Med Europa mot Trump, for Kina

Macron og von der Leyen ledet mandag en stor konferanse ved Sorbonne hvor målet er at Europa skal ta ledelsen i kampen for akademisk frihet. Pompøse omgivelser og pompøse ord har en direkte adressat: Trumps Amerika.

Europeerne sier: Vi er bedre. Nå er det vår tur. Vi overtar stafettpinnen. Macron fridde uhemmet til antiamerikanske følelser.

– Ingen kunne forestilt seg at dette store demokratiet med en økonomisk modell som er så tungt avhengig av fri forskning, ville gjort en slik feil, sa president Macron under møtet.

Han la til at «vi avviser ethvert diktat der en regjering sier at du kan ikke forske på dét eller dét».

Dette er samme toner som fra LOs avtroppende leder, Peggy Hessen Følsvik, som i Kirkenes sa at i USA demonteres demokratiet bit for bit.

Macron vet bedre. Hvorfor spiller han dette kortet i en skjebnestund for Europa?

De som snakker høyest om at verdenssituasjonen er dyster, er de som bidrar til å polarisere den enda mer. Det er nå åpenbart at den europeiske eliten spekulerer i å øke avstanden til Trumps USA.

«Science is an investment.

We will put forward a new 500 million package for 2025-2027 to support the best and the brightest researchers and scientists from Europe and around the world.»

— President @vonderleyen at the ‘Choose Europe for Science’ event at La Sorbonne 🇫🇷 pic.twitter.com/CPbTfoe6wn

— European Commission (@EU_Commission) May 5, 2025

Konferansen var innslag i Nyhetsmorgen, der administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, ble intervjuet. Hun glødet. Anti-trumpisme og EU-begeistring går hånd i hånd. Den akademiske frihet er truet i dagens USA. Trump fratar universitetene ikke bare støtte, men også skattefritak. Utenlandske studenter skal igjennom rigorøs kontroll. Forskningen skal ikke gjenspeile mangfold, og folk skal siles til jobb for sine politiske meninger.

Er Tveit klar over at dette er en beskrivelse av Bidens USA, ikke Trumps?

De har presentert et vrengebilde av USA i 10 år. Nå bærer det frukt i Trumps annen periode. Nordmenn er villig til å tro hva som helst om Trump: Fortellingen har vært konsistent. Det går en rød linje fra første til andre periode. I mellomtiden har han forsøkt å gjøre opprør!

Vekk med’n!

Under Gro kjørte folk rundt med skilt på bilen: «Vekk m’A». Det ble ansett for å være vulgært. Nå er samtlige medier, politikere og institusjoner på samme vogna: Vekk med’n! Vi går til krig mot Trumps USA, som har vært frekk nok til å blande seg inn.

Skal Norge kjøpe nye fregatter, sier du? Det største innkjøpet gjennom tidene (jeg trodde det var F-35), 100 milliarder. «Forsker» Ståle Ulrichsen dukker behendig opp i Dagsnytt for å fortelle at de amerikanske båtene er dårlige for våre behov: De er dårlige til å oppdage ubåter og har for liten kanon på dekk. Forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde vært i Frankrike og blitt påspandert og omvist. Franskmenn kan!

Uansett hvilke tema man er innom, dreier det seg om hvor forferdelig Trump oppfører seg. I dag: Canada.

Vi må være glad vi har EU.

Men står det virkelig så dårlig til som norske journalister uhemmet påstår? Anders Ulstein ved Campus Ålesund skriver i universitetsavisa.no:

Ei undersøking ved Universitetet i Sør-Dakota viste at i 2023 meinte så mange som 42 % at pensumlitteratur ikkje må ha med tekstar som «makes students feel uncomfortable». Ei undersøking frå 2024 viser eit fall til 34 %.

Det mest sjokkerande ved denne undersøkinga var kor mange av studentane som ønskjer å «angje» lærarar dei ikkje likar. Dersom ein lærar kjem med utsegner som studentane finn støytande (offensive), meiner 82 % av studentane til venstre for sentrum (liberal/liberal leaning) at dette må rapporterast til universitetsleiinga. Nesten like mange meinte at også medstudentar må rapporterast dersom dei seier noko «offensive».

