Gjesteskribent

Den 1. mai samlet den tidligere ordføreren i Malmö, Ilmar Reepalu, sine sosialdemokratiske meningsfeller i en politisk demonstrasjonsmarsj rettet mot den jødiske staten Israel.  Her ble det ropt slagord som «knus sionismen». Foto: Frankie Fouganthin,Wikimedia commons.

Gjennom mange år har vi sett og omtalt en utvikling som skaper uro blant gjenlevende jøder i Europa.  Tydeligst har dette vært i Frankrike hvor hyppige blodige angrep har manet frem følelsen av en langsomt mørknende «Krystallnatt.«  Men signalene er tydelige over hele kontinentet, også i de nordiske land.

Bare noen få mil fra Norges grense, i Helsingborg, ble nylig den kvinnelige sekretæren til en jødisk menighet stukket ned med kniv på åpen gate like ved byens synagoge.  Selv om man lokalt forsøker å forklare angrepet som en gal persons handling, er det ingen grunn til å tvile på at også dette angrepet var et ledd i en voksende kampanje for å drive jødene ut av Sverige.  I flere år har moskéen i Helsingborg og andre moskéer i Sverige formidlet anti-jødisk agitasjon blant svenske muslimer, noe vi fra Midtøsten vet oppfattes som en oppfordring til å gå til angrep.

Svenske myndigheters forsøk på å bortforklare slike angrep som tilfeldig utslag av sinnssykdom, og politiets oppfatning om at knivangrepet ikke dreier seg om hatkriminalitet, er urovekkende for dem som rammes, og har ingen troverdighet.  Praksisen med å sykeliggjøre slike handlinger tyder på at myndighetene vegrer seg mot å erkjenne at Europa og vårt eget nabolag er blitt en ubeskyttet slagmark for systematisk målsøkende jihadister.  For jødene i Europa, inkludert Norge, er dette en advarsel.  Den beskyttelsen de har vennet seg til å forvente kan være illusorisk.

At en så forsvinnende liten minoritet som jødene så ofte blir offer for slike handlinger, bekrefter at de er en utpekt målgruppe. Selv om det skulle forekomme påviselige tilfeller av at sinnssyke mennesker begår slike drap og terrorhandlinger, kan ikke en fungerende rettsstat underslå at selv sinnslidende mennesker kan «inspireres» til å begå grusomme handlinger.  Når inspirasjonen dessuten kommer både fra samfunnets ledelse og via massemediene vil den av enkelte kunne oppfattes som en oppfordring til terror.  

Malmö er tungt belastet med slik kriminalitet.  Den tidligere ordføreren der kom for alvor i søkelyset for flere år siden på grunn av sine antisemittiske utfall.  Vi så også et talende eksempel på dette i Sverige like i forkant av udåden i Hälsingborg som skjedde på Israels nasjonaldag 14. mai.  Den 1. mai samlet den tidligere ordføreren i Malmö, Ilmar Reepalu, sine sosialdemokratiske meningsfeller i en politisk demonstrasjonsmarsj rettet mot den jødiske staten Israel.  Her ble det ropt slagord som «knus sionismen» og «leve Palestina» fra demonstranter som ikke la skjul på sine antisemittiske holdninger.  Flere av deltakerne var innvandrere som er blitt en politisk faktor man regner med i det svenske samfunnet.  

Det mest urovekkende ved dette er at denne mannen slett ikke har vært alene om å fyre opp under antisemittismen i Sverige.  Sverige er gjennom de senere år blitt uutholdelig for jøder.  Selv landets utenriksminister er erklært persona non grata i Israel på grunn av sine fiendtlige anklager mot Israel som hun bl.a. beskyldte for utenomrettslige henrettelser.  Hun ble imidlertid hyllet av PLOs leder Mahmoud Abbas som tildelte henne en orden for hennes innsats til støtte for PLO og anerkjennelse av «Palestina» som selvstendig stat.  

Ingen bør tro at holdningen til det jødiske samfunnet i Sverige blant landets hundretusener av innvandrere fra land i Midtøsten, er upåvirket av myndighetenes åpne legitimering av anti-israelsk holdninger.  Mange av dem føler at det er kommet til sine meningsfeller.  Dette er en realitet når samfunnets ledelse marsjerer foran i demonstrasjonen mot den jødiske staten.  Resultatet er at jøder som endog har bodd i Sverige i generasjoner, skremmes til å søke tilflukt i Israel.  Svenske myndigheter har gjort Sverige ubeboelig for jøder.  Vi ser det samme i Danmark.  Bør vi ta sjansen på at det ikke skjer i Norge?

Også i Norge finner vi mennesker og organisasjoner som profilerer seg i mediene med bruk av tydelige antisemittiske uttrykk.  Den årlige europeiske sangkonkurransen som i år holdes i Tel Aviv brukes flittig til å kaste mistanke på den jødiske staten.  De som driver med dette bør forstå at slik atferd også tjener til å legitimere antisemittiske holdninger.  Det er altså ikke bare imamenes antisemittiske hatpreik som oppildner jihadistene.  Også norske Israel-boikotteres fiendtlige opptreden i mediene har slik virkning. 

 

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme