Da Libanon eksploderte var det en tanke som meldte seg: Krigen er her. Alle de emosjoner som Israel vekker, blandes sammen med den store krisen innen islam og debatten om vårt forhold til muslimer og spørsmålet om vår egen identitet. Det gir grobunn for mange ulike vinkler og stor forvirring. Feltet er stort. Det gir stort spillerom for følelser.

At det er intellektuelle som lar følelsene løpe av med seg er spesielt, men jeg har i lengre tid observert at veldig mange norske synsere ikke vet hva de snakker om når de uttaler seg om politikk. NRK har et lite knippe mennesker de spør, og mange av dem har gått ut på dato. Likevel fortsetter de som før.

Ole Moen snakket sist uke om hvordan jødiske eierinteresser påvirker amerikanske medier til å være Israel-vennlige. Amerikanske medier var så ensidige i forhold til europeiske! Jahn Otto Johansen ville se mer blod. Han synTes krigsdekningen er for pyntelig. Krig er krig.

Norge er lite, men så lite er det ikke.

Men gatekeepers i mediene ønsker ikke slippe til noen som kan bidra med andre mer nyanserte tolkninger.

Det er ikke noe annet land hvor jødene har gjort en slik suksess som i USA. Det kan sammenlignes med Weimar-republikken hva kulturelle og vitenskapelige bedrifter angår. Men dette fremstilles i norske medier nærmest som noe suspekt!

Den samme snu-tingene-på hodet-teknikken er det Jostein Gaarder benytter seg av når han sier at «vi» har fått nok av forestillingen om Guds utvalgte folk. Han tar et sammensatt, ladet og sentralt begrep i jødisk historie og snur det til et våpen mot jødene.

Disse holdningene har fått utvikle seg over tid. De gjentas og forenkles til de konstituerer sin egen virkelighet. Da går det ikke an å diskutere dem lenger.

Det er det Gaarder forsvarer seg med: Han vil ha debatt. Men de begrepene han bruker umuliggjør debatt. De skaper en uoverstigelig kløft.

Nazismen ble i sin tid kalt «terrible simplificateurs», grusomme forenklere. Det er en karakteristikk venstresiden i økende grad fortjener. De på venstresiden deler stort sett ikke sansen og forståelsen for religiøse symboler og språk. Likevel fortsetter de å bruke dem politisk med til dels forferdelig resultat.

Det siste er at de heller ikke forstår de politiske verdier Vesten bygger på, og er ute av stand til å se forskjell på demokratiets venner og fiender. USA under Bush har begått mange feil. Men USA er langt mer enn administrasjonen, og det amerikanske samfunn og politiske system er høyst levende. Der ville slike tanker som Gaarders blitt arrestert øyeblikkelig.

Antiamerikanisme og antisemittisme er idag to alen av samme stykke.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