Sakset/Fra hofta

En av de tiltalte for drapene på Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen føres ut av retten i Sale, Marokko, den 2. mai 2019. Foto: Stringer / Reuters / Scanpix.

Av en dom i går kan jeg se at jeg risikerer noe i nærheten av tre måneders betinget fengsel og en bot på 2–5000 kroner for å ha villet opplyse om islams barbari på en så diskré måte som det nå engang er mulig. For en folkepensjonist er alt mye penger, og en advokat skal ha omkring tusen kroner timen.

Man kan her studere hvordan jeg opptrådte den 19. desember, da jeg i likhet med Tavakoli ville skape en smule motvekt til tusen danske avisartikler som snakket om «skader på halsen». Her begrunner Tavakoli det hun gjorde. Maren og Louisa ble drept på IS-manér, skrev jeg. Følger man den lenken jeg oppgav, havner man i den tomme luften. Det finnes ingen video der, og skjermbildet er pikselert til det ugjenkjennelige. Jeg advarte også mot å se den. Jeg så den én gang uten lyd, og det var mer enn nok.

Dansk presses massive desinformasjon

Tavakoli dokumenterte den massive desinformasjonen i dansk presse ved hjelp av Infomedia: Drapsvideoen og desinformasjon om terrorangrepet. 1450 danske artikler ville ikke ut med sannheten, selv om enhver kunne se den bare de hadde kunnskaper i engelsk, fransk eller tysk.

Det er klart at pressen gjerne vil skåne familien. I denne saken forekommer det meg likevel at dette hensynet faller litt for bekvemt sammen med pressens og politikernes alminnelige ubehag ved å formidle sannheter om islams barbari og fascistoide ideologi.

«En politisk sak» – man aner hensikten

Det virker kort sagt som en dårlig unnskyldning fra maktens side for å dekke over hvilke enorme sikkerhetsrisikoer de har masseimportert. Tavakoli, jeg og andre gjorde kort sagt det vi gjorde av ideelle grunner: for å gagne samfunnet og den alminnelige realitetssansen, ikke for å skade den ulykkelige familien, ei heller for å fråtse i motbydeligheter.

Når jeg om ikke lenge står i retten, vil det hele ha en fæl politisk bismak. Man har funnet straffelovens § 264 d egnet til et annet formål enn det tiltenkte, nemlig til å dekke over en utlendingspolitikk som er skadelig for landet.

Kun de som har reist saken, kjenner sine egne motiver. De tiltalte vil aldri lære dem å kjenne, men at vi aner hensikten, skal vedkommende anonyme person ikke tvile på. Betjenten som gjennomførte avhøret (jeg kjenner navnet, men ikke vil røpe det), sa hele to ganger til Jeppe Juhl: «Vi beklager dette, men det er politisk, vet du.» Juhl vil vitne for meg hvis han kan. De som avhørte meg, hadde ingen kommentarer til at jeg nevnte en slik mistanke. Jeg får se om en domstol har det.

 

Kjøp billetter til Katie Hopkins her