Antirasistisk Senter (ARS) har hatt 227 millioner kroner i inntekter de siste 16 årene, pluss sannsynligvis noe tilsvarende i vel 20 år forut for det igjen. Omtrent alt er blitt sponset av norske skattebetalere. Spørsmålet er om millionene brukes til å lønne aktivister som er hatefulle mot Israel, mot konservative, og ellers nokså imot det norske samfunnet slik nordmenn kjenner det? ARS er uansett ikke fornøyd med lønna.
Regjeringen vedtok i statsbudsjettet totalt 196 millioner kroner i tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Av dette er 41,9 millioner gjort søkbare, og Antirasistisk Senter er én av 14 organisasjoner som er flyttet fra fast post på statsbudsjettet til at de nå må søke. For 2025 fikk de 14 til sammen 37,5 millioner. I budsjettet for 2026 er potten fem millioner større, men den er ikke lenger reservert for disse 14. Også andre kan søke om å få «bli en ressurs for integrering».
Hvorfor er det organisasjoner som våre som må vike, og som må dele kaka? Vi har holdt på i over 40 år. Vi skal ikke behøve å stå med lua i hånda, sier Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk Senter, til Klassekampen.
227 millioner i antirasistisk inntekt
Klassekampen har ikke summert hvor mye penger Antirasistisk Senter faktisk får fra det offentlige – det vil si: fra norske skattebetalere. Men det har Document. Det er årsrapporter på ARS’ egne sider, men ingen regnskap. Men vi fant regnskap fra de siste 16 årene i Brønnøysundregistrene. En rask summering viser at senteret har hatt vel 227 millioner kroner i inntekter samlet i disse årene, med 14,21 millioner i gjennomsnitt per år. Regnskapene viser at omtrent alt kommer fra offentlige instanser, det vil si donert på vegne av skattebetalerne. Den aller størte giveren er IMDi, det vil si Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, med en økning fra 2,6 millioner kroner i 2009 til vel 6 millioner kroner årlig de siste fem årene.
Andre store «givere» i 2024 var Oslo kommune med 4,55 millioner, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med 1,15 millioner, og uspesifisert «Støtte andre» med 3,74 millioner. De hadde også fått 23.415 kroner i gaver. Andre inntekter, som muligens er inntekt fra egen virksomhet, var på 157.854 kroner. Altså en bagatell i sammenhengen.
Lønner vi politisk aktivisme?
Da er spørsmålet: Betaler norske skattebetalere egentlig for politisk aktivisme, og da av et slag som ikke nødvendigvis er til gunst for nordmenn? For vi finner ingenting som tyder på at Antirasistisk Senter bryr seg om rasisme og diskriminering som rammer Norges opprinnelige befolkning. Ingen ramaskrik når både unge og voksne nordmenn utsettes for ran, vold eller gjengvoldtekter på åpen gate, kun fordi de er nordmenn? Ingen rosetog for drepte nordmenn. Ingen rapport om at nordmenn risikerer diskriminering i eget land fordi innvandrere kvoteres inn i jobber, ofte får gratis bolig, førerkort eller tannlege, mens nordmenn må slite og streve. Eller når innvandrerskoler får forsterkede ressurser til fortrengsel for andre elever, eller når innvandrere rett og slett prioriteres fordi de ikke er norske? Hvilket selvsagt ikke alltid skjer, og overalt, men man må tro at det hender såpass ofte at en og annen rapport også kunne handle om noe av det den såkalte «majoriteten» utsettes for. Eller at antirasistenes virksomhet gjaldt alle, og ikke bare visse grupper.
– Det pakistanske miljøet er ekstremt rasistisk
Isteden handler det om islamofobi, muslimhat og altså rasisme av alle slag, unntatt den som eventuelt rammer nordmenn. Eller den mellom innvandrere. Begge deler finnes helt sikkert. For som halvt pakistanske Ulrik Imtiaz Rolfsen sa til Aftenposten i 2012, er det pakistanske miljøet ekstremt rasistisk:
– Alle som er mørkere i huden enn dem, oppfattes nærmest som søppel. Så kan jeg ikke stå inne for at alle får beskjed om at det er greit å ty til vold og drap, men det ligger en voldskultur her, sa Rolfsen.
