Sakset/Fra hofta

HL-senteret har lagt ut en lenke til artikler der senterets leder, Odd-Bjørn Fure, kommenterer spørsmålet om Gaza-dekning og antisemittisme. Fure sier noe, men tar så brodden av kritikken ved å frikjenne norske medier.

Fure er leder for et senter som ikke bare skal vokte det historiske minnet, men også dagens jøder. Han deltar ugjerne i Midtøsten-debatten, hvor han åpenbart tilhører venstresiden, men det blir vanskelig å forholde seg distansert når Gaza og norske jøder smelter sammen.

Mest tydelig var Fure i et intervju med Vårt Land 6. januar: – Nordmenn skiller ikke mellom jøder og Israel.

– Mange nordmenn har en lei tendens til å belaste norske jøder med den israelske stats handlinger. Selv om de norske jødene ikke har noe ansvar for dem, og selv om de skulle være uenige i handlingene. Når Israel utfører handlinger i strid med folkeretten og allment siviliserte normer, vil det derfor fort bli belastninger for den jødiske minoriteten i Norge, sier direktør Odd-Bjørn Fure ved Holocaustsenteret.

Mange nordmenn? Det er ikke grasrota, men de velutdannede som leder an i en Israel-hets, det er et stort tankekors, ikke minst med tanke på humanismens stilling i Norge, men Fure nevner det ikke. Det er studiekamerater og hans egen klasse som leder an. Kanskje det kjennes ubehagelig å ta opp?

Det er diaspora-jødenes sterke bånd til Israel som kan forklare noe av denne tendensen til å sette likhetstegn mellom jøder og Israel, sier Fure.

– Mange jøder ser for seg Israel som en nødhavn, om antijødiske holdninger skulle begynne å dominere europeisk politikk. Det er absolutt ikke sannsynlig. Men med jødeutryddelsen som bakteppe er det forståelig at europeiske jøder tenker slik, forklarer han.

«Det er absolutt ikke sannsynlig». En underlig setning med tanke på følelsene som ble satt i sving. Og endatil et «absolutt». Hvor har han det fra?

Dømmekraft

Det forlanges noe mer av Fure enn andre. Han bør ha nese for anti-israelske strømninger. I stedet mener han, som forstander Anne Sender, at mediene denne gang har vært mer balanserte enn før. Et underlig statement. De fleste vil mediene har tatt et kvalitativt sprang og aldri har vært så åpent fiendtlige til Israel som nå. Det er som om de har gitt hverandre carte blanche:

Fure synes norske medier gjennomgående dekker Midtøsten-konflikten på en nøktern måte.

– Mediene er ofte kritiske til konkrete israelske statshandlinger. Dette er selvfølgelig helt legitimt. Dersom mediene ikke hadde rettet et skarpt kritisk søkelys mot israelsk framferd i Gaza, ville de ha sviktet sin oppgave. Mediene er imidlertid tidvis monomane og ensidige i sin Israel-kritkk, men dette er ikke en hovedtendens, mener han.

Nettutgaver kan i motsetning til papirutgavene tidvis inneholde koblinger mellom antijødiske stereotypier og staten Israels handlinger, har Fure inntrykk av.

Det er beklagelig at HL-senteret har en leder som kolporterer venstresidens holdninger til Midtøsten. Fure ynder å snakke om nazismen som et «sivilisasjonsbrudd». Nå snakker han om at Israel bryter «siviliserte normer». Israelske soldater har gjort en del grove ting på Gaza-stripen. Men det som skjer i Europa og USA er enda mer alvorlig: det er den første åpne oppblomstring av jødehat siden 1945 og et sammenfaller med at Europa har fått en stor muslimsk innvandrerbefolkning. Det er denne sammenhengen som gjør det politisk meget følsomt å ta opp. Men når rop på «død over jødene» gjaller i Oslos gater, har man ikke noe valg.

Les også

-
-
-
-
-
-