Det norske samfunnet er inne i de største og raskeste eksperimentelle omstillingene i historien. Ikke bare gjennom demografiske endringer basert på masseinnvandring som skal gjøre samfunnet «flerkulturelt» basert på mytisk «integrering», og at overtroen islam og politisk sharialov skal «tilpasses demokratiet»:

Norge er også utsatt for et «fornybart» energieksperiment, et batteribasert samferdselseksperiment, og et samfunnsøkonomisk eksperiment gjennom å «leve av å redde klimaet». Det siste er ikke en sideprosjekt for Støre: All hans prestisje og ettermæle er lagt i vektskålen for å gjøre staten til industribygger gjennom planøkonomiske «femårsplaner» mot 2030 og 2050.

Akkurat som jeg forespeilet i boken «Klima Antiklimaks» fra 2020, ligger nå Støres batteristrategi med brukket rygg. Freyr er borte i en sky av subsidiesvindel. Batterifabrikken Morrow er konkurs – og her har staten og kommunale aktører bidratt med anslagsvis 3,4 til over 4 milliarder kroner i ulike former for støtte, lån og direkte eierskap for å holde luftslottet svevende. Samlet offentlig engasjement utgjør over 60–67 % av kapitalen i selskapet. Og hvor er batteriene og inntektene? Vel, det har ikke manglet på høyre lønninger og denslags i Morrow. Men batterier? Nope.

En statsminister med hodet i kommunistisk fantasiøkonomi

Noe av det første Støre gjorde da han ble statsminister i 2021, var å oppheve Erna Solbergs konsesjonsstopp for vindkraft fra 2019. Tenk hvilke verdier det uløste for private subsidiesøkere? Arbeiderparti-ledere satte også i gang den største reindustrialiseringen av Norge etter 40 år med avindustrialisering under Ap, til fordel for Kina og andre lavkostland. Den 8. juli 2021 publiserte Jonas Gahr Støre følgende løfte på sin Facebook-konto:

– I dag ringes det med den berømte bjellen og FREYR Battery noteres på børsen i New York. Med det skrives industrihistorie. Etableringer som dette er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk. Vi skal kutte utslipp og skape jobber. Fabrikkene i Nordland skal produsere batteri tilsvarende 800.000 elbiler i året og gi spennende jobbmuligheter til fagarbeidere, ingeniører, professorer og alt i mellom. Det skal bygges fem fabrikker og skapes rundt 1500 arbeidsplasser i den gamle jernverksbyten Mo i Rana. Også andre steder i landet, som i Arendal , er det planer om batterifabrikker og annen klimaindustri. Vi har de beste forutsetninger for å lykkes.»

I 2022 lanserte Støre sitt «Grønt industriløft» med syv satsingsområder hvor staten plutselig definerte Norges fremtidige næringsliv: havvind, batterier, hydrogen, CO₂-håndtering, maritim industri, bioøkonomi samt skog- og treverkøkonomi. Dette er samme planøkonomiske vanvidd som sosialistiske diktatur alltid forsøker, og naturligvis feilet det. Og hva gjør sosialister da? Det samme som planøkonomer alltid gjør: Støre forsterket sin maoistiske «femårsplan» med Grønt industriløft 2.0 fra 2023.

Fasiten er klar: Total fiasko for regjeringens klimanæringer

Du kan lese galskapen i «Veikart 2.0 Grønt industriløft» her, hvor regjeringen la til 50 nye tiltak og to nye satsingsområder, nemlig grønnere industriproduksjon og solkraftindustri i vinterland. Dette veikartet er ikke opphevet av regjeringen. Det er fortsatt gjeldende næringspolitikk for Støre & Co, og skal ifølge regjeringen, sitat:

– Synliggjøre strategier for å styrke norsk industri gjennom grønne investeringer, økt statlig støtte og risikoavlastning, basert på økt global etterspørsel etter grønne løsninger og Norges fortrinn innen energi og kompetanse

Etter nesten 40 år med systematisk avindustrialrisering av Norge i globalismens navn og til Kinas fordel, bestemte altså Arbeiderpartiet seg for å reindustrialisere Norge med klassisk sosialistisk planøkonomi (hvor politikere bestemmer hva som skal produseres gjennom subsidier). Etter bare tre år sitter vi med fasiten, som viser at Støres «store visjoner og hårete mål» er en slagmark skapt av fiaskobomber:

«Batterieventyret» til Støre er nå avslørt som et kostbart fantasifoster, hvor private profitører går ustraffet fra borde med millioner i lomma. Havvind står i stampe pga. kostnader og risiko, men svindlerne forlanger stadig mer subsidier. Hydrogenprosjektene feier over hele Europa. CO₂-lagring er et bunnløst sluk som vil tappe samfunnet for milliarder uten viktige resultater.

Maritim industri flagges fortsatt ut til lavkostland. Biodrivstoff-økonomien består av etanolimport fra utlandet. På Svalbard brenner generatorene 45 kubikkmeter langreist diesel i døgnet. Norsk skogbruk er hemmet av regulering, byråkrati og skatter. Industriproduksjonen lider av overregulering fra EU. Og solkraft i vinterland er så dumt at bare svindlere på jakt etter subsidier, og politikere med klimahysteri, tror på det.

Er batterier fortsatt kjernen i Arbeiderpartiets politikk?

Så hva mener Jonas Gahr Støre nå – seks år etter at han sverget på at Norge «skal leve av å redde klimaet»? Er fortsatt «etableringer som dette, kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk»? Redaksjonen har sendt flere mailer til Statsministerens kontor, departementene og Arbeiderpartiet for å få en klargjøring.