Abid Raja oppdratt til å hate jøder, amerikanere og homofile
Mens Abid Raja, også han med pakistansk bakgrunn, utfylte bildet i et innlegg i Aftenposten omtrent samtidig:
– Helt frem til jeg startet på universitetet, og langt inn i mine studier, hadde jeg sterk misnøye, til dels hat, knyttet til amerikanere, jøder, indere og homofile. Hvorfor? Ikke fordi jeg selv hadde noen dårlige erfaringer med disse gruppene. Jeg kjente knapt en eneste amerikaner, jøde, inder eller homofil. Men jeg hadde likevel antipatier mot disse. Dette fordi det er slik oppveksten til de fleste muslimske gutter er, sa Venstre-politikeren til Aftenposten. Han sa også at hatet kommer inn med morsmelken, især til muslimske guttebarn, og han mente at ytringsfriheten bør være ubegrenset.
Antirasistisk Senter synes ikke å ha tatt for seg noe av denne rasismen, jødehatet og antipatien mot Vesten i disse årene da milliontilskuddene har strømmet inn. Kanskje heller litt tvert imot?
Jødene brøt med Antirasistisk Senter
Et par dager før Krystallnatt-markeringene 9. november i år ble det kjent at de jødiske menighetene i Norge bryter med Antirasistisk Senter, og viste til jødehat fra det hold som begrunnelse. De to jødiske trossamfunnene skrev i et åpent brev til statsministeren og ordføreren i Oslo at «Vi ser det heller ikke sannsynlig at vi i overskuelig fremtid vil finne det formålstjenlig å ha noe samarbeid med organisasjonen i andre spørsmål». Dét altså om en organisasjon hvor en av jødenes mest sentrale stemmer har hatt en fremskutt posisjon i deres egne rekker. Det vil si Ervin Kohn, som inntil februar 2021 var nestleder i Antirasistisk Senter. Nå kaller de ham «ekstrem» fordi han forsvarer Israels rett til å eksistere.
Krystallnatt-markeringen ble ellers kuppet av Gaza-aktivister, på samme måte som 2-årsdagen for 7. oktober-terroren mot Israel, og bare ut fra profilbildene til mange av de ansatte ved Antirasistisk Senter, på ARS’ offisielle nettsider, er flerfoldige avbildet med Palestina-reklamen drapert rundt halsen. Mens styremedlem Attia Mirza-Mehmood har Palestina-reklamen viklet rundt hodet, som hijab, på profilbildet på Facebook. Statsminister Jonas Gahr Støre takket nei til jødenes invitasjon om å minnes novemberpogromen sammen med dem, og valgte isteden det jødefrie arrangementet, det vil si Krystallnatt-markering for Gaza, arrangert av Antirasistisk Senter.
Kamp mot konservative og for Palestina

Interessene til de ansatte ved Antirasistisk Senter går mer eller mindre entydig mot Israel og for Gaza. Ofte med nokså militante uttrykk. Bildet av Sofia Rana med våpen er mye delt i sosiale medier, men hun har beroliget med at det bare er et luftgevær. Fida Jeries Baarli har vært sektretær ved ARS i mange år, og deltok ved presentasjonen av antipalestinsk rasisme. Hun er ikke den eneste med bannord mot Israel. Garima Singh er nestleder i ARS og synes å sette Palestina over det norske Stortinget og flagget vårt. Foto: Sosiale medier.
Flere av de ansatte ved Antirasistisk Senter er iherdige aktivister. Sofia Rana, selvfølgelig. Document har skrevet mye om Rødt-politikeren som er ansatt som rådgiver innen ekstremisme i Antirasistisk Senter. Islamistisk ekstremisme, den PST advarer mot i alle sine rapporter fra nyere tid, og som alle byer i Norge har tatt sine forholdsregler mot, den klarer hun ikke å få øye på. For Rana er det utelukkende høyreekstremisme som eksisterer, i tillegg til kamp mot jødenes eneste land.
Eva Stenbro hos Nettavisen stilte nylig spørsmål om ikke Antirasistisk Senter får betalt av staten for å bedrive politisk forfølgelse? Spørsmålet ble aktualisert etter at de kartla 60 personer som var til stede på en markering etter attentatet på Charlie Kirk i USA. For øvrig en konservativ kristen som Sofia Rana kalte hatpredikant og som hun på X i september beskrev slik: «Charlie Kirk må være tidenes mest irriterende døde person».
På X har for øvrig Sofia Rana valgt «Nazi lives don’t matter» som profilbilde. Ettersom hun anser alle som er mer konservative enn cirka partiet Venstre som «nazister», så må det være mange ARS-rådgiveren ønsker en ubild skjebne?

