Daniel Sundkvist 
Jeg gir meg ikke på dette. Men før jeg går i gang, la meg avklare noe. Ønsker jeg at Norge skal oversvømmes av ukrainske flyktninger? Nei. Det har allerede kommet over 100.000. Ukrainere utgjør nå 2 % av den norske befolkningen. Alle skal ha helsetjenester, bolig og infrastruktur. Det er ikke bærekraftig.
Forestill deg at vi på tre år har bygget en by på størrelse med Stavanger, med alt av boliger, tjenester, skoler, sykehus, sykehjem, butikker og veier. For det er hva en slik menneskemengde trenger og konsumerer.
Men det har ikke skjedd. Tvert imot, på samme tid har kuttene i de nevnte tjeneste vært store. Flere mennesker skal altså benytte seg av dårligere tjenester enn hva vi hadde i 2021. Hva kan gå galt?
Det merkes allerede på boligprisene. Tilstrømningen av ukrainere, i tillegg til alle andre utlendinger som har kommet til Norge i samme tidsrom, er direkte årsak til at unge nordmenn ikke lenger kommer seg inn på boligmarkedet. Regjeringens øvrige politikk, som beskatning av sekundærboliger, er indirekte årsaker.
Fronten i Ukraina beveger seg knapt og er blitt en stillingskrig. 85 % av Ukraina er i dag relativt trygt. Det er ingen sikkerhetsgrunn til at ukrainere fortsatt strømmer til Norge. Norge kan, sammen med det internasjonale samfunnet, bidra til å styrke den trygge delen av Ukraina til å ta vare på sine egne internt fordrevne.
Dette er min grunnholdning. Hva jeg nå vil kommentere, er av prinsipiell karakter. Min kommentar er et svar på Anders Magnus’ kommentar «Ukraina trenger sine unge menn til mer enn krig», publisert i Nettavisen 3. oktober.
Jeg tror Anders Magnus og jeg er enig i flere av punktene han skriver om, ikke minst overskriften. Det er riktig at Ukraina trenger sine unge menn til mer enn krig. Et samfunn skal gå rundt, også bak fronten.
Det er også riktig, som Magnus skriver, at norske kommuner er på bristepunktet og ikke kan ta imot flere ukrainere.
Det er her det blir ulogisk for meg. Unge ukrainske menn, fortsatt en liten brøkdel av det høye antallet ukrainere som har ankommet Norge, skal altså trekkes frem som syndebukker for at norsk mottakskapasitet nå er i ferd med å sprenges. Never mind de 70.000 ukrainske kvinnene som har kommet. Nei, de (foreløpig) 700 unge mennene mellom 18 og 22 år har skylda.
Hvorfor taler ikke Magnus for at også kvinnene må repatrieres? Sist jeg sjekket, deltok kvinner i høy grad i det sivile samfunnet. I hvert fall blir vi fortalt at kvinner er viktige i alle samfunnets funksjoner. Så hvorfor lar vi da kvinnene komme fritt til Norge, hvis argumentet er at Ukraina trenger sine borgere selv?
Er det egentlig en innrømmelse av at et samfunn slutter å fungere uten menn? At det tross alt er menn som står for 99 % av bygging og vedlikehold av all infrastruktur?
Men i stedet for å berømme menn for deres helt essensielle tilstedeværelse i ethvert samfunn, og heie på dem for å bygge opp Ukraina, så skal de altså skammes. Først for å sprenge norsk mottakskapasitet, og deretter for å være feige desertører.
Men vent, det blir bedre! Eller verre, alt etter hvordan man ser det. For Magnus trekker FrPs innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg inn. Og det er her jeg hadde satt kaffen i halsen hvis jeg hadde drukket kaffe. I stedet ble jeg bare sittende og blunke i vantro, for Wiborg mener, ifølge Magnus:
«Han og partiet mener at Norge ikke bør gi opphold til unge menn i stridsdyktig alder, og at ressursene må prioriteres til dem som virkelig trenger beskyttelse».