Siden statsministerens kontor ikke svarte, minnet vi dem på saken. Da ble vi henvist de til Nærings- og Fiskeridepartementet – som om det er embedsverket som utformer politikken til Arbeiderpartiet. Dette var åpenbart bare en avledningsmanøver, så den 5. mars sendte vi spørsmålene tilbake, og ba igjen Arbeiderpartiet redegjøre for Arbeiderpartiets politikk. Selv etter flere henvendelser får vi ingen svar.

Vi vet at mailene har kommet fram. Arbeiderpartiet vet at de har mottatt henvendelsene fra pressen. Normal folkeskikk er å svare. Normal unnvikelsestaktikk anno 2026 er å la kommunikasjonseksperter svare «økseskaft» i en endeløs ordflom som ikke sier noe som helst. Men selv ikke det har vi fått fra Youngstorget.

Ynkelig nok later regjeringspartiet med «trygg styring» som om henvendelser fra pressen ikke eksisterer – fordi hele saken avslører en inkompetanse og selvbedrag som ikke kan bortforklares. Og fortsatt kan ikke «grønt industriløft» avlyses. Støre har malt seg inn i et grønt hjørne, og eneste utvei er å late som ingenting og satse på petroleumsnæringen.

NRK får åtte milliarder i subsidier, og nekter å gjøre jobben sin

På grunn av Arendal-politikernes hodeløse skattepengebruk på det private aksjeselskapet Morrow, rykker nå Arendal stadig nærmere skammens ROBEK-liste. Dette vil innebære at lokalpolitikerne blir fratatt styringen over egen kommuneøkonomi. Men tro ikke at dette får noen konsekvenser for lokalpolitikerne. Pengene er borte, men livet går videre, uforstyrret av NRKs «klimaredaksjon»: Etter den historisk store batterikonkursen for Northvolt i Sverige, presterer NRK å skrive følgende:

– Ingen visste da, at Northvolt få år senere skulle begjære seg selv konkurs med milliardgjeld.

Dette er blank, dokumenterbar løgn: Det visste både jeg og alle som leser Document jevnlig. Jeg har nemlig ikke bare advart om hva som ville skje flere år før batterikonkursene, og advart om at klimakorrupsjonen og Ponzi-svindel er uunngåelig. Det kunne ikke gå annerledes. Dette visste også svenske frie media. Har NRK vist noen interesse for advarslene? Nei. Er de nysgjerrige på hvordan vi visste dette på forhånd? Nei.

NRK har nemlig en «klimaredaksjon» hvor kritiske spørsmål rundt klimaeuforien er forbudt – og det er nettopp derfor det går så fryktelig galt, også i Arendal: Fordi den fjerde statsmakt har fullstendig brutt sammen overfor historiens største, mest profitable og korrupte massehysteri. Det eneste som skifter i det «grønne skiftet» er grønne sedler. Klimapolitikken skaper ikke nytt næringsliv – den undergraver norsk næringsliv og destabiliserer det private investorsystemet.

Samrøre, korrupsjon og inkompetanse, helt til topps

NRK bryter alle sine statutter, og opptrer som en politisk klima-propagandakanal. Det er derfor kritikere som meg aldri slipper ti, og det er derfor NRK aldri kritiserte til hvordan Åslaug Haga (som kjenner «alle») gikk sømløst fra politikken, til å bli sjef for vindkraftindustriens lobbyorganisasjon med klippekort til Stortinget.

NRK kritiserte heller ikke hvordan tidligere næringsminister Jan Christian Vestre skaffet seg 70 millioner i klimastøtte til familiebedriften. NRK har ikke engang fundert på hvorfor Fosen Vind DA ikke ble forsvart offentlig av direktør og eiere når Høyesterett dømte selskapet nord og ned. Neida: Fosen vind ble i stedet forsvart av Norges statsminister, Jonas Gahr Støre. Hvorfor det? Hva er slik lobbyisme verd for et aksjeselskap?

Når man begynner å sette Morrow-saken i en større sammenheng, oppdager man at klimapolitikk slett ikke handler om klima. Det handler om endeløst av offentlige milliarder, grådighet, opportunisme og kompiskorruspjon og Ponzi-pyramidespill, og den som sitter igjen med mest penger, har vunnet. Så som samferdselsdirektør Ola Olsbu, eller Tom Einar Jensen i Freyr.

«Grønt industriløft 2.0» har aldri hatt noen forutsetning for å virke. Det er et politisk fantasifoster basert på Mikke Mus-økonomi. I stedet for å lese advarende artikler i Document som denne fra 2019, denne fra 2021, eller denne fra 2022, velger politikerne å tro på sine egne fremtidsfantasier, og forsøker å tvinge dem inn i virkeligheten med stadig større bruk av våre skattepenger. Og fortsatt virker det ikke – for det har planøkonomi aldri gjort.

Siden Arbeiderpartiet ikke vil svare Document, har vi bare én løsning igjen: Vi oppfordrer alle våre lesere til å sende mail til Arbeiderpartiet, og be dem svare på om batterifabrikker fortatt er kjernen i Arbeiderpartiets næringspolitikk, og be dem ta kontakt med redaksjonen vår. Vi ønsker nemlig et intervju med partileder Jonas Gahr Støre. Vi håper mange henvendelser fra bekymrede skattebetalerne vil appellere til partiets folkeskikk.

Adressen er: post@arbeiderpartiet.no

Kjøp «Et varslet energisjokk»!