I en rystende oppvisning av enten villet naivitet eller dyp kynisme, forsøker Dagsavisens kommentator Jo Moen Bredeveien å forsvare Jonas Gahr Støre.

Han er sjokkert over at statsministeren, etter å ha deltatt på en markering mot antisemittisme, selv blir anklaget for det samme. Spørsmålet Bredeveien unnlater å stille, er hvorfor norske jøder og Israels UD reagerer med avsky. Svaret er enkelt: Det handler ikke om at Støre markerte Krystallnatten, det handler om hvem han valgte å gjøre det sammen med.

En bevisst fornærmelse

La oss være krystallklare: Det mosaiske trossamfunn (DMT) brøt med den LO-støttede markeringen allerede i 2022. De advarte Støre på forhånd, i et direkte brev, om at de anså arrangører som Antirasistisk Senter og Norsk Folkehjelp for å vri minnemarkeringen til å inneholde «direkte jødefiendtlig» innhold – en tynnkledd referanse til organisasjonenes aggressive og ensidige anti-Israel-aktivisme.

DMT inviterte Støre til å delta på deres markering.

Hva gjorde statsministeren? Han ignorerte bønnen fra jødene. Han valgte bort de som faktisk skulle minnes, til fordel for å dele scene med sine politiske allierte i LO og den propalestinske venstresiden. Han ofret norske jøders trygghet for å tekkes sine egne.

Og Dagsavisen kaller reaksjonene på dette for «urimelige».

Elefanten i rommet

Både Støre og Bredeveien fortsetter sin stadige fornektelse av elefanten i rommet. Hvorfor føler ikke norske jøder seg trygge lenger? Er det på grunn av en plutselig bølge av høyreekstremisme? Selvsagt ikke. Det er på grunn av den massive, importerte antisemittismen som har fulgt i kjølvannet av flere tiår med innvandring fra muslimske land.

Det er en antisemittisme som daglig kommer til uttrykk på gater og i skolegårder, og som er dypt forankret i en islamistisk ideologi.

Dette er en sannhet Støre nekter å forholde seg til. I stedet velger han å markere en dag mot jødehat sammen med nettopp de organisasjonene som jobber hardest for å importere og legitimere Midtøsten-konfliktens giftige retorikk til Norge. Han deltar i en markering som, i norske jøders egne øyne, er blitt en arena for å fremme hatet mot den jødiske staten.

En hån mot «aldri igjen»

Bredeveien forsøker seg så på den velkjente venstreside-intellektualiseringen: at lærdommen fra Holocaust må gjelde «bredere» og «for alle mennesker». Dette er en retorisk manøver som i praksis alltid brukes til ett formål, nemlig å utvanne Holocausts spesifikke jødiske kontekst for å kunne bruke det som et våpen mot Israel. Han klarer å beskrive Israels forsvarskrig som «ulovlig, uetisk og grusom», uten å vie en eneste tanke til den brutale massakren som utløste den.

Anklagene mot Støre er ikke urimelige, de er en logisk konsekvens av hans egne valg. Når statsministeren velger å svikte norske jøder på deres viktigste minnedag, for å blidgjøre sine allierte i LO og blant Palestina-aktivister, er det ikke rart at Israels UD snakker om «moralsk nedrighet». Når Dagsavisen i tillegg forsøker å bortforklare dette sviket som en misforståelse, deltar de i den samme tåkeleggingen.

De er ikke nøytrale observatører, de er forsvarere av en statsminister som har bevist at han mangler moralsk kompass.