Antirasistisk Senter legger ikke skjul på at mange medarbeidere er aktivister. Her er noen av dem som er iført Palestina-skjerf i senterets presentasjon av ansatte. Det finnes flere. F.v.: Laial Janet Ayoub, rådgiver, Sofia Rana, rådgiver, høyreekstremisme, Hersi Mohamud, sosiale tiltak-ansvarlig, Fida Jeries Baarli, sekretær, og Garima Singh, nestleder. Bildecollage basert på hvordan Antirasistisk Senter velger å presentere sine ansatte.
Det siste er ikke minst Fida Jeries Baarli, også ansatt ved ARS, iherdig opptatt av. «Ja, Israel har ingen rett til å eksistere! Palestina er vårt!» skriver hun på engelsk på Facebook 17. oktober i år. «From the river to the sea», 29. oktober i år, så «Fuck Nobels Fredssenter», skrev hun dagen før, mens 6. oktober delte hun «Fuck Israel all day, every day». Og på toårsdagen for det største angrepet på jøder siden Holocaust 7. oktober i år, skrev hun «77 år med blod og tårer! Resist to exist! Fuck Israel.» Som vi refererte i Document her om dagen.
Antipalestinsk rasisme
Antirasistisk Senter er så opptatt av Palestina-saken at de nylig lanserte en hel rapport viet et splitter nytt begrep: «Antipalestinsk rasisme».
Fra før vet vi at islamofobi og muslimhat er begreper og statssponset innsats for å stoppe kritikk av en viss religion og den politikken som gir oss stadig mer av den. Så antipalestinsk rasisme må være oppfunnet for å kunne stoppe kritikk av Palestina-bevegelsen og dens kamp for å utrydde Israel, jødenes eneste land. Eller som de sier selv: «Rasisme som rammer palestinere og personer som oppfattes å ha tilknytning til den palestinske saken».
I rapporten skriver ARS at det «å nekte å anerkjenne palestinere som et urfolk med en kollektiv identitet, tilhørighet og rettigheter i forhold til det okkuperte og historiske Palestina», altså er antipalestinsk rasisme. Omtalt i kapitlet Kolonialisme, historiske røtter og islamofobi.
Men anerkjenner dette antirasistiske senteret nordmenn som urfolk i Norge (i tillegg til samer), og vår identitet, tilhørighet og våre rettigheter i eget land? For øvrig et land som har eksistert i tusener av år når en tar med forhistorien, i motsetning til Palestina, som faktisk ennå er en ikke-eksistererende stat, selv om Yasir Arafat i 1964 var i Sovjet for å finne opp Palestina som et arabisk land, omtalt blant annet her.
Hva med islamsk kolonisering av Norge?
Vil ARS ta for seg hvor problematisk den arabiske og islamske koloniseringen er for Norge, som mange mener snart ikke er til å kjenne igjen? Det er til nå cirka 150.000 arabere her til lands. I hvert fall var det mer enn 140.000 arabisk-talende i Norge i 2021, sa syriske Osama Shaheen til Journalisten. Han var tannlegestudent i Russland da han syklet over Storskog i 2015, en bakgrunn som gjorde at han ble løftet inn i norsk presse. Først i Bergens Tidende, deretter påspandert spesialopplæring av Schibsted sammen med andre fremmedkulturelle, pluss påspandert midler i flere omganger fra Fritt Ord for å drive arabisk tidsskrift i Norge.
I tillegg til alle araberne er det mange hundre tusen likesinnede fra land uten den minste tilknytning til Norge og Vesten, samtlige ankommet de siste tiårene. Kommer det rapporter om dette? Eventuelt også om utfordringen med å huse anslagsvis 1,5 millioner innvandrere fra over 200 ulike land i et bittelite land som Norge?
Kommentator og journalist Espen Ottosen i Dagen har lest det 64 sider lange heftet om «antipalestinsk rasisme». Det går helt konsekvent ut over Israel. «Et enøyd hat», skriver han i Dagen.
«Blant annet leser vi at «Israels politikk innebærer systematisk utslettelse av palestinsk identitet og kultur». Begrepet «apartheidpolitikk» brukes flere ganger – helt uten forbehold – om Israel.
Ja, ifølge rapporten bygger dagens Israel «på forestillingen om palestinere som «en undergruppe».
Jeg fant heller ikke et eneste kritisk ord om Hamas i rapporten. Selv om vi altså står overfor en organisasjon som forsvarer terror, sprer jødehat og har en ytterliggående islamistisk ideologi. Isteden velger Antirasistisk Senter å kritisere dem som fremstiller Gaza «som styrt av terrorister som må knuses».
Men det er da faktisk slik at Gaza har vært styrt av en terrororganisasjon?»
