80-årsdagen for Danmarks frigjøring markeres med en minnestund i Mindelunden i Ryvangen den 4. mai 2025. Foto: Ida Marie Odgaard / Ritzau Scanpix / NTB.

Ytringsfriheten er garantert og beskyttet i den danske grunnlovens § 77, som vi dansker er enige om: «Enhver er berettiget til på tryk, i skrift og tale at offentliggøre sine tanker, dog under ansvar for domstolene.» Men som alltid ligger djevelen i detaljene, som her fastslår at domstolene kan utvide og innskrenke ytringsfriheten som et trekkspill, alt etter hvilke narrestreker de finner på i Folketinget.

Dermed er det straffbart å spre bilder av islamske grusomheter. Og så har vi regjeringens svennestykke, koranloven, som kriminaliserer enhver kritikk av den totalitære islamske ideologien: «Utilbørlig behandling av et skrift av vesentlig betydning for et anerkjent trossamfunn» kan straffes med inntil to års fengsel. Islams politiske doktrine og samfunnssystem, som er nedskrevet i islams tre «testamenter» (Koranen, Hadith og Sira), er av vesentlig betydning for enhver muslim og er dermed beskyttet av koranloven. Det er derfor straffbart å utsette sharialoven med steining av utro kvinner, barneekteskap og mord på homofile for «utilbørlig behandling».

I Saudi-Arabia, Iran og Russland er det også ytringsfrihet, men som i Danmark «under ansvar for loven». Det betyr at ytringsfriheten overalt er et produkt av politikernes luner. Det er derfor urimelig å diskutere ytringsfriheten, som er en geléaktig substans som stadig endrer form og størrelse. Et samfunns forhold til borgernes frihet til å offentliggjøre sine tanker bør derfor heller vurderes etter kvaliteten på ytringskulturen, som er ytringsviljen minus effekten av ytringsangsten og ytringskontrollen. Den danske ytringskulturen begrenser ikke borgernes debatt om været, fotball og stekt flesk med persillesaus, men derfra begynner ytringsfrykten å legge en demper på mange viktige diskusjoner om vesentlige samfunnsspørsmål.

Således har et lammende teppe av taushet lagt seg over befolkningens holdning til klimaendringene. Det er total omertà, som de sier på Sicilia. I 4,5 milliarder år har jordens klima vært bestemt av solens samspill med jorden, kosmisk stråling kombinert med havstrømmene og luftmassene. I perioder har det vokst palmer på Grønland, og i andre perioder har jorden sett ut som en snøball fra verdensrommet. Men fra rundt 1990 bestemte FNs klimapanel (IPCC) seg for å droppe sol, kosmisk stråling, vind og havstrømmer til fordel for menneskeskapte CO₂-utslipp som den avgjørende faktoren for de globale klimaendringene.

Pressen, politikere og forskere slukte denne usannsynlige og aldri beviste teorien med hud og hår, og i dag er det ikke bare den rådende, men den eneste tillatte oppfatningen at mer CO₂ betyr mer varme, og at mindre CO₂ betyr mindre varme. Forskere og kompetente fagfolk som utfordrer IPCCs klimascenarioer, er utestengt fra alle offentlige plattformer. I 2019 uttalte Venstres klimaminister Lars Lilleholt at han ikke ville diskutere klimaendringer med debattanter som var uenige med IPCC. Og medienes klima-darling nummer én, professor Sebastian Mernild, nekter å delta i debatter med forskere som Johannes Krüger og Henrik Svensmark. Var det noen som sa ytringsfrihet?

Islam utgjør et dominerende ytringstabu. Samfunnet nekter regelrett å assosiere islam med den totalitære og hatefulle ideologien den er, og stempler meningsmotstandere som islamofober. Medier og politikere har i fellesskap funnet opp begrepet islamister, som består av ensomme ulver og mørkets krefter, altså noen få stakkars utagerende muslimer i motsetning til alle andre muslimer som, i likhet med oss andre, ønsker fred og vennskap. Begrepet islamist finnes ikke i islam, men er vår egen lille løgn som gjør at vi kan leve med terrordrap og en økende islamisering av den demokratiske rettsstaten. Ifølge Open Doors er 300 millioner kristne undertrykt og forfulgt i islamske kultursamfunn. Hvem våger å skrive eller snakke om det i aviser og på TV? Hvor er dere hen, DR og Politiken?

Og så er det Ukraina. Fra kongen på slottet til Sidsel Vågkone i tanghytten, vet alle at Ukraina ikke kan vinne krigen mot Russland. Vi har selv bidratt til dette, men det er forbudt å snakke om det. I dagene etter den russiske invasjonen tilbød forbundskansler Scholz Ukraina våpenhjelp i form av 3000 hjelmer. Alle våpenleveranser fra Vesten har vært sparsomme og forsinkede, kun til forsvarsformål og ikke til å føre krig i dybden. Vi i EU ønsker ikke å ydmyke Putin. Vi trenger hans kull, olje og gass, og vi er redde for at han vil avfyre atomraketter hvis det går dårlig for ham på slagmarken. EU, president Macron og kansler Scholz har fra første dag av invasjonen forsøkt å presse Ukraina til å gi opp de russiskokkuperte områdene og slutte fred med Russland. Dette er ikke et alternativ, så slagordet i Vesten er at Ukraina må vinne krigen og kaste Russland ut av landet. De få som mener noe annet, er putinister og fascister som utsettes for sosial utstøtelse av politikere og medier.

Det siste ytringstabuet er Grønland, som etter flere tiår med dansk forsømmelse nå lider av den vrangforestilling at det ønsker å være en selvstendig, suveren stat. Danske politikere har satt Grønland på utskytningsrampen uten å spørre befolkningen, og med selvstyreloven har de gitt én prosent av innbyggerne i kongeriket rett til å annektere 98 prosent av Danmarks territorium. Det er landsforræderi av dagens politikere å holde et brannutsalg av hjemlandet uten folkeavstemning. Ingen tør snakke eller skrive om denne politiske forbrytelsen for ikke å fornærme grønlenderne, som i stedet burde innlemmes i det danske riket som en storkommune, slik Grunnloven av 1953 bestemte det.

Ytringsfriheten i Danmark er i en sørgelig forfatning. Det er rom for forbedringer, men de kommer neppe. I disse dager feirer vi 80-årsjubileet for frigjøringen av Danmark, og i Mindelunden snur frihetskjemperne seg i graven. Vi kjemper ikke lenger for det vi har kjært. Vi vil ikke lenger dø om så det gjelder. Og hvorfor dø stående når man kan leve komfortabelt på knærne. Frihet er sølv. Stillhet er gull.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.