Unnskyld meg, FrP, Wiborg og Magnus, men er det noen som er i reell livsfare, så er det ukrainske unge menn i stridsdyktig alder, med stor fare for å bli kastet inn i kjøttkverna! Hvem trenger mer beskyttelse enn ham?
Svaret er selvsagt «ingen», og langt ifra en ukrainsk kvinne som kan velge blant 85 % av ukrainsk territorium, og som aldri vil bli tvunget til fronttjeneste. Jeg sier ikke at ukrainske kvinner ikke er i fare. Hver eneste person som befinner seg i Ukraina, er teoretisk sett i fare, slik er det i krig. Men ukrainske kvinner og barn blir ikke siktet på, og er ikke et mål i seg selv. Dét er derimot unge menn i uniform.
Poenget mitt er, til alle dere som hetser ukrainske menn for å «desertere», vi har ikke noe med det! Det er ikke du, jeg, Wiborg eller Magnus som bestemmer om den unge ukrainske mannen skal dø for sitt land, eller for vårt land. Det er kun han selv som kan avgjøre det. Ja, selvfølgelig kan han tvinges, og det er nettopp hva som skjer når det ukrainske militærpolitiet foretar et av sine raid for å plukke opp tilfeldige menn i stridsdyktig alder, og tvangsrekrutterer dem til krigstjeneste (forestill deg at du risikerte å bli kastet inn i krig hver gang du måtte på butikken! Hadde det skjedd med en hvilken som helst annen folkegruppe enn unge menn, hadde Amnesty tatt saken umiddelbart, og det hadde blitt tema i FNs menneskerettighetsforum). Men et juridisk sanksjonert overgrep kan aldri strippe en mann for hans integritet. «Min kropp, min rett» gjelder visst kun for kvinner.
En ukrainsk mann har, meg bekjent, kun ett liv akkurat som oss andre. Livet er dyrebart også for ham. Kanskje vil han heller leve under russisk styre, enn å dø under ukrainsk styre. Kanskje landområder ikke er så viktig for ham. Kanskje livet er viktigere. Kanskje betrakter han krigen som tapt og derfor ikke verdt å dø for. Kanskje vil han heller bekjempe russisk styre innenfra.
Hvem vet! Jo, han vet. Den ukrainske mannen. Så slutt å tillegge ham motiv, skam og plikt som ikke er vårt anliggende.
Det pågår en retorikk som jeg vil kommentere rent avslutningsvis. «Europa er i fare!» Er Europa i fare? Meg bekjent så har aldri Putin truet Europa. Han har heller ikke truet Norge. Han har truet en del av Ukraina. Han har ikke vist ønske eller vilje til å presse seg dypere inn i Ukraina og ut i Europa, og det er neppe fordi han ikke har mulighet. Russland har en befolkning som er dobbelt så stor som den tyske befolkningen i 1939, og tyskerne underla seg som kjent det meste av Europa på to år. Krigen i Ukraina er nå inne i sitt fjerde år.
Kan det være at retorikken er der for at vi skal akseptere at regjeringen Støre pøser 85 milliarder inn i Ukraina hvert år, i en tid da norske sykehjem ikke lenger har råd til å servere beboerne komle?
Og kan det være for at vi skal delta i å kjeppjage unge ukrainske menn til fronten «for å forsvare Europa?». Men en ukrainsk mann har ingen plikt til å forsvare Norge. Vi kan i stedet ruste opp vårt eget forsvar. 85 milliarder ekstra i året hadde vært en god start.
Jeg hopper av, og vil ikke delta skammekoret. Ingen ukrainsk mann skal dø for meg. Denne krigen må stoppe. Jeg bryr meg ikke om hvem som vinner. Vi må slutte å fore krigsmaskinen med unge menn.
