Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Document måtte tåle sterke karakteristikker i et samtaleprogram på NRK. Selv om ytringene var i grenseland, skal det være stor takhøyde for humor og spisse formuleringer. PFU mente at det å beskrive en sammenligning av Documents journalist med nazister var kritikkverdig, men landet under tvil på at det ikke brøt med kravet til saklighet og omtanke.

NRK publiserte i mars 2025 en episode av samtaleprogrammet «Med all respekt», som blant annet handlet om ytre høyre på X. I episoden fikk lytterne høre en samtale mellom programlederne, der Document ble omtalt. Det ble blant annet sagt at nettstedet er «den mest kjente rasistbloggen i Norge», «ekstrem ytre høyre» og at «det var favorittbloggen til Anders Breivik».

Én av programlederne snakket også om at han hadde republisert et bilde som en Document-journalist hadde lagt ut på X, sammen med et nytt bilde av to kvinner fra 1940 som viste nazihilsen.

Klager: Document mente at NRK brøt god presseskikk ved å omtale mediet som en rasistblogg, som ifølge klager er en grov påstand om straffbar virksomhet. Videre reagerte klager på betegnelsen «ekstrem ytre høyre», og mente den må forstås som «høyreekstremisme», sammenkoblet med påstanden om at «det var favorittbloggen» til Anders Behring Breivik.

Klager fremholdt også at en av deres journalister og hennes venninner ble sammenlignet med nazister, og at det var en implisitt, men åpenbar beskyldning om at de er rasister og antisemitter. Ifølge klager var beskyldningene stigmatiserende og utløste rett til samtidig imøtegåelse, noe verken Document eller journalisten fikk.

Publiseringen var ikke faktabasert og viste verken saklighet eller omtanke, argumenterte klager.

Mediet: NRK beskrev det publiserte som et samtaleprogram med fem profiler som blander humor, sleivspark, satire, underholdning og samfunnskritikk i en subjektiv og uhøytidelig form. I dette tilfellet erkjente NRK at det ble rettet flere sterke og uimotsagte påstander mot Document, og at dette var brudd på god presseskikk.

NRK mente at det ikke var et humorinnslag, men subjektive meningsytringer som ikke burde vært publisert slik og som NRK ikke står inne for. Etter at NRK mottok klagen, ble sekvensen klippet ut av episoden. NRK var enig med klager i at utsagnene ikke bar preg av saklighet og omtanke, men mente samtidig at det sentrale presseetiske problemet var mangel på samtidig imøtegåelse.

PFUs vurdering: Pressens Faglige Utvalg (PFU) har en rekke ganger understreket at det skal være stor takhøyde for kraftige utspill og spisse formuleringer på meningsplass. Det omfatter også ytringer og karakteristikker som kan oppleves støtende for enkeltpersoner. Samtidig Sak nr. 104/25 2 understreker PFU at presseetikken gjelder for alt redaksjonelt innhold, inkludert meninger, humor og satire. Et helt grunnleggende presseetisk prinsipp handler om at den som blir angrepet, skal få ta til motmæle. Vær Varsom-plakaten (VVP) skiller mellom tilsvarsretten (4.15), som gir rett til å svare på meningsangrep og subjektive karakteristikker i ettertid, og samtidig imøtegåelse (4.14), som utløses i tilfeller hvor det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art.

Om beskyldningen er riktig eller ei, er ikke avgjørende for om samtidig imøtegåelse må innhentes før publisering. Det avgjørende er beskyldningens styrke og om den omhandler et faktisk forhold som kan undersøkes.

Ytringer i grenseland

Utvalget registrerer at NRK fjernet sekvensen fra programmet etter å ha mottatt PFU-klagen, og at redaksjonen har erkjent at klager skulle fått tilbud om samtidig imøtegåelse. Selv mener utvalget at ytringene som fremsettes, befinner seg i grenseland, men at de ligger nærmere karakteristikker enn sterke beskyldninger av faktisk art. Etter PFUs vurdering fremstår den publiserte dialogen som en harselas og omtale av et slags stunt i et program preget av humor, satire og sleivspark. Det er ikke utvalgets oppgave å vurdere om humoren var vellykket eller ei, men om det publiserte var i strid med presseetikken.

PFU mener at ytringene, gitt sjanger og kontekst, faller inn under tilsvarsretten jf. VVP 4.15, og ikke utløser samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger jf. VVP 4.14. PFU legger til grunn at klager ville sluppet til med et tilsvar hos NRK dersom klager hadde bedt om det.

Må tåle mer enn andre

PFU understreker at presseetikken skal hindre at enkeltpersoner utsettes for unødig belastning eller skade, og det er NRKs ansvar å sikre saklighet og omtanke også i publiseringer som inneholder sterke meninger, humor og sleivspark, jf. VVP 4.1. Slik utvalget ser det, er det forståelig at klager opplevde uttalelsene i episoden som usaklige og belastende. Samtidig er klager selv en medieaktør med publiseringsmakt og gode forutsetninger for selv å ta til motmæle i spaltene. Terskelen for hva Document må akseptere, er derfor høyere enn for de aller fleste.

Utvalget mener at det publiserte er innenfor rammene av hva Document måtte tåle, jf. VVP 4.1 om saklighet og omtanke. PFU mener at det å beskrive en sammenligning av Documents journalist med nazister, ikke bar preg av saklighet og forstår at publiseringen var særlig belastende for henne. Utvalget merker seg at den aktuelle sekvensen ikke lenger ligger tilgjengelig, og at den omtalte journalisten ikke ble navngitt. Det bidro til å redusere belastningen. På bakgrunn av dette og gitt konteksten beskrivelsene ble fremsatt i, lander PFU under tvil på at publiseringen ikke rammer klager på et presseetisk uakseptabelt vis.

NRK har ikke brutt god presseskikk. Sak nr. 104/25 3 Oslo, 27. august 2025

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Ådne Lunde, Ole Kristian Bjellaanes, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Jonas Stein