Rundt om i verden – blant annet på gisseltorget i Tel Aviv – har folk allerede begynt å feire løslatelsen av Hamas-gislene, som etter planen skal skje mandg eller tirsdag.

Hvis det skjer, må jeg erkjenne at jeg har tatt feil, for jeg trodde ikke terrororganisasjonen ville gi avkall på sitt viktigste trumfkort, som har hindret Israel i å gjennomføre operasjoner som kunne eliminere Hamas en gang for alle. Så vi får se.

Det snakkes også om den evige freden som etter planen vil senke seg over Midtøsten – ikke minst fordi Iran vil stå fullstendig isolert og svekket tilbake etter å ha mistet sine militære stedfortredere, i tillegg til at USA og Israel har bombet den islamske republikkens atomprogram i stykker.

USA og viktige arabiske stater, deriblant Saudi-Arabia, Egypt og Qatar, er blitt enige om at Gaza fra nå av skal styres av en regjering av nøytrale teknokrater, og at Hamas ikke skal ha noen rolle i enklavens fremtid.

I den forbindelse er det avgjørende å huske at Gaza ikke kan bli et demokrati – like lite som det palestinske selvstyret på Vestbredden av Jordan-elven kan bli det.

Det kan heller ikke de samarbeidende arabiske statene. De er enten eneveldige monarkier eller militærdiktaturer, og årsaken er åpenbar: Islam er uforenlig med demokrati. Hvis man lar de muslimske massene styre, vil de alltid velge ledere som innfører full sharia-jurisdiksjon og dermed avskaffer demokratiet.

Vi så dette i Gaza, der folk skyndte seg å stemme på Hamas, og deretter ble det ikke holdt flere valg – alt mens opposisjonelle ble utryddet. Muslimers første prioritet vil alltid være å etterkomme profetens befalinger, og de gir ikke rom for demokrati. Ifølge islam er loven allerede gitt, og det ville være blasfemi å endre en tøddel på den.

Når det er en viss ro i stater som Saudi-Arabia, Egypt, Jordan og Emiratene, er det bare fordi islam holdes nede og imamenes innflytelse er begrenset.

Dette vil også være tilfelle i europeiske land, som raskt nærmer seg en demografisk revolusjon på grunn av den økende utbredelsen av islam. Når den islamske befolkningen når 20–30 prosent, vil vi stå overfor det samme valget som de arabiske statene har måttet ta.

Valget vil stå mellom diktatur og total oppløsning av samfunnet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!