At kunstneren Odd Nerdrum skulle få et eget museum var det ingen på 70- og 80-tallet som ville ha tenkt eller trodd på. Da var tidsånden så politisert og pro-modernistisk at en klassisk orientert billedkunstner ble sett på som bakstreversk og utdatert. I tråd med disse vrangforestillingene ble Nerdrum og hans figurative billedverden både trakassert og nedvurdert, men aldri brakt til taushet, hverken kunstnerisk eller verbalt. Nerdrum holdt stø kurs og malte stadig nye motiver med interessante problemstillinger.

Det nylig innviede Nerdrum-museet like i utkanten av Stavern er fylt med 46 utvalgte malerier fra kunstnerens omfattende produksjon gjennom en tidsperiode på 60 år. Utvalget gir et godt innblikk i Nerdrums malemåte, figurative formuttrykk og tematiske engasjement. På den annen side er det en rekke sentrale verker som mangler. Det vil si bilder som tematisk kaster et malerisk lys over menneskets livssituasjon under Opplysningens forfall. Det er viktige og komplekse malerier, tidsdokumenter om en nedskalert sivilisasjon.

«Self-Portrait», 1962

Jeg har fulgt Odd Nerdrums billedskapende virke siden akademitiden på slutten av 60-tallet. Det har blitt noen anmeldelser siden den gang. Den siste for 2 år siden da Nerdrum stilte ut i Galleri Fineart. I den mønstringen møtte vi kunstnerens maleriske rikdom og tematiske dybde på sitt beste. Etter mitt skjønn er Odd Nerdrum en av våre mest interessante samtidskunstnere som avgjort burde huses i en museal institusjon, privat eller offentlig.

«Angry Mother», 2023

Odd Nerdrum er ikke bare en malerisk dyktig og kontroversiell billedkunstner, han er også en antimodernistisk kulturbærer det ikke finnes maken til her i landet. I årevis har han vært et kraftfelt av historisk formidling og malerisk inspirasjon. Etter at den institusjonelle kunst-utdanningen hadde gått helt av sporet og endret det kunstneriske til et teoretisk studium, ble det faglig livsviktig at Odd Nerdrum og hans elever holdt estetikken og skjønnheten i hevd.

«Self-Portrait with a Pistol», 2017-2024

I det perspektiv er Nerdrummuseet et følgeriktig prosjekt. Her kan den klassisk baserte billedkunsten ha et pustehull for inspirasjon og maleriske studier. I alle fall den barokke tradisjon fra Rembrandt og Caravaggio, for hvem chiaroscuro-teknikken (lys/mørke) var det sentrale virkemiddel. Dette samspillet mellom lys og mørke har museumsledelsen trukket inn i montasjen av bilder. Belysningen i hvert utstillingsrom er dunkel og virker etter mitt skjønn unødvendig overeksponert.

Arkitektonisk sett er museet meget tiltalende. Det er en gammel fabrikkbygning i teglsten, visstnok en tidligere fyrstikkfabrikk, som med sin auratiske alder og arv vil kunne bidra til holde dette Nerdrum-prosjektet i fyr og flamme. Så noen ord om museumskafeen som var et stort lyspunkt i den ellers så mørkstemte Nerdrum-retorikken. Her ble kaffen servert i stilige porselenskopper av godt gammelt merke, med hjemmebakte kaker som smakfullt tilbehør. Endelig går solsystemet på skinner.