Det som skulle være starten på et nytt norsk industrieventyr, har nå endt som en økonomisk ruin for flere av de involverte partene.

Milliarder av kroner er investert i norsk batterisatsing gjennom både statlige midler og private kapitalutvidelser, men nå skrives verdiene ned til null. Det er bare to år siden statsminister Jonas Gahr Støre sto i Arendal og hyllet Morrow Batteries som en ledende produsent i Europa under en storslått åpning. I dag er virkeligheten en annen, da en av hovedeierne nå har sett seg nødt til å fjerne alle bokførte verdier fra selskapet i sine regnskaper.

Selskapet Morrow Batteries i Arendal har riktignok startet en viss produksjon og har rundt to hundre ansatte i sving. Likevel er behovet for ny kapital og industrielle partnere prekært i et marked som er preget av en voldsom global overkapasitet. Kinesiske produsenter dominerer nå markedet med battericeller som er både billigere og av høyere kvalitet enn de europeiske alternativene. Dette har ført til et enormt prispress som gjør det nesten umulig for nyoppstartede norske aktører å oppnå lønnsomhet uten massive subsidier.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sammen med fabrikksjef Andreas Maier (t.h.) under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal i 2024. Morrow Batteries AS er et norsk foretak som ble etablert i 2014 for å produsere bilbatterier til elbiler. Støre la i september 2022 ned grunnsteinen for det første byggetrinnet på Morrows batterifabrikk i Arendal.
Foto: Heiko Junge / NTB

Tydelig mønster

Utviklingen følger et mønster vi har sett hos flere andre grønne prestisjeprosjekter i Norden. I Sverige endte den storstilte satsingen Northvolt med konkurs i 2025, etter at de forsøkte å bygge opp en hel verdikjede på rekordtid. Her hjemme har også Freyr i Mo i Rana lagt sine planer om en gigafabrikk på is og flyttet store deler av virksomheten ut av landet. Det som ble solgt inn som tusenvis av nye arbeidsplasser, har i stor grad vist seg å være luftslott finansiert av skattebetalernes penger.

FrP refser regjeringen

Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet er tydelig i sin kritikk og mener at batterisatsingen viser hvor risikabelt det er når staten forsøker å leke investor. Hun påpeker at norske skattepenger som kunne vært brukt på skole og helsetjenester, i stedet har forsvunnet inn i det hun beskriver som et sort subsidiehull. Listhaug mener at det ikke er politikernes oppgave å plukke vinnere i næringslivet og at de grønne industrieventyrene nå faller sammen ett etter ett.

– Vi heier på norske bedrifter som går godt, men den norske batterisatsingen viser først og fremst hvor risikabelt det er når staten forsøker å bygge industri med subsidier. Også kommuner har tapt penger på å tilrettelegge for grønne prosjekter og gjennom selskaper de er medeiere i, som Å Energi, sier Sylvi Listhaug (FrP) til Dagsavisen.

Hverken staten eller private investorer har så langt klart å stanse verdifallet i en bransje som er helt avhengig av politisk vilje og subsidier for å overleve.

Ap nekter å innse virkeligheten

Næringsminister Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet holder likevel fast ved at batterier er en avgjørende teknologi for Europas energiomstilling. Hun erkjenner at markedet er preget av geopolitisk uro og usikkerhet, men mener at norske aktører fortsatt kan ta posisjoner i ulike deler av verdikjeden.

Spørsmålet er om det er realistisk å tro på en lønnsom produksjon av battericeller i Norge når man ser hvordan de økonomiske verdiene nå fordamper. For eierne i Å Energi har konklusjonen allerede blitt trukket, da de har valgt å skrive ned hele sin investering i Morrow til null kroner.

Dette markerer et foreløpig bunnpunkt for en satsing som ble lansert med pomp og prakt for bare få år siden.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.