I et kommuniké fra Det hvite hus har USAs president Donald Trump gjort det klart at bygging av nye, store kraftsluk i form av datasentre og KI-sentre, ikke lenger skal medføre at samfunnet må ta regningen for å bygge nye kraftstasjoner og infrastruktur. Dette er et smart og fornuftig brudd med politikken som har vært ført gjennom flere tiår, hvor politikerne ønsker at samfunnet «elektrifiseres» og at kraftbehovet økes voldsomt gjennom «grønt industriløft» og datasentre, mens regningen skyves over på borgerne.

Normalt betaler næringslivet for strømmen den forbruker, men kraftkrevende industri (som datasentre) fordrer gjerne nye kraftstasjoner for å unngå priseksplosjon på strøm eller kraftmangel, som jo vil ramme hele samfunnet. Disse nye kraftstasjonene er en avgjørende del av kraftkrevende industris produksjonslinje, og derfor er det bare rett og rimelig at industrien må betale for dem selv – slik boreplattformer betaler for sine egne gasskraftverk. Hvem skulle ellers betale for dem?

Datasentre skal både bygge og beskytte det amerikanske samfunnet

Kommunikeet «Ratepayer Protection Pledge» (Løfte om å beskytte skattebetalerne) ble utstedt av Det hvite hus den 4. mars, og er undertegnet av lederne for de syv største teknologiselskapene – inkludert Microsoft, Google, Meta og OpenAI. Det omfatter fem punkter om hva som skal gjøres og hvorfor. President Trump begrunner den nye politikken på denne måten:

– Amerikas fortsatte økonomiske og teknologiske lederskap er avhengig av pålitelig, storskala datasenterinfrastruktur bygget her hjemme. Datasenterinfrastruktur er grunnlaget for internett, skytjenester og kunstig intelligens (KI), og støtter vår økonomiske og nasjonale sikkerhet. Etter hvert som denne infrastrukturen vokser og den tilhørende etterspørselen etter strøm øker, skal ikke det amerikanske folket betale regningen til fordel for private selskaper. I stedet bør datasenterboomen utnyttes for å skape energipriser alle amerikanske husholdninger og bedrifter har råd til.

President Trump oppfordrer de ledende strømforbrukerne og KI-selskapene i USA til å bygge, fremskaffe eller kjøpe all energien som trengs for å bygge og drifte datasentre, og betale alle kostnader for energi og infrastruktur, uansett.

Det hvite hus krever altså at teknologiselskaper skal samtykke i å beskytte amerikanske forbrukere mot prisøkninger, som følge av økende krav til energiforsyning og infrastruktur når man bygger datasentre. Målet er å senke strømkostnadene for forbrukerne på lang sikt. Derfor fordrer den nye politikken at private selskap skal følge disse fem punktene:

1. Bygge, bringe eller kjøpe ny strømforsyning
Trump ønsker at private selskap som trenger store mengder strøm, skal betale hele kostnaden for disse ressursene enten ved å bygge eller kjøpe fra nye kraftverk, eller på annen måte skaffe additive kraftverk – og da ikke vindkraftverk som bare kan levere strøm 1/3 av tiden. Der det er mulig, bør disse selskapene også bytte ut med overskuddskapasitet som tjener hele samfunnet.

2. Betale for nye oppgraderinger av strømforsyningsinfrastruktur
Private selskap skal også betale for alle nye oppgraderinger av kraft-infrastruktur som kreves for å betjene datasentrene deres, inkludert tilstrekkelig nettverksoppgradering for å sikre at disse utgiftene ikke overføres til vanlige husholdninger og annet næringsliv. I Norge ble disse kostnadene beregnet til 140 milliarder kroner allerede i 2016, og ingen oppdaget faremomentet som tvangsfinansieres gjennom falsumet «nettleie».

3. Betaling enten de bruker strømmen eller ikke
Private selskap skal frivillig forhandle om nye, separate prisstrukturer med sine forsyningsselskaper og relevante statlige myndigheter, der de bygger datasentre. Enda viktigere er det at datasentrene skal betale for kraften og tilhørende infrastruktur som legges til det offentlige kraftnettet, enten de bruker strømmen eller ikke.

4. Investering i lokal jobbskaping og arbeidsstyrkeutvikling
Private selskap skal investere i lokalsamfunnene der de bygger datasentre. Dette inkluderer ansettelse fra lokalsamfunnet og etablering av programmer for å utvikle relevante ferdigheter. Målet er at alle amerikanske arbeidere skal dra nytte av den kommende teknologiske byggeboomen over lang tid.

5. Bidra til elektrisitet og samfunnsrobusthet
Private selskap skal koordinere med nettoperatører for å bidra til et mer pålitelig nett og, når det er mulig, gjøre overskytende kraftressurser tilgjengelige i tider med knapphet, for å forhindre strømbrudd og strømmangel i lokalsamfunnene sine.

Et brudd med naiv globalisme og hodeløse politiske visjoner

Globalistene som har styrt Europa i 35 år, forstår ikke årsak og konsekvens, og har systematisk avviklet all kostnadsberegning og risikovurdering rundt politikernes «store visjoner og hårete mål» – basert på naiv optimisme og inkompetanse. Og dette har politikere gjort fordi de selv mener de er geniale og ikke kan ta feil – så som når de vedtar planøkonomisk «grønt industriløft 2.0» uten fnugg av teknologisk og økonomisk innsikt.

Dette er hovedårsaken til at store datasenter-aktører som Google søker seg til nettopp Norge: De er på jakt etter to unike ressurser, slik jeg påpekte i «