Den venstreradikale avisen Morgenbladet har nå gått helt fra konseptene. To kulturredaktører har satt NRK-serien om Nerdrum-familien i vrangstrupen og gulper opp bedervede fordommer med stort temperament.
Kunstneren Odd Nerdrum og hans mangeårige virke som klassisk inspirert maler er selve skyteskiven: Ikke bare kopierer han et historisk utdatert formspråk, han er også en politisk bakstrever – i klartekst reaksjonær, noe som i dag er helt i tråd med tidsånden, hevdes det.
Hvilken kulturell tidsånd det dreier seg om, blir ikke nevnt. Trolig dreier det seg om alle de ungdommene som nå strømmer til de borgerlige partiene, og som er dritt lei venstresidas totalitære radikalisme.
Dagens tidsånd er kanskje opprørsk, og den er kanskje høyreorientert, men har lite til felles med Odd Nerdrums mangeårige kamp mot den modernistiske tvangstrøyen innen kunstfeltet. Det var avantgarden på 1800-tallet som la premissene for en politisering av kunsten, supplert med et fortidshat som har prøvd å hindre ethvert inspirerende tilbakeblikk på historien.
Odd Nerdrums opprør mot dette modernistiske fortidshatet falt ikke i god jord på 1970-tallet. Selv om han malte sosialrealistiske bilder i klassisk teknikk og figurasjon, ble de ikke godtatt av tidens radikale portvakter. Malerier som «Trygd», «Mordet på Andreas Baader» og «Skumring» burde blitt bejublet av datidens raddiser, men de holdt ikke mål. De hadde feil formspråk, en uttrykksform som var utdatert og ikke på parti med fremskritt og kontinuerlig fornyelse.
Når Morgenbladets kulturredaktør hevder at «Kulturen er blitt veldig reaksjonær, veldig fort», så virker påstanden tatt helt ut av løse luften. For det første har Odd Nerdrum selv vært praktiserende klassisk-orientert kunstner i flere årtier, dette er ikke noe nytt.
Det som derimot er nytt, er at folk flest nå begynner å reagere mot meningsløsheten i det moderne kunst- og kulturfeltet, ikke kulturlivet i seg selv. Her er det modernistiske fortidshatet fremdeles godt rotfestet i alle kunstfaglige institusjoner. Ja, så rotfestet at selv kunstakademiene nedbygger utdanningsløp i billedkunst. Maleriet som kunstnerisk uttrykksform har tydeligvis utgått på dato, men ikke av seg selv. Noen styrer og bestemmer denne prosessen, og det er neppe tradisjonsbundne kunstnere.
Denne anti-kunstneriske strategien har hatt som klar målsetting å undergrave enhver kanon-tenkning, nemlig at det gjennom historien finnes en målestokk for kunstnerisk kvalitet. Det er ikke noe Odd Nerdrum har funnet på. Den kunstneriske kvalitetstenkningen ble utviklet under laugsvesenet og videreført i de nye kunstakademiene som ble opprettet på 1500- og 1600-tallet. Siden den gang har kanon-begrepet og kvalitetstenkningen vært et grunnleggende prinsipp i kunstutdanning og økonomisk verdivurdering med henblikk på salg.
Her dreier det seg ikke om dyrking av fortiden, slik Morgenbladet tolker det, men om å hente frem de estetiske verdier som gjennom europeisk historie har inspirert kunstnerne til å skape mesterverker. Etter modernismens gjennombrudd på tidlig 1900-tall ble den estetiske tenkningen forankret i en fremtidsrettet ideologi som la vekt på til enhver tid å være nyskapende. Jakten på det nye innen kunst og arkitektur dominerte kreativiteten og satte bom for enhver historisk kvalitetstenkning. Kunstnerisk kvalitet ble stemplet som en reaksjonær strategi.
I dette fatale perspektivet, der fortiden er satt på indeks, blir all klassisk, tilbakeskuende kunstinteresse stemplet som utdatert og politisk undergravende. At Odd Nerdrum her har havnet i fokus for dette venstreradikale kvalitetshatet, i likhet med mange andre figurative kunstnere, var ingen overraskelse. De kulturelle portvaktene i Morgenbladet har behov for å markere at de ikke lenger er på parti med avisens dypt konservative fortid. Men det hjelper jo ikke stort når de mangler kunsthistorisk innsikt i egen samtid, for Odd Nerdrum har hatt en sentral posisjon i de siste 50 årenes kunstliv.
Siden 1970-tallet har det norske kulturlivet vært mer dominert av ideologisk motvilje enn av vektlegging av estetisk kvalitet. Det skyldes ikke bare modernistisk forvirring, men også en kunstpolitisk styring av kvalitetsvurderingen. Det er nå interessant å se at NRK-serien om Nerdrum-familien og dens kunstneriske entusiasme har begeistret seerne og samlet hundretusener foran skjermen. Dette har vært et medialt gjennombrudd for Odd Nerdrum. Nå har endelig hans klassisk-kunstneriske innsats kommet i fokus, godt supplert av kone og barn.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.