kristallnacht

Den 9. november var det 78 år siden Krystallnatten. I år begynte dagen med nyheten om at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentvalget. Vi forstår den frustrasjonen som gjør seg gjeldende på den politiske venstresiden og i alle dens massemedier som gjennom år enstemmig har rakket ned på amerikanernes presidentkandidat og unisont har utpekt taperen som vinner. Vår største lettelse er at USAs oppkonstruerte konflikt med Russland er avlyst og at Israel kan puste lettet ut etter åtte år med trusler fra president Obama om å gi enda flere innrømmelser til arabisk terrorisme. Vi ser frem til de neste årene med optimisme.

Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte innledningen til Holocaust, den systematiske utryddelsen av mer enn 6 millioner jøder, inkludert 1,5 millioner barn. Denne natten ble 1.406 synagoger ødelagt og brent ned, 7000 jødiske forretninger og bolighus ble ødelagt, 1400-1500 jøder ble drept og tusenvis av jøder ble skadet, 30.000 jøder ble arrestert og 20.000 av dem ble sendt i konsentrasjonsleir. Hendelsen ble arrangert som en lojalitetshandling fra kretsen omkring Hitler i anledning markeringen av minnet om hans forsøk på å gjøre statskupp den 9.november 1923.

Krystallnatten var også et iscenesatt nazistisk propagandastunt som foregikk i full offentlighet. Ingen, hverken i Tyskland eller i de øvrige vestlige landene, var uinformert om hva som foregikk. Bare fire måneder tidligere møttes Tyskland og 31 vestlige land i Evian i Frankrike for å drøfte den jødiske flyktningekrisen som var oppstått i Europa som følge av Hitlers politikk. Hitler tilbød vestmaktene å overta de tyske jødene som den gang talte vel en halv million. Ingen av landene ville åpne grensene og ta imot og berge de tyske jødene, hvis skjebne dermed var beseglet. Bare noen få greide å flykte bl.a. til Palestina hvor Storbritannia, i strid med sitt oppdrag fra Folkeforbundet også stengte grensene for jødiske flyktninger som ellers kunne ha berget livet. Fire måneder senere startet jødeutryddelsen i Tyskland mens en velinformert verden omkring så en annen vei.

ANNONSE

Det har vært en tradisjon i mange vestlige land å markere Krystallnatten med en minnestund om kvelden den 9. november. I Norge derimot opplevde vi for mange år siden at denne minnestunden ble kapret av venstreekstreme organisasjoner som SOS-rasisme som i samarbeid med norske myndigheter og en jødisk organisasjon omgjorde minnemarkeringen for de millioner av jødiske ofre til en aggressiv ”antirasistisk” oppmarsj rettet mot den jødiske staten Israel. Det var aldri noen tvil om at den ”rasisten” som skulle henges ut var Israel. Slik ble minnet om seks millioner ofre for nazistisk politikk omskapt til en politisk støttemarkering til den Palestina-arabiske siden i dens konflikt med den jødiske staten. Norsk offentlighet var med på dette spillet helt til SOS-rasisme ble avslørt som et stort bedrageri som tjente millionbeløp på organisert medlemsjuks.

For bare et par uker siden ble de ansvarlige for svindelen dømt til fengselstraff for bedrageriet, men deres medvirkning til offentlig hets mot Israel ble ikke berørt. Her gikk stafettpinnen videre til en koalisjon av organisasjoner som igjen samles 9. november for å minnes de døde jødene. Det første vi merker oss er at det blant disse organisasjonene befinner seg enkelte som aldri har vist annen omtanke for jødenes hardt tilkjempede fristed og hjemland enn en vedvarende innsats for å undergrave dets omdømme, legitimitet og eksistens. Vi tenker spesielt på organisasjoner som Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norsk Folkehjelp og Sosialistisk Ungdom.

Den politiske venstresiden vil ikke for noen pris gi slipp på den anti-jødiske ideologien de i sin tid lærte av KGBs desinformanter, – den har festet seg i ryggmargen og formidles til nye generasjoner. Dagen brukes til å formidle anti-israelsk agitasjon, og mange jøder kan av sikkerhetsmessige grunner ikke lenger ta del i minnemarkeringer omkring forsøket på å utrydde det jødiske folk, men må i dagens Sverige og Norge holde sorgen for seg selv. I Bergen var det i år ingen jøder som deltok i markeringen. ”Situasjonen per i dag er at jødene i Bergen ikke tør og ikke vil delta i arrangementet og de kommer derfor til å markere dagen privat. Dette er stor skam for Bergen,” sier jødiske On Elpeleg til bladet Dagen. Det er en stor skam for hele landet, mener vi. Den håndfull jøder som deltok i fakkelmarsjen i Oslo bør ta en tenkepause. Situasjonen i for flertallet av jødene i Oslo er ikke vesensforskjellig fra den i Bergen.

Vi setter et stort spørsmålstegn ved troverdigheten til en minneseremoni for de jødiske ofrene for Holocaust som har tilslutning fra organisasjoner som aktivt motarbeider de gjenlevende jødenes mulighet til å leve i fred og sikkerhet både i Norge, i Europa og i sitt eget hjemland. Vi setter et spørsmålstegn ved valget av symbolske effekter ved arrangementet som det å marsjere i fakkeltog. Fakkelmarsj var et ideologisk kjennetegn ved fascismen som fikk sitt navn etter denne praksisen, og som er ett av de mest skremmende minner overlevende jøder hadde fra nazi-Tyskland.

Vi setter også et spørsmålstegn ved at statsminister Solberg og den israelske ambassaden stiller seg til rådighet for et norsk arrangement med en så vidt betenkelig bakgrunn og deltakelse. Det er viktig at det offisielle Norge markerer støtte til ofrene for Holocaust, men i dette tilfellet har støtten en bismak. Om statsministeren fremdeles mener at muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet, slik hun uttalte det for noen år siden, bør hun ta et oppgjør med mer enn det hun kalte den norske hverdagsrasismen.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629