I staden for toleranse har vi fått sensur og sjølvsensur. Ei undersøking frå 2023 i regi av Heterodox Academy viser at nesten halvparten av dei spurte studentane ikkje ønskjer drøfte kontroversielle tema i klasserommet eller på campus for øvrig. Undersøkinga viser dessutan at dette ikkje endrar seg gjennom studiet. Universitetsutdanninga ser ikkje ut til å gjere studentane meir tolerante.

Intoleransen er grenseløs. Dette er de forskerne som Macron og von der Leyen ønsker å invitere til Europa.

En undersøkelse fra i fjor viser at mange vitenskapelig ansatte sensurerer seg selv og at det ved mange fakulteter nå hersker en fryktkultur. FIRE skriver at situasjonen nå er verre enn under McCarthyismen på 1950-tallet.

Det er så ille at jeg siterer hovudfunna fra FIRE her:

35 % av fakultetets ansatte sier at de nylig har tonet ned skrivingen sin av frykt for kontrovers, sammenlignet med 9 % av fakultetets ansatte som sa det samme under McCarthy-æraen.
14 % av fakultetets ansatte har blitt utsatt for disiplinærtiltak eller trusler om disiplinærtiltak på grunn av undervisning, forskning, akademiske foredrag eller andre ytringer utenfor campus.
27 % av fakultetets ansatte føler at de ikke kan snakke fritt av frykt for hvordan studenter, administratorer eller andre ansatte vil reagere.
40 % av fakultetsmedlemmene er bekymret for å skade sitt omdømme fordi noen misforstår noe de har sagt eller gjort;
23 % av fakultetsmedlemmene er bekymret for å miste jobben fordi noen misforstår noe de har sagt eller gjort;
50 % av fakultetsmedlemmene sier at det sjelden eller aldri er berettiget å kreve at jobbsøkere til fakultetet må levere en erklæring om at de forplikter seg til mangfold, likestilling og inkludering;
66 % av fakultetsmedlemmene sier at høyskoler og universiteter ikke bør ta stilling til politiske og sosiale spørsmål.

Dette er langt unna det bildet norske medier og forskningsdirektøren og Macron tegner?

Vi snakker om et systematisk forsøk på å tegne et nidbilde av Trumps USA, og målet kan bare være størst mulig splittelse og fiendskap.

Hvem har interesse av dét? Det er én stormakt som tjener på vestlig uvennskap, og det er Kina.

Ursula von der Leyen har sagt at EU ikke vil ha decoupling fra Kina. Kina er i ferd med å stikke av gårde med europeiske arbeidsplasser, og von der Leyen reagerer ikke. Dét har Trump gjort. Han forsøker å redde USAs industribase. Von der Leyen lar den gå til grunne.

Det er symptomatisk at Kina nå har utstedt en invitasjon til EU-lederne. De er nå i ferd med å falle ned i Xi Jinpings fang som moden frukt.

Kina inviterer EU-president Antonio Costa og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til landet for samtaler.

Samtalene kan skje under feiring av 50-årsjubileet for forbindelser mellom Kina og EU, ifølge utenriksdepartementets talsperson Lin Jian.

– De to partene skal også foreta dialog på områder som strategi, økonomi og handel og grønn utvikling, sier han videre, uten å spesifisere når besøket skal finne sted.

Kommentarene kommer etter at Kina opphevet sanksjonene mot fem medlemmer av EU-parlamentet som ble sanksjonert under en ordkrig om Kinas behandling av uigurene.

Kina søker tettere bånd med EU under handelskrigen mot USA og presenterer seg som en pålitelig partner sammenlignet med USA under Donald Trump. (NTB)

EU velger frivillig å gå i fellen. Når man, som Norge, velger bort amerikanske våpen, er ikke signalet til å misforstå.

Antiamerikanisme har eksistert i Europa til alle tider. Men det har aldri vært offisiell politikk, slik det nå er i ferd med å bli.

Hvis europeerne ikke tar til vettet, kan de bli stående alene.

De oppfatter ikke alvoret i verdikonflikten. USA mener det når de sier at forsvarsalliansen forvitrer hvis verdikonflikten utvides. Hvordan skal USA forsvare et kontinent som har slått inn på veien til tyranni?

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!