Gjesteskribent

Bilde: Den anti-israelske propagandaen i vestlige medier gjør at Israel ikke får den sympatien det normalt ville fått. F.eks. som når en flott politikvinne, Hadas Malker (23), blir knivdrept i Gamlebyen i Jerusalem. På toppen av det hele var det IS som hevdet de sto bak. Det gjør drapet dobbelt betydningsfullt. Men i norske medier er det knapt en krusning. 

Fra tid til annen kommer det rapporter fra forskere som prøver å kartlegge europeisk antisemittisme, dens utøvere og konsekvenser.  Den siste i rekken kom i juni fra C−REX, Senter for forskning på ekstremisme ved Universitetet i Oslo og er ført i pennen av Johannes Due Enstad.  Studien omhandler antisemittisk vold i Europa i perioden 2005 – 2015 og presenterer data fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Norge, Danmark og Russland.

Det er prisverdig at dette temaet blir gjenstand for forskeres oppmerksomhet, særlig fordi forekomsten av antisemittiske holdninger i den norske befolkningen er grundig dokumentert av Holocaustsenteret uten at noen har gått nærmere inn i materien enn å konstatere at slike holdninger er utbredte.  Som de fleste forskningsrapporter konkluderer også denne med at det trengs mer forskning, men forfatteren klarer likevel å påpeke enkelte interessante funn som burde kunne gi et hint om hvor ny forskning burde settes inn.

Studien viser at det skjedde en markert økning i antisemittisk vold på 2000-tallet i kjølvannet av Den annen intifada som var rettet mot det israelske samfunnet.  Men man finner likevel ingen klar sammenheng mellom hendelser i Midtøsten og vold mot europeiske jøder.  Selv om noen angrep på jøder kan forklares som respons på hendelser i Midtøsten, kan man ikke årsaksforklare europeisk antisemittisme som konsekvens av israelsk politikk.  Man bør heller se på antisemittisk vold som konsekvens av en kombinasjon av antisemittiske holdninger og tilbøyelighet til voldelig atferd hos utøverne: Hendelser i Midtøsten kan eventuelt fungere som påskudd for slike mennesker til å angripe jøder.

Et annet viktig funn er påvisningen av at bortsett fra Russland hvor forekomsten av vold mot jøder er markert lavere enn i Vest-Europa, finner man i Europa og Norge at voldelig antisemittisk atferd først og fremst utmerker seg blant folk med bakgrunn fra muslimske land og blant radikale personer på den politiske venstresiden.

Dette stemmer rimelig godt overens med observasjoner vi selv har gjort gjennom noen tiår i Norge.  Vi er imidlertid overbevist om at det er mulig å gå atskillig lenger i avsløringen, ikke bare av direkte voldelig atferd mot jøder som i Norge heldigvis forekommer relativt sjeldent, men også av all den indirekte volden, trakasseringen og ekskluderingen fra normalt samfunnsliv som jøder til stadighet kan oppleve i dette landet.

En hovedkilde til slike antisemittiske holdninger som hos voldelig disponerte mennesker kan lede til angrep på jøder, er massemediene og deres vedvarende nedsettende og fiendtlige omtale av den jødiske staten Israel.  Den årsakssammenhengen forskeren ikke finner mellom den israelske statens handlinger og vold mot jøder i Europa, vil imidlertid kunne suppleres med forklarende funn dersom han studerer sammenhengen mellom Israel-fiendtlig omtale i presse og kringkasting og forekomsten av antisemittiske holdninger og indirekte vold og trakassering av jøder både i Europa og Norge.

Antisemittismens konsekvens i Norge i dag er nemlig ikke først og fremst fysisk voldelige angrep på jøder, men den psykiske og sosiale isolasjon og fornedrelse de opplever ved stadig å oppleve seg som offer for diskriminerende, nedsettende og løgnaktige angrep i mediene på den jødiske staten som i dag har overtatt den rollen ”jøden” hadde i klassisk jødehat.

Det vil ikke være uoverkommelig for en forsker å dokumentere denne formen for indirekte voldelig antisemittisme.  Man kan begynne med resultatene fra HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2012.   Her vil man finne at flere av de mest markerte utslagene av antisemittisme blant respondentene, så som påstanden om at ”Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig,” eller ”Det er urettferdig at Israel tar land fra palestinerne,”(jfr. tabell 18), ikke kan ha andre kilder enn de venstreorienterte massemediene flertallet av befolkningen hovedsakelig lar seg informere av.  Slike oppfatninger har en klar karakter av å være tillærte gjennom tendensiøse medieoppslag, politikerutsagn og debattinnlegg.

Den anti-israelske og anti-jødiske agitasjonen i norske medier er tiltakende i sin hensynsløse freidighet.  Det hjelper ingenting å forklare disse hatende skribentene at de tar feil, − de er for lengst blitt faktaresistente og fortsetter å utbre sin agitasjon i medier som inviterer dem til det.  Den anti-israelske holdningsendringen i Norge, som også myndighetene er påvirket av, kommer ikke til å forbli uten konsekvenser.  Som forskningen påviser er det en sammenheng mellom holdninger og atferd.  Selv om utviklingen i Norge har hatt en tendens til å komme noen år senere enn i våre naboland, er det all grunn til å rope et varsko: Alle forutsetninger ligger til rette for å kunne oppleve angrep på jøder fra mennesker disponert for voldelig atferd og som gjennom massemediene er utstyrt med antisemittiske holdninger.  Det er bare et spørsmål om tid.

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-