I Litauen er den 47 år gamle Kamisha Menns tiltalt for å ha oppfordret til «hat mot hvite mennesker». Stafferammen er opptil to års fengsel. Bakteppet er at hun ble filmet mens hun hånet det hun kalte «hvite kvinners tårer» efter en krangel om en billett ved et skianlegg.

Saken mot Menns, som opprinnelig er fra Jamaica, har vakt oppmerksomhet fordi det er noe så sjeldent som at den tiltalte, ikke den fornærmede, er farvet. Den reiser spørsmål om hvorvidt europeiske hatpratlover – som er ment å være rasenøytrale – i den virkelige verden anvendes asymmetrisk.

Offentlig håning, nedverdigelse og oppvigling til hat

Episoden skjedde i februar 2025 på Liepkalnis Ski Park nær Vilnius. Menns hevder at hun og hennes 11 år gamle datter ble nektet service, for derefter å bli dobbeltbelastet for barnets heiskort. Hun filmet konfrontasjonen med den kvinnelige ansatte, og efterat denne ble bragt til tårer, kom Menns med hånende kommentarer om «hvite kvinners tårer». Hun indikerte videre at tårene var et middel for å fremstå som offer og med dem manipulere politiet som var tilkalt.

Litauiske påtalemyndigheter mener uttalelsene utgjør «offentlig håning, nedverdigelse og oppvigling til hat» mot personer «av hvit opprinnelse». Tiltalen bygger på straffelovens artikkel 170, som forbyr offentlig spredning av forakt eller hat mot personer basert på rase, hudfarve, nasjonalitet, etnisitet osv.

Saken er blant annet omtalt i Black Current News og har spredt seg i sosiale medier.

Menns selv beskriver saken som en reaksjon på opplevd diskriminering mot henne som sort mor og hevder at hennes kritikk av hvite mennesker er legitim og beskrivende, ikke hat.

– Gir minoriteter rett til å hate majoriteten

Litauens hatpratlov er på papiret «farveblind», nøytral og i tråd med EUs direktiver mot rasisme og xenofobi. Den intenderer å beskytte mot hat basert på rase, hudfarve, nasjonalitet/etnisk opprinnelse, religion/tro, seksuell orientering, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse etc.

Tross den farveblinde loven er det allikevel en utbredt oppfatning at anvendelsen er tendensiøs; at den primært anvendes mot kritikk av masseinnvandring, islam og/eller ikke-vestlige kulturer. Dette er et mønster som påpekes i flere land:

Storbritannia, Tyskland, Sverige, Nederland, Norge med flere, er full av eksempler på at sorte eller muslimske aktivister har kommet med sterkt generaliserende anti-hvite utsagn uten å ha måttet svare for seg i rettsapparatet – mens kritikere av «multikultur» straffes hardt.

Les også: Storbritannia arresterer 12.000 hvert år for støtende meldinger på nettet

Hatlovgivning vokste frem i Europa for å beskytte minoriteter efter annen verdenskrig og Holocaust, men med vår tids raske demografiske endringer anvendes den tilsynelatende til å beskytte minoriteters rett til å hate majoriteten.

Våre nye «blasfemilover» fremmer anti-hvit rasisme under dekke av «anti-rasisme»

At det er akseptabelt å hate «oppover» mot «hvite maktstrukturer» synes å ha festet seg på politikkens venstreside. Dette hevdes å undergrave rettsstatens prinsipp om likhet for loven og å bidra til å fremme anti-hvit rasisme under dekke av «anti-rasisme».

Les også: Hvorfor kjenner ikke alle til navnet Henry Nowak?

I praksis er hatparagrafene blitt sivilisasjonens nye «blasfemilover», hvor hvem som beskyttes og hvem som straffes, ikke er rettferdig fordelt. De brukes nesten utelukkende for å disiplinere den historiske, hvite majoritetsbefolkningen.

Når mekanismene snus – som i tilfellet med Menns i Litauen – vekker det verdensomspennende oppmerksomhet at loven anvendes – og at den i det hele tatt kan slå ut «mot intensjonen».

At Litauen tilsynelatende prøver å anvende loven objektivt, er i seg selv en anomali. I de fleste vestlige land ville en lignende uttalelse blitt filtrert bort av påtalemyndigheten lenge før den nådde en rettssal.

 

Kjøp «Europas underlige død»!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.