– Han tilhører en svært liten gruppe ungdommer med gjentatt og alvorlig kriminalitet.

– Det er denne gruppen vi er særlig bekymret for, sier Jane Bechmann Dahl fra Oslo-politiet til Aftenposten.

15 år gamle «Valon» forårsaket at 75 år gamle Fazia Begum mistet livet, uten at hun nevnes i denne artikkelen.

Antallet hyperkriminelle ungdommer i Oslo-området er økende, og kriminaliteten blir stadig grovere.

Dahl kan ikke kommentere Valons sak spesifikt, men sier at han er en del av gruppen unge som blir registrert med ti eller flere straffbare forhold i året.

Denne gruppen består av mellom 40 og 60 personer i Oslo politidistrikt, som hvert år står bak et massivt antall straffesaker. De er få, men faren for gjentakelse og nye alvorlige forhold, er høy.

Dette skyldes særlig at mange av de i henhold til norsk lov ikke kan straffes. Samfunnet beskyttes dermed ikke mot deres mengder av kriminalitet.

– Det er denne gruppen vi alle er bekymret for, og hvor dagens virkemidler alene ikke er nok. Særlig før de fyller 15 år, sier Dahl, som er politiinspektør og leder for forebyggende enhet i Oslo politidistrikt.

– Når de er under 15 år, treffer ikke virkemidlene våre godt nok. Det er vi veldig tydelige på, og nettopp fordi gruppen er liten bør det være mulig å jobbe mer målrettet og tidligere med de det gjelder.

Men hvis virkemidlene ikke fungerer, er det kanskje på tide å stille spørsmålet om de virkemidene man har til rådighet er de riktige. Boller, brus, pizza og fritidsklubber har vært forsøkt i flere land i mange år, uten suksess.

Nettopp av den grunn er det et økende antall som nå argumenterer for å senke den kriminelle lavalder, som ble konstruert i en helt annen tid for et helt annerledes norsk samfunn.

Argumentene er ofte at en ungdomskriminell som sitter innelåst i det minste ikke kan begå ny kriminalitet, og at det er viktigere å beskytte vanlige uskyldige mennesker enn rettigheten til de kriminelle ungdommene.

Dahl mener man bør satse på å dele informasjon med skoler, barneverns- og helsetjenesten. Men disse tjenestene kan ikke dele informasjon med politiet, på grunn av taushetsplikten.

– Det betyr at vi kan sitte i møter med barnevernet og skoler hvor de ikke kan dele informasjon med politiet.

Hun viser til Danmark, hvor det mulig for barnevernet og andre aktører å dele informasjon med politiet og hverandre på et tidlig stadium så lenge det er for å forebygge kriminalitet.

Norske medier virker å bekymre seg mer for de ungdomskriminelle enn ofrene deres, og Aftenposten er intet unntak.

Omsorgen for de kriminelle

I en artikkel fredag skrev den en gang konservative avisen:

Han var kjent for politiet og barnevernet i en årrekke. Hvorfor klarte ingen å stoppe ham?

Kriminell lavalder er en åpenbar årsak, men dét kan ikke Aftenposten nevne.

De skriver videre at Valon satt bakerst i bussen og kjedet seg, og aksepterer hans forklaring om at han «glemte» å ta lokket på bensinkanna han av en eller annen grunn hadde med seg.

«Tilfeldigvis» fyrte han opp en lighter, satt fyr på bensinen, forlot bussen og drepte et menneske.

Dette gjorde han også på bussturen tidligere på dagen, ifølge overvåkingsbilder. Da gikk alt fint. Det gjorde det ikke denne gangen.

Han tror det var den andre eller tredje gangen det tok fyr. 15-åringen reiste seg og ropte «det brenner, det brenner». Kannen veltet, og brannen kom raskt ut av kontroll.

Det er typisk at norske medier viser mer omsorg for de kriminelle enn for ofrene, særlig hvis det dreier seg om unge og innvandrere. Selv etter å ha skrevet at han hadde lekt med ilden flere ganger samme dag.

Valon har vært kjent for politiet siden han var 11 år gammel. Han har vært mistenkt eller siktet i til sammen 133 saker, står det i dommen fra bussbrannen.

Mange nordmenn er lei av å høre unnskyldninger som «trangboddhet», som om ikke mange nordmenn (eller polakker og etniske svensker) også har bodd trangt i oppveksten og her i Norge. For ikke å snakke om de aller fleste studentene.

Den norske regjeringen, med utenriksminister Espen Barth Eide i spissen, virker ustanselige i sin forakt for Israel, sin støtte til palestinernes sak og sin motstand mot et USA under president Donald Trumps kommando.

Det iranske teokratiske tyranniet i Teheran virker derimot å aksepteres, i det minste indirekte. Alt annet ville jo være å alliere seg med vår absolutt viktigste allierte USA, og dét vil neppe tas godt imot av de norske regimemediene.

Så Valon blir derfor kun en brikke i det store spillet, slik at vi kan fortsette å fylle opp landet med ikke-vestlige innvandrere som koster oss enorme summer, men som kanskje kan sikre Arbeiderpartiet nok et gjenvalg.

Norge vil i så fall begynne å ligne mer og mer på en ettpartistat, slik det på mange måter har fremstått tidligere, som i deler av etterkrigstiden.

Men det var et annet Ap som styrte den gangen, og andre partier var ikke forbudt. I dag ønsker flere partier i Tyskland å forby landets for øyeblikkets mest populære parti, Alternative für Deutschland.

Heldigvis tyder meningsmålingene på at Ap ikke vil lykkes. Men slik så det ut før sist stortingsvalg også, helt til Jens Stoltenberg gjorde retur og økte oppslutningen til Ap kraftig.

Hvem Ap kan trekke opp av hatten denne gangen er vanskelig å se. Men dessverre er det lenge til neste valg, så ingenting kan utelukkes.