Arabiske land har kompliserte motiver for å hjelpe Israel, skriver Tom Porter i Business Insider. Et av dem er å beskytte sitt eget land og dets innbyggere mot Irans aggresjon, en av de viktigste faktorene som lå til grunn for Abraham-avtalene.

Da Iran angrep Israel med raketter og droner natt til søndag, fikk den jødiske staten uventet hjelp fra sine arabiske naboer, skriver Tom Porter i Business Insider.

Jordan, som har vært blant de skarpeste kritikerne av Israels kampanje i Gaza, sa at de stanset prosjektiler avfyrt av Iran som kom inn i deres luftrom. Det virket også som om landet åpnet luftrommet sitt for israelske og amerikanske jagerfly, skriver Porter.

Tidligere jordansk informasjonsminister Samih al-Maaytah forsvarte tiltaket søndag og sa at det er Jordans plikt å beskytte sitt land og sine innbyggere:

– Det Jordan gjorde i går, var ganske enkelt å beskytte luftrommet sitt.

– Former Jordanian information minister, Samih al-Maaytah, defended the move on Sunday. Jordan’s duty is to protect its lands and citizens, he said. What Jordan did yesterday was to simply protect its airspace.

Jordan kan ha kompliserte motiver for å støtte Israel, skriver Porter. Som Deutsche Welle påpekte, deler landet grense med Israel og samarbeider ofte med israelske myndigheter.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater har offentlig oppfordret til fred i regionen. Men ifølge Wall Street Journal ble Gulf-statene tipset av Iran for flere dager siden om tidspunktet og planene for angrepet. De ga denne informasjonen videre til USA, Israels viktigste internasjonale allierte:

– De arabiske landene videreformidlet i all stillhet etterretning om Teherans angrepsplaner, åpnet luftrommet sitt for krigsfly, delte informasjon om radarsporing og sendte i noen tilfeller egne styrker for å hjelpe til, skriver Journal, som siterer kilder fra offentlige tjenestemenn i USA.

– Arab countries quietly passed along intelligence about Tehran’s attack plans, opened their airspace to warplanes, shared radar tracking information or, in some cases, supplied their own forces to help, the Journal reported, citing the sources.

Dette kan sette Saudi-Arabias forsøk på å forbedre forholdet til Iran i fare, skriver Porter videre. I fjor gjenopprettet Saudi-Arabia og Iran forbindelsene med hjelp fra Kina og ble enige om å gjenåpne de iranske ambassadene.

Reaksjonen kaster lys over hvordan motstanden mot iransk aggresjon fortsatt er en nøkkelfaktor i regionens skiftende allianser, til tross for økende raseri over Israels angrep på Gaza-stripen.

Saudi-Arabia er fortsatt interessert i å utforske muligheten for diplomatisk normalisering med Israel. En av grunnene skal være at de håper på en amerikansk sikkerhetsgaranti hvis de blir angrepet av Iran, melder The New York Times.

Yasmine Farouk, forsker ved Carnegie Endowment for International Peace, sier til The Times at mange arabiske stater misunner Israel suksessen med Iron Dome-forsvaret, som er bygget i samarbeid med USA.

– Det de vestlige landene under amerikansk ledelse har gjort for å beskytte Israel i går, er akkurat det Saudi-Arabia ønsker for seg selv, sa Farouk.

– What the Western countries under US leadership have done to protect Israel yesterday is exactly what Saudi Arabia wants for itself, said Farouk.

Motstanden mot iransk aggresjon var en av de viktigste faktorene som lå til grunn for Abraham Accords, en serie med avtaler for å normalisere forholdet mellom Israel og flere arabiske stater, skriver Porter:

– Opposition to Iranian aggression was one of the key factors underpinning the Abraham Accords, the agreement to normalize diplomatic relations between Israel and Arab states brokered by the Trump administration.

Avtalene, som ble initiert av Trump-administrasjonen, ble undertegnet i siste halvdel av 2020, og opprettet diplomatiske relasjoner mellom Israel, De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko – alle sunnimuslimske land.

Avtalen ble først signert av De forente arabiske emirater og Bahrain, og la til side spørsmålet om en palestinsk stat, som lenge har splittet Israel og nabolandene. Løftet om økt amerikansk støtte til arabiske land mot potensielle angrep fra Iran var et sterkt insentiv, skriver Porter.

Terrorangrepene 7. oktober satte en brå stopper for denne prosessen, og Jordan og Saudi-Arabia har vært blant de ledende stemmene som har fordømt Israels kampanje i Gaza. Men ifølge rapporter skal Saudi-Arabia og andre arabiske stater være villige til å fortsette samtalene med Israel når kampene i Gaza har avtatt.

Giorgio Cafiero, som er administrerende direktør i Gulf State Analytics, sier til Business Insider at det er en risiko for de arabiske statene å bli sett på som Israels støttespillere.

Cafiero sier at det er veldig mye sinne i den arabisk-islamske verden mot Jordan. De ser at Amman tjener Israels og USAs interesser mer enn seks måneder etter det han kaller Israels utslettelses-kampanje i Gaza. Arabiske regjeringer som Jordan har svart på denne kampanjen med retorikk og ikke konkrete handlinger, sier han:

– There is now much anger toward Jordan on the part of many in the wider Arab-Islamic world who see Amman serving Israel and the US’s interests more than six months into Israel’s annihilatory campaign in Gaza which Arab governments like Jordan’s have only stood against in rhetoric, not concrete action, he said.

Saudi-Arabia ser ut til å være klar over at de må ta hensyn til sinnet over Gaza-krigen, og krever at en normalisering med Israel må inkludere en realistisk vei til en palestinsk stat. Det er lite sannsynlig at Israels nåværende regjering vil imøtekomme dette kravet, skriver Porter til slutt.

Etter hvert som konflikten mellom Israel og Iran forverrer seg, står de arabiske statene overfor et vanskelig valg mellom å prioritere sin egen sikkerhet og hensynet til befolkningens sinne over Gaza-krigen:

– As the conflict between Israel and Iran intensifies, Arab states face a tough choice between their security priorities and addressing public anger over Gaza.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.