evangelical Churches (CREC), en sterkt kristenkonservativ og nasjonalistisk bevegelse som har kirker, skoler, forlag og mediehus i flere land.

CREC ble grunnlagt og ledes av pastoren Douglas Wilson, som blant annet er uttalt motstander av at kvinner skal ha stemmerett og vil forby homofili, påpeker den amerikanske nettavisen The Conversation.

Wilson har også framstilt slaveri som noe positivt, og tyske Der Spiegel omtalte ham i fjor høst som «en av de erkekonservative Bibel-fanatikerne» i kretsen rundt Trump.

Flere av bevegelsens ledere mener USA bør få prestestyre, en samfunnsmodell med åpenbare likhetstrekk med Iran.

Hva gjør en rød journalist når han skal sverte en konservativ? Han går til motstandere som henger ut Hegseth og hans kirke akkurat. som Kruhaug, Aftenposten og Sandvik gjør.

Når utgangspunktet blir som galest.

Men det er en egen skadefryd i å trykke Hegseth ned i «møkka».

Ragnar Misje Bergem, foto: MF

Hegseths kirkesamfunn er mer ytterliggående og nasjonalistisk enn den evangelikale bevegelsen som helhet, konstaterer førsteamanuensis Ragnar Misje Bergem ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo.

– De representerer definitivt en radikalisering på høyresiden i amerikansk kristendom, og de har mer outrerte og tydelige kristen-nasjonalistiske holdninger enn de fleste evangelikale, sier han til NTB.

I prekenene Hegseth holder i Pentagon, er militær maktbruk og krigermentalitet gjennomgangstemaer.

– Det finnes et macho-ideal i amerikansk evangelikalisme generelt, og hatretorikk og voldsretorikk er en tendens hos den gruppen av kristne som Hegseth tilhører, sier Misje Bergem, som er aktuell med boken «Hvem skal vi elske? De kristne ideene bak MAGA-bevegelsen» .

Tenk Hegseth har tatovert et kors på venstre side av brystet. Et kors er jo suspekt.

USAs forsvarsminister har tatovert et stort Jerusalem-kors på brystkassa, et symbol flittig benyttet av kristne korsfarere.

På den ene overarmen har han tatovert «Deus Vult» – Guds vilje – kampropet til de første korsfarerne og et flittig benyttet slagord blant hvite høyrenasjonalister i USA.

Han har også en tatovering som henviser til kapittel 10, vers 34 i Matteusevangeliet. Der heter det « Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden ».

– Korstogsretorikken er vanlig på ytre høyre fløy, og er også et tilbakevendende tema innen kristendommen som et bilde på sivilisasjonskamp, sier Misje Bergem.

– Hegseth bruker det både som bilde på en kamp mot indre fiender, typisk de liberale, og ytre fiender, særlig politisk islam, sier han.

Hvis Bergem hadde besøkt St. Olavs kirke i Oslo ville han oppdaget at det korset han mistenkeliggjør er malt inn i kuppelen under det nye orgelet.

Misje Bergem lar seg ikke imponere av Hegseth religiøse retorikk og henvisninger til Bibelen.

– Han fremstår egentlig ikke som så veldig kunnskapsrik, sier han.

– Han har nok lest litt i Bibelen, og det er viktig for ham å befinne seg i et kristent referanseunivers, men han framstår ikke som en intellektuell, legger han til.

Hegseths sparking av en rekke militære ledere, nå sist landets hærsjef Randy George, har vakt større bekymring i Pentagon enn innføringen av obligatoriske bønnemøter.

Over 20 generaler har fått sparken siden han tiltrådte i fjor, tilsynelatende uten annen grunn enn hudfarge, kjønn eller antatte politiske sympatier. Andre nektes opprykk.

«Han har nok lest litt i Bibelen», det er den fariseeiske besserwisser-holdningen man også møter Trump med.

Man viser åpenlyst sin forakt. Men siden Trump er USAs president og Bergem er en ubetydelig lærer på en bortgjemt høyskole kan det vel tenkes at det er Trumps ideer som har vind i seilene og ikke Bergem og Kruhaug?

Legg merke til at «folkeretten» nå smis om fra plog til sverd.

– Dette er uten sidestykke, sier Kori Schake i tankesmia American Enterprise Institute til The Economist.

At han i tillegg ber amerikanske styrker om ikke å vise nåde, heller ikke mot motstandere som er uskadeliggjort, og omtaler krigens folkerett som et hinder, vekker også bekymring i Pentagon.

Militære under hans kommando vet at de kan bli stilt for krigsrett dersom de nekter å følge ordre, men de vet også at de kan bli tiltalt for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) dersom de gjør som Hegseth sier.

Norge har vært med å gjøre Israels statsminister og tidligere forsvarsminister til etterlyste krigsforbrytere.

Det er den fremtiden journalister og akademikere ser for seg for Trump, Vance og Hegseth.

Slik romerske triumfatorer lot de beseirede bli trukket etter sine vogner, fantaserer de om ydmykelse og straff.

Dette er ikke journalistikk, dette er ikke universitet, eller vanlig politikk.

Det er noe helt annet.

Demokratene har allerede varslet at de vil starte en ny riksrettssak hvis de får flertall i Representantenes hus.

De nye prosesssene vil bli mer omfattende og straffene hardere enn i første periode.

Denne gang skal de ta knekken på Trump og hans menn. Mange har allerede fått beskjed om å «bevare alle dokumenter»

Derfor driver mediene en systematisk forberedelse til noe som minner om Moskvaprosessene.

Den systematiske løgn satt i system.