Gjennom mer enn et halvt århundre har den politiske venstresiden hatt et konfliktfylt forhold til jødene.  Den aller ytterste venstresidens antisemittisme går helt tilbake til Stalins dager. Men det var først og fremst den kalde krigens stedfortredende øst-vest-konflikt slik den på 60-70-tallet utspant seg i Midtøsten, som ble avgjørende for den yngre garde av norske venstresosialister i deres avvisning av Israel.  Som politiske frigjøringsteologer sluttet norske og europeiske politiske ungdomsorganisasjoner seg til parolene fra Moskva om sammen med ”de fredselskende land” å ”frigjøre det palestinske folk” fra ”den imperialistiske blokk.”

 

Denne kampanjen som var sentrert omkring den Moskva-styrte dannelsen av den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, og andre politiske grupper som PFLP og DFLP, sitter ennå i ryggmargen på disse menneskene og holder varme i den tofrontskrigen det jødiske folk gjennom generasjoner har måttet føre for sin eksistens.  Mye av opprinnelsen til denne prosessen er beskrevet av den rumenske general Ion Mihai Pacepa som var Ceaușescus etterretningssjef og ansvarlig for å organisere politisk desinformasjon fra Moskva til Vesten.  Etter samme lest skapte samarbeidet mellom Moskva og Ceaușescu den ”økumeniske” ”frigjøringsteologien” som ble implantert hos palestinske kristne ledere, en lære som i dag formidles bl.a. av organisasjoner som ”Sabeels venner” og Kirkenes Verdensråd.

 

Blant de vedvarende virkningene av denne uhellige alliansen kan vi fremdeles registrere den politiske venstresidens tendens til å ville overdøve jødiske markeringer av særskilte merkedager med politisk larm.  Det begynte for mange år siden med at organiseringen av den årlige markering av Krystallnatten ble kuppet og regissert av den marxist-leninistiske (og senere bedrageridømte) organisasjonen SOS Rasisme.  Selv etter at Det Mosaiske Trossamfund avviklet sitt nære samarbeid med denne organisasjonen, har problemet dukket opp igjen: Også ”Nye SOS Rasisme” organiserer oppmarsjer med antisemittisk støy under markeringen av Krystallnatten, – en bevisst hån mot de 6 millioner ofre for jødeutryddelsen.

ANNONSE

 

Den politiske venstresiden vil ikke for noen pris gi slipp på den anti-jødiske ideologien de i sin tid lærte av KGBs desinformanter, – den har festet seg i ryggmargen og formidles til nye generasjoner.  Dagen brukes til å formidle anti-israelsk agitasjon, og jøder kan av sikkerhetsmessige grunner ikke lenger ta del i minnemarkeringer av forsøket på å utrydde det jødiske folk, men må i dagens Sverige og Norge holde sorgen for seg selv.

 

Denne skammen opplever vi ikke bare på Krystallnatten.  Problemet er like synlig under den årlige markeringen av minnet om Holocaustpå frigjøringsdagen den 27. januar.  I Norge marsjerte i år representanter for SV og miljøpartiet MDG taktfast gjennom gatene flere steder i landet og overdøvet jødenes stille markering med politiske paroler som var kritiske til regjeringens innvandringspolitikk.  Støtten til migranter, asylsøkere og flyktninger får en tilleggsdimensjon når valget av tidspunkt blir så utspekulert som i dette tilfellet.  Det blir lett å anta at tanken liknet den de brukte Krystallnatten da de proklamerte at ”sionisme er rasisme.”  Det var imidlertid påfallende få medier som i år valgte å gi referat fra hendelsen.

 

Samtidig som Audun Lysbakken i SV strevde med å avlede oppmerksomhet fra Holocaust ved å støtte innvandring, lanserte hans kollega Bård Vegar Solhjell et krav om å innføre EUs direktiv om å merke israelske varer som er produsert i Judea og Samaria med en særskilt merkelapp.  Han vil ha merking av varer fra okkuperte områder, sier han.  Men det er ikke et hvilket som helst okkupert område han vil ha merking av varene fra: Den spesielle merkingen skal bare gjelde varer fra ”palestinske områder okkupert av Israel.”  Solhjells politiske forbilde og rollemodell er EUs utenrikskommisar Frederica Mogherini, forhenværende eurokommunist, som har fått vedtatt et slikt direktiv for sine undersåtters vedkommende.

 

Det mest påfallende med denne fatwaen fra EU og SV er imidlertid ikke at den gjelder jødiske varer fra Judea, men at den ikke gjelder varer fra noe annet okkupert område her i verden enn Judea og Samaria.  Her spiller det ingen rolle at okkupasjonen er lovlig i henhold til folkeretten.  Det er, som vi kunne ha sagt på forhånd, nærværet til den jødiske staten Israel som er problemet for venstresidens talsmenn og -kvinner.  Det faktum at det bare noen kilometer unna siden 1973 har pågått en ulovlig tyrkisk okkupasjon av det nordlige Kypros, avføder ikke krav om spesialmerking hverken fra SV eller EU, til tross for at Kypros er EU-medlem.

 

Den politiske venstresidens aversjon mot alt som er jødisk er blitt et inngrodd kulturtrekk som neppe lar seg forandre i en håndvending.  Vi antar at det har en årsak i den måten dette jødehatet kom i stand på, – en bakgrunn som lett kunne bli et pinlig samtaletema blant folk om politikken ble endret.  Vi belager oss derfor på også i fremtiden å markere Krystallnatten og Holocaust i stillhet blant de tusener av anonyme jøder som ennå bor her i landet.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629