Eilif Pettersen (1852–1928), «Corfitz Ulfeldts død». Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet.

Det vil alltid finnes forrædere, og vi kjenner dem fra dansk historie.

Under svenskekrigene på 1600-tallet gikk den danske rikshovmester Corfitz Ulfeldt over på svensk side og konspirerte mot Danmark. I 1657 deltok han i den svenske erobringen av Danmark, og året etter var han en av de svenske hovedforhandlerne som tvang Danmark til å avstå Skåne, Halland og Blekinge. Hans kone, Leonora Christina Ulfeldt, var ikke stort bedre. Også hun var svenskvennlig og håpet på en svensk seier over Danmark. Underlig nok lyktes det henne, gjennom hennes «Jammersminde», å skaffe seg et ettermæle som offer.

Heller ikke i årene før og etter den tyske okkupasjonen i 1940 manglet det på dansker som var villig til å gå i tysk tjeneste, drive agitasjon mot motstandsbevegelsen, melde seg inn i Waffen-SS eller Hipokorpset, eller fungere som torturbødler, angivere og kollaboratører.

Også i dag har vi landsforrædere, men forskjellen er at de er mange flere, og skaden de påfører Danmark, er langt mer dyptgripende og ugjenkallelig enn den de danske nazistene rakk å gjøre.

Jeg snakker selvfølgelig om de mediene som har forfulgt patriotiske dansker og agitert for islams herligheter og den muhammedanske massetilstrømningen som en gevinst for landet. De fleste av dem visste utmerket godt at det var løgn, men det lå karriere og penger i det.

Og jeg snakker om det store flertallet av politikere som kunne ha demmet opp for ødeleggelsen av landet, men som gjorde det motsatte – de banet vei for den farligste fienden vi noen gang har stått overfor: islam, som er det verste som kan ramme et land. Også politikerne måtte vite konsekvensene hvis de hadde lest så mye som én bok om Muhammeds lære. Men de valgte å dyrke ondskapen, fordi det gav dem kortsiktige fordeler.

Jeg snakker også om domstolene og embetsverket, hvis avgjørelser og kjennelser alltid vil falle ut i Allahs favør.

Vi er nå i en situasjon der det er bygget opp et motsamfunn av muslimer i Danmark som ikke har noe til felles med landet eller folket, men som tvert imot åpent innrømmer at planen deres er å undertrykke oss og frata oss alle rettigheter. Det kalles sharia. En del av de muslimske anførerne prøver seg med godsnakk. Det kalles taqiyya og er et svindeltriks som skal få de mest enfoldige til å tro at islam er fredens religion.

Det finnes ingen redning for Danmark og våre etterkommere, med mindre vi begynner å frata muslimer statsborgerskap, oppholdstillatelse og rett til offentlige ytelser – og gir dem et valg: Reis hjem eller bli deportert. Og hvis de islam-infiserte domstolene sier at dette er ulovlig, må svaret være at det ikke finnes noen lov som tvinger oss til å bli slaver.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!