Batterifabrikken Morrow Batteries i Arendal har begjært oppbud. FrP-leder Sylvi Listhaug krever at regjeringen umiddelbart gjør rede for hvor mange milliarder skattekroner som har gått tapt i fiaskoen.

Styret i Morrow Batteries ASA besluttet onsdag å begjære selskapet konkurs. Tilsvarende beslutninger ble fattet i datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS. Bostyrer ventes oppnevnt av Agder tingrett.

Fabrikken ble offisielt åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) 16. august 2024. Bare tre måneder etter snorklippingen ba Morrow om et statlig lån på 1,5 milliarder kroner. Lånet ble innvilget av Innovasjon Norge i desember samme år.

«Vi advarte på det sterkeste, og dessverre fikk FrP nok en gang rett», skriver Listhaug i et innlegg på Facebook.

Hun mener regjeringen handlet mot bedre vitende da lånet ble innvilget, og at statsministeren personlig må stå til ansvar for milliardtapet. FrP-lederen omtaler hele prosjektet som et luftslott og mener kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk har implodert med konkursen.

Her er hele innlegget:

Over fire milliarder offentlige kroner

Den samlede offentlige eksponeringen mot Morrow oversteg fire milliarder kroner allerede før konkursen, ifølge en gjennomgang publisert i Fædrelandsvennen i mars.

Innovasjon Norge har bidratt med 354 millioner kroner i tilskudd og en låneramme på 1,5 milliarder kroner. Av lånet kom 400 millioner gjennom ordningen Grønn industrifinansiering, mens de øvrige 1,1 milliardene ble gitt på kommersielle vilkår. Lånebetingelsene har vært holdt hemmelig.

Det statlige eiendomsselskapet Siva har investert 542 millioner kroner i selve fabrikkbygget, opplyser Morrow i pressemeldingen ved konkursen. Det statlige klimainvesteringsselskapet Nysnø gikk inn med 85 millioner kroner i egenkapital.

Største eier var kraftselskapet Å Energi, som eies 55 prosent av kommuner i Agder og Buskerud og 45 prosent av Statkraft. Selskapet hadde investert rundt 1,3 milliarder kroner i egenkapital og stilt garanti på 250 millioner kroner for deler av Innovasjon Norge-lånet. Hovedaksjonæren skrev hele investeringen ned til null i fjerdekvartalsrapporten i februar.

Arendal kommune har brukt minst 263 millioner kroner på tomter og infrastruktur Morrow aldri tok i bruk, 10 millioner kroner i aksjer og et lån på 63 millioner kroner for å klargjøre tomt til en planlagt fabrikk nummer to. I tillegg kommer den såkalte Batteriveien fra E18 til industriområdet, kostnadsberegnet til rundt 650 millioner kroner og finansiert i spleiselag mellom kommunen, Agder fylkeskommune og staten.

Bellona og SV avviste advarslene

Da Listhaug i desember 2024 advarte mot statslånet, ble hun møtt av kraftige reaksjoner fra prosjektets støttespillere.

Bellona-leder og Morrow-aksjonær Frederic Hauge mente FrP-lederen skremte vekk internasjonale investorer som var nysgjerrige på den norske batterisatsingen. Også SVs næringspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski avviste kritikken, kalte tildelingen et SV-gjennomslag og hevdet at Listhaug løy om at pengene gikk på bekostning av skole og eldreomsorg.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) avviste flere ganger at Morrow fikk særbehandling, og viste til at Innovasjon Norge gjorde sine egne vurderinger. Statsministerens kontor har foreløpig ikke kommentert konkursen.

I styrets pressemelding peker Morrow på overkapasitet i det globale batterimarkedet, prispress, økte kapitalkostnader og forsinkelser i industrialiseringsfasen. Forsøk på å sikre ny industriell investor nådde ikke i mål innenfor tidsrammen likviditeten tillot.

Morrow inngikk i april en avtale med en tysk aktør i forsvarsindustrien, og selskapet hadde også en langsiktig leveringsavtale med finske Proventia Oy. Det var ikke nok.

Investor Øystein Stray Spetalen advarte allerede høsten 2024 mot å gi statlig lån til Morrow. Han pekte på at det er vitenskapelig og markedsmessig urealistisk at en batterifabrikk i Arendal skal kunne konkurrere mot kinesiske produsenter og industrielle giganter med flere tiår med teknologisk forsprang. Selv kinesiske aktører sliter med lønnsomheten i bransjen.

Varsku for havvind

Listhaug mener konkursen er et kraftig varsku mot tilsvarende prestisjeprosjekter i regjeringens portefølje. Hun viser til at regjeringens veikart for grønt industriløft fra 2022 forutsatte 60 milliarder kroner i offentlig satsing innen 2025, blant annet på havvind, hydrogen, sol og mineralutvinning.

Daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) lanserte batteristrategien hos FREYR Battery i Mo i Rana i juni 2022 og uttalte at den norske batteriverdikjeden kunne omsette for minst 90 milliarder kroner innen 2030. I praksis er knapt ett kommersielt batteri produsert i Norge. Også FREYR har lagt planene på is og forsøker å selge fabrikkbygget sitt.

For FrP-lederen er Morrow-konkursen den endelige bekreftelsen på at staten ikke skal plukke vinnere – og en advarsel om at neste milliardregning kan komme fra havvindsatsingen.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!