FNs såkalte bærekraftsmål fremstår som en hel festival av gode intensjoner.

DEI, ESG, klima, mangfold og sensur: Vestens nye religion bæres frem av en hær av nyttige idioter. Med beste intensjoner ødelegger de alt de tror de bygger opp.

Det sies at historien ikke gjentar seg, men at den rimer. I dag rimer Europa mistenkelig godt med fortidens totalitære eksperimenter. Under en ferniss av progressivitet, bærekraft og «inkludering» vokser et nytt regime frem – ikke med tanks og piggtråd, men med direktiver, sensur og sosialt press. Og frontsoldatene i dette prosjektet er ikke tyranner, men velmenende, overbeviste mennesker som tror de står på rett side av historien. Vi kaller dem «de nyttige idiotene».

Begrepet stammer fra Lenins tid og ble senere perfeksjonert i vestlig politisk strategi av Saul Alinsky. De nyttige idiotene er de som ubevisst tjener maktens prosjekt – mot sin egen og samfunnets interesse. De forstår ikke hvilken kraft de er blitt verktøy for. Og i dag finnes de overalt.

Et Europa infisert av idealisme

Etter Berlinmurens fall trodde vi at friheten hadde seiret. I stedet har det gamle Øst-Europas kontrollbehov og overvåkingsinstinkt infiltrert det liberale demokratiet. DDR forsvant ikke – det flyttet inn i EU-kommisjonen, universitetsfakultetene og styrerommene. «Mangfold» betyr ikke lenger pluralisme, men ensretting. «Trygghet» betyr ikke trygghet fra overgrep, men trygghet fra tanker man ikke liker. Det er blitt en dyd å sensurere – for alles beste, selvfølgelig.

Vi lever i en tid hvor vestlige politikere og institusjoner stadig setter seg mål som er både urealistiske og destruktive: karbonnøytralitet innen 2030, null rasisme gjennom tvungen likhet, null forskjeller mellom kjønn gjennom juridiske omskrivinger. Og massene applauderer, ikke fordi de forstår konsekvensene, men fordi det føles godt.

Et maktapparat bygd på godhet

Dagens nyttige idioter kommer i mange varianter:

• Idealistene som støtter økt statlig kontroll over helse, utdanning og økonomi – i troen på at det «hjelper de svakeste», uten å se at det skaper avhengighet og fratar individet ansvar og frihet.
• De lett indignerte som kaster seg på enhver moralsk kampanje mot «urettferdighet», «hat» eller «mangfoldsfiendtlighet», men som i praksis støtter sensur, kontroll og meningsmonopol.
• De lydige byråkratene og mediene som ukritisk videreformidler statlige fortellinger om «trygghet», «fellesskap» og «kamp mot ekstremisme», men som i virkeligheten hjelper til med å undergrave ytringsfrihet og rettsstat.
• De akademiske og kulturelle elitene som bruker sin posisjon til å omskrive språk og virkelighet – og lærer folk å frykte feil meninger mer enn dårlig politikk.
• De apatiske og trygge som tror alt ordner seg bare man følger strømmen og stoler på at «myndighetene vet best».

Kort sagt: De nyttige idiotene er de som tror de er på det godes side, men som i realiteten bærer frem den utviklingen de selv vil mislike mest når den er fullført.

Et nytt jernbur av godhet

Det autoritære kommer ikke lenger i form av marsjer og uniformer, men som et moralsk overtak. De som forsvarer ytringsfrihet, kjønnsrealisme eller individuell frihet blir stemplet som ekstremister. Offentligheten fylles av Orwellsk språk: sensur kalles «innholdsmoderering», overvåking kalles «tillitsskapende tiltak», og utopiske mål som aldri kan nås fremstilles som moralsk plikt.

De nyttige idiotene forstår ikke at de står i ledtog med en maktstruktur som ikke vil dem vel. Det er først når virkeligheten kollapser – når strømmen svikter, økonomien stagnerer, kriminaliteten øker og tilliten forvitrer – at de kanskje begynner å ane hva de har vært med på å bygge.

En advarsel, ikke en hån

Å påpeke dette er ikke å håne mennesker som vil vel. Det er en advarsel: Historien er full av gode mennesker som gikk maktens ærend uten å forstå hva de gjorde. Når hele samfunn struktureres etter ideologiske mål ingen får stille spørsmål ved, er det ikke lenger frihet vi lever i – det er et nytt regime. Et regimes skapt, ikke av tyranner, men av de nyttige.

Og de er overalt. I departementene, på NRK, i skoleverket, på universitetene, i næringslivet – og i ditt eget nabolag.

Historien vil ikke frikjenne dem fordi de mente godt.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.