Debatten om behovet for en kulturell opprustning i Europa har fått ny kraft etter den økende skepsisen fra «intellektuelle» til USA under Trump-administrasjonen.
Flere «intellektuelle», inkludert forfatter Jostein Gaarder og psykolog Svend Brinkmann, argumenterer for at Europa må styrke sin identitet og kulturarv for å møte «samtidens utfordringer», skriver Klassekampen.
– Det er ekstremt viktig. For et år siden ville jeg kanskje kalt meg vestlig. Trump har styrket min identitet som europeer, sier forfatter Jostein Gaarder.
Det reises imidlertid spørsmål om hvorvidt en kulturell opprustning virkelig kan erstatte de sikkerhetspolitiske garantiene som vært en del av det transatlantiske forholdet. Kritikerne, som Weekendavisens Lasse Winther Jensen, stiller spørsmål ved verdien av å se tilbake på kulturelle storverk mens «fiendene ruster opp med krutt og kuler».
Jensen hevder at Brinkmanns forslag er en nostalgisk tilnærming til en svunnen tid, snarere enn en konkret handlingsplan for dagens virkelighet.
Klassekampen har som vanlig er funnet frem et par velutdannede mennesker som forteller oss om at den europeiske identiteten er i kontinuerlig utvikling, og at vi må «omfavne mangfoldet framfor å lene oss tilbake på en romantisk oppfatning av kulturarv», samt at vår «sammensetning av kulturer er vår styrke».
Det er snakk om professor Ellen Marie Krefting og filosof Arne Johan Vetlesen.
Også Kjetil Ansgar Jakobsen, professor i intellektuell historie, er skeptisk til ideen om en kulturell opprustning.
Han påpeker at hvis Europa tilnærmer seg den amerikanske kulturmodellen på naiv måte, kan den ende opp med å lide samme skjebne som kullindustrien som ble sett på som en av de grunnleggende pilarene for det europeiske samarbeidet.
Jakobsen mener at Europas viktigste oppgave i dag er å håndtere de sikkerhetsmessige utfordringene fra Ukraina-konflikten, snarere enn å idealisere en kulturell fortid.


