Nerdrum Museum ligger like utenfor Stavern, i et område som kalles «Sjøparken», med gamle industribygg, ny boligbebyggelse og en fristende strandsone. Museums­bygningen er en nedlagt fyrstikk­fabrikk i flere etasjer med et stort utviklings­potensial. Mye er gjort med rom, trappe­oppganger og inngangs­partier. I et mindre bygg like ved siden av er det etablert en innbydende museums­kafé med fristende bakverk og leskende drikker.

Da Nerdrum-museet ble etablert i 2023 og offisielt åpnet for publikum 6. april 2024, skjedde det en endring i den hegemoniske kunst­makten i Norge. Kunstneren Odd Nerdrum ble da en institusjonelt forankret billed­kunstner med eget museum basert på en tradisjons­historisk estetikk og målestokk. Nerdrum-museet representerer dermed et radikalt brudd med den dogmatiske og hegemoniske modernismen som i årtier har motarbeidet faglige tendenser til klassisk figurasjon.

Nå er det ikke museets institusjonelle status som truer det modernistiske hegemoniet, men den kunstneriske tradisjons­tenkningen. At det finnes tidløse normer for kvalitet i hver historisk epoke som kunstnerne kan revitalisere og utdype i tråd med egen tidshorisont. Man kan kalle det et tradisjons­forankret kunstsyn, som ble satt på indeks da modernismens negative estetikk på slutten av 1800-tallet motsatte seg enhver kunst­faglig tradisjons­tenkning.

Modernismen i kunsten hadde to radikale mål­setninger: 1. å motarbeide all tradisjons­tenkning i kunsten, og 2. etablere hegemonisk kontroll over det nasjonale og inter­nasjonale kunst­feltet. Hegemoni­strategien er en post­marxistisk makt­tenkning som gradvis overtok kontrollen av det modernistiske kunst­prosjektet. I det perspektivet er Nerdrum-museet et kunst­politisk mot­prosjekt, mens den klassisk-estetiske tradisjons­tenkning representerer et fullskala opprør mot modernisme­hegemoniet.

Etter åpningen av Nerdrum-museet for 2/3 år siden har til­strømmingen av et kunst­interessert publikum vært imponerende stor. Museums­bygningen utvides stadig også med nye rom og nye verker. Kunstneren er fortsatt produktiv med pensel og palett, skjønt motivene skifter alt etter historisk / tematisk tyngde­punkt og filosofiske problem­stillinger. Det mest iøyne­fallende ved Odd Nerdrums motiver er deres fokus på allmenn­menneske­lige tilstander, enten de belyses emosjonelt eller ut fra filosofisk refleksjon.

Denne sammensatte motivfylden forsterkes gjennom en malerisk form­utvikling som gir bildets helhet en visuell rikdom av høy kvalitet. Dette kunstneriske fundamentet, forankret i en klassisk figurasjon og hos de store mesterne i renessansen og barokken, har gitt Odd Nerdrum et blikk for en tematisk og malerisk profesjonalitet som er enestående innenfor det modernistiske tvangs­hegemoniet. Men ikke bare enestående i kunstnerisk forstand, Nerdrum er i like høy grad et under­gangs­varsel for alle typer av nihilistisk verdi­tenkning.

Jeg traff Odd Nerdrum første gang i 1973, i kafeen på Kunstnernes Hus, sammen med noen andre kunstner­spirer fra akademiet. Nerdrum var sentrum i samtalen, som kretset om andre kunstneriske forankringer enn den akademiske formalismen. Ifølge Nerdrum var den figurative tradisjonen vår eneste vei å gå for å skape kunst med kvalitet og menneskelig innhold. Ordene falt nok ikke helt i den rekkefølgen, men perspektivet hadde noe profetisk over seg, som om kunstneren tenkte og talte ut fra en visjon.

Etter å ha fulgt Odd Nerdrums produksjon fra den gang og frem til museums­prosjektet, har hans ulike motivtyper og filosofiske ambisjoner alltid skapt uro og debatt i kunstfeltet, selv blant andre figurative kunstnere. Det er noe tematisk og malerisk demonstrativt ved Nerdrums bilder, som om pensel og palett alltid følger en implementert koloritt og fyller billed­rommet med de ønskede chiaro­scuro-effektene fra Caravaggio og Rembrandt.

De er to viktige inspirasjons­kilder i Odd Nerdrums billed­produksjon. I de første tiårene dominerer lys­meta­fysikken fra Caravaggios distinkte form­presisjon, mens mot slutten av 1980-tallet dukker Rembrandts mer lys­diffuse kropps­figurasjon opp i billed­rommet. Kropps­uttrykkets sanselige overflate tenderer her mot oppløsning, som om huden ikke lenger er en spesifikk grense mot omgivelsene, men et malerisk prosjekt i seg selv.

Det er en utvikling som motivisk er knyttet til sterke emosjonelle eksponeringer, i det hele tatt situasjoner av angst, frykt, fortvilelse og sinns­forvirring. Her får man inntrykk av at kunstnerens maleriske grep er så involvert i sterke følelser at selve kropps­utformingen blir en kunstnerisk kampsone, som gjør det vanskelig å vurdere om de maleriske grepene er estetisk relevante. Uansett er det en viktig fase i Nerdrums kunstneriske virke, som langt mer tydelig enn tidligere utfordrer hans tradisjons­forankrede estetikk, ikke i modernistisk retning, men mer fokusert på figurasjonens klassiske premisser i den personlige produksjon.

Odd Nerdrum: «The Water Protectors», 1985, 1993.

Odd Nerdrum: «Dustlickers», 2005.

Odd Nerdrum: «Sanatorium Bath», 2023.

Odd Nerdrum: «Crows», 2025.

Odd Nerdrum: «Death Row», 2023.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!