Betyr blod ingenting?

Vi velger ikke våre foreldre, men det betyr også at vi er et produkt av dem, på godt og vondt. Det virker som om dagens mennesker tror at de kan heve seg over sin arv, det er en form for ekstrem voluntarisme som overser at vi er et produkt av vår historie, både den personlige og den store. Hvorfra kommer denne overtroen på at mennesket skaper sin egen skjebne?

De gamle sa «amor fati»: elsk din skjebne. Vi sier «jeg skaper min egen». Dét tror jeg rett og slett ikke noe på. Altfor mange faktorer skaper våre liv, og vi har bare oversikt over et fåtall av dem.

Vi kan være i kontakt med dypere strømninger i våre liv, og synkronisert med dem. Vi kan jobbe med dem, i stedet for mot dem. Men vi styrer ikke våre liv. Dét er en stor illusjon.

Bærer Blaise Metriweli skyld for at hennes bestefar hadde andres blod opp til albuene? Selvsagt ikke. Kan hun være bærer av noen av de samme egenskapene som gjorde bestefaren til «Slakteren»? Se, dét er et langt mer komplisert spørsmål, og kan ikke avvises uten videre.

Vi mennesker er bærere av egenskaper som kan hoppe over en generasjon og komme igjen. Vi snakker om anlegg i mennesket som kan slå ut under ekstreme omstendigheter. Blaise har søkt seg til et yrke med ekstreme utfordringer og påkjenninger. Hun befinner seg i et ekstremt miljø. Hvordan vil hun reagere i ekstreme situasjoner? Da mener jeg de som går utenfor normale rammer, dvs. kriser og krig. Det er da det kommer frem hva et menneske består av. Vi har ingen garanti.

De gamle høvdingene la alltid vekt på blod. Det ble alltid spurt etter hvilken blodlinje du tilhørte. Slik var det også i min oppvekst på landsbygda på 1950-tallet: Det ble snakket om hvem man var sønn eller datter av. Det var vel ikke noe annet å vente med det opphavet, som var en kjenning. Men også det motsatte: Han eller hun hadde mye godt blod å slektes på. Dette hang igjen fra gammelt av, og det rommet en dyp innsikt i hva mennesket består av.

Hvem vil du ha om bord hvis det stormer? Noen du kan lite på hundre prosent. Vil du kunne gjøre det hvis du får høre at en av offiserene har en bestefar som deltok i myrderier i stor skala?

Blaise sin familiehistorie er ubehagelig. Hvis jeg skulle velge, ville jeg sagt: Du er en ener, men med din bakgrunn kan du ikke skjøtte en av Storbritannias viktigste oppdrag. Det handler om historie. Storbritannias ære tåler ikke å stå i skyggen av din bestefar. Han representerer alt vi sloss mot da vi var helt alene.

Nordmenn later i dag som om de er kommet lenger. Ære betyr ikke noe for dem.

Men da det nye regjeringsbygget skulle bygges, var det kun nordmenn som fikk arbeide på det. Utlendinger ble luket ut. PST gjennomførte grundige personalkontroller. Tror dere at noen hadde passert gjennom nåløyet hvis det viste seg at vedkommende hadde Oliver Rinnan til bestefar?

Jeg tror ikke det. Når man har skin in the game, slår noe dypere inn.

Alt for Norge gjelder fortsatt.

Denne dype fedrelandsfølelsen ser den britiske eliten ut til å ha mistet.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!