Rights ble fratatt sin bittelille statsstøtte
Det er ukjent om noen har stilt spørsmål om skattemillionene som flommer over Antirasistisk Senter, og hva de bruker midlene til. Til sammenligning var det uendelig med bråk opp gjennom årene for å fjerne den bittelille statsstøtten som ble gitt til den eneste organisasjon som har brydd seg om å se på om integreringen virker, det vil si Human Rights Service, med Hege Storhaug i spissen. Blant kritikerne av Rights.no var ikke minst nettopp Antirasistisk Senter. Allerede i 2010 apellerte ARS til FN med håp om å bli kvitt denne malurten i multikulturbøtta, en kamp som pågikk i årevis sammen med andre likesinnede, inkludert mange på Stortinget.
Regjeringen Solberg foreslo høsten 2021 å fjerne støtten, som da var 1,8 millioner kroner i året. Regjeringen Støre fikk senere samme høst Stortingets tilslutning til å fjerne statsstøtten for 2022. Så nå regjerer Antirasistisk Senter og likesinnede alene når det gjelder offentlig støtte til såkalt integrering.
Antirasisme er innsats for multikultur?
Det å jobbe med integrering synes å bety det å bekjempe alt som står i veien for multikultursamfunnet som er i ferd med å erstatte den norske kulturen. I Norge i dag er det helt ok å marsjere i gatene og hyle og skrike for en arabisk folkegruppe fra en ikke-eksisterende stat i Midtøsten. Selv ordførere og kommuner flagger for den saken. Men skulle du finne på å gjøre det samme for at nordmenn, eller jøder, skal få beholde sitt eneste land, det vil si henholdsvis Norge og Israel, stemples du fort som ekstrem av dem som lever av å bedrive integrering. Eller integrering, av og til må en lure på om begrepet betyr påfyll av mer multikultur, og ikke at fremmedkulturelle blir en del av norsk kultur, men motsatt: at Norge får en annen kultur.
Antirasistisk senter synes attpåtil å ha en egen avdeling for å motvirke at nordmenn skal stå opp for sitt eget land. Ledet av Sofia Rana, ansatt som rådgiver innen høyreekstremisme. Ikke ekstremisme generelt, det finner vi ingenting om. For eksempel om den som har blitt så truende, på grunn av ideen om multikultur, at hver en by, stor som liten, nå er utsmykket med såkalte koranklosser i gatene. Selv lille Røros i Trøndelag har anskaffet slike, så ikke «noen» skulle fare med bil gjennom Kjerkgata for å meie ned flest mulig under den årlige Rørosmartnan.
ARS ser ut til å bry seg lite om islamistisk ekstremisme. Desto mer ivrige er de hvis noen konservative dukker opp på arenaen, som da partiet Norgesdemokratene inviterte en politiker fra det tyske partiet AfD, som nå er blitt Tysklands største, for å bivåne hvor godt integreringen fungerer på Grønland i Oslo. Aktivismen fra enkelte av de ansatte ved Antirasistisk Senter må ha vært så grundig at beøket måtte kanselleres midt i, og norsk politi måtte evakuere den tyske politikeren Lena Kotré fra mobben. Etterpå fikk Sofia Rana takk for innsatsen for å jage vekk en politiker, av Oslo-ordfører Anne Lindboe. Rana representer Rødt når hun ikke er på jobben i ARS, mens Lindboe er politiker i Høyre.
«Den antipalestinske rasismen handler ikke bare om fordommer og stereotypier, men også om en vedvarende dehumanisering som gjør palestineres liv og erfaringer mindre verdt. Gjennom språk- og bildebruk framstilles palestinere som noe fremmed og fjernt, noe som skaper avstand og gjør uretten lettere å overse. Nå er det på høy tid at vi setter søkelys på dette systematisk. Dette er en rasisme som rammer palestinere og personer som oppfattes å ha tilknytning til den palestinske saken, og som både kommer til uttrykk i offentlig debatt, i institusjoner og i hverdagslivet, skriver leder i ARS, Umar Ashraf, i forordet til rapporten om rasismen mot palestinere.
Ashraf ble leder for Antirasistisk Senter i oktober 2024, etter å ha jobbet for økt mangfold i reklame- og PR-bransjen. Hvor han blant annet ble kjent for å krangle med Hans Geelmuyden i 2020. Sistnevnte mente kebabnorsk ikke duger i den bransjen, en må beherske godt norsk.
«Hans Geelmuyden er arrestert av moralist-mobben for å påpeke det åpenbare: Folk som snakker kebabnorsk og mangler gode språkkunnskaper, mangler også nøkkelkompetanse. Det har ikke noe med hudfarge å gjøre, det har noe med profesjonalitet å gjøre. Hvem vil på fullt alvor ansette en person som ikke vet forskjellen på kjede og skjede? Hvis ikke kompetanse skal avgjøre hvem som får jobben, hva skal avgjøre det da? Rase?» kommenterte Kent Andersen i Document.
Tankepolitiet og multikulturen vant. Hans Geelmuyden ikke bare trakk seg som toppsjef i sitt eget firma, kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, han bad også Ashraf om unnskyldning. Og i dag leder Ashraf en organisasjon med millionbudsjett og frie hender til å bedrive aktivistisk, politisk virksomhet, ser det ut til. Antirasistisk Senter har riktignok et styre, men også disse ser ut til å tolke antirasistisk på lignende måte som de ansatte aktivistene: For multikultur, mot konservative nordmenn, og mot Israel.
Norge minst rasistisk 15 år på rad
En rapport i 2019 viste at Norge toppet listen over beste land å bo i, 15 år på rad, rangert i henhold til FNs levekårsindeks. Så da sier det seg selv at rasismen neppe kan være noe gigantisk problem i Norge, i motsetning til i land nederst på slike lister, og vi kan jo tippe hva slags land det er. Så kanskje trenger vi ikke bevilge fullt så mye til antirasisme nå fremover? Såfremt ikke noen finner ut at det er mye ugjort på innvandret rasisme inkludert jødehat?
Antirasistisk Senter, ved leder Umar Ashraf, er spurt om kommentar, etter å ha vist til dette med at det aller meste av de store inntektene er tilskudd fra det offentlige. Det vil si cirka 200 av totalt 227 millioner kroner siden 2009. Det vises også til at undertegnede har fulgt virksomheten en stund, og også sett på aktiviteten blant annet via nettsiden, så en kan fort oppsummere at ARS har en aktivistisk, ensidig tilnærming til dette med rasisme og diskriminering, og at nordmenn er unntatt i så måte. Selv om dette ikke er spesifisert i informasjonen på nettsiden. Der er begrepene stort sett brukt generelt, unntatt når det gjelder det nye begrepet: anti-palestinsk rasisme, som kommer en bestemt gruppe til gode.
ARS svarer ikke på spørsmål
Foreløpig har vi ikke fått noen kommentar til dette, eller svar på følgende spørsmål:
Siden dere er en institusjon i Norge, finansiert for det aller meste av den norske befolkning, burde dere ikke da også inkludere rasisme og diskriminering mot etniske nordmenn i det dere driver med?
Har dere noen planer om at arbeidsfeltet skal inkludere alle i Norge, inkludert den opprinnelige befolkningen?
De jødiske trossamfunn har brutt med dere, foran årets Krystallnatt-markering. Kommer dere til å gjøre noe for å inkludere jødenes problemstillinger/antisemittisme igjen?
Er det greit for ledelse og styre at mange av de ansatte bærer politisk uniformering/markering, som palestinaskjerf, på profilbildene de bruker på ARS’ nettsider? Er ARS en virksomhet med et bestemt politisk ståsted, en politisk organisasjon? Eller en nøytral, innen de saksområder den får tilskudd for å drive med?
Er det greit for ledelse og styre at mange av de ansatte bedriver omstridt politisk aktivisme, som israelfiendtlighet, blant annet fra Fida J. Baarli, som ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere, og vil at det utryddes: «Ja, Israel har ingen rett til å eksistere! Palestina er vårt!» skriver hun på Facebook 17. oktober i år. Og «From the river to the sea» 29. oktober i år. Eller ansatte som forsøker å stoppe politiske ytringer og aktivitet fra dem en er politisk uenig med, som Sofia Ranas involvering ved AfD-leders besøk i Oslo i høst, blant mange eksempler?
Hvorfor har ARS høyreekstremisme som et hovedtema, når islamsk ekstremisme fortsatt utgjør den største trusselen for dagens Norge, ifølge PST?
Ved en demonstrasjon med Den Nordiske Motstandsbevegelsen i Oslo for en tid tilbake kom det frem at det var fire (4) deltakere fra Norge med antatt høyreekstreme holdninger. Lite tilsier at de skulle ha mangfoldiggjort seg siden, men en må anta at antall islamister i Norge øker for hvert eneste år.
Glemte å spørre om: Kommer det snart noen handlingsplan om visse gruppers hat mot nordmenn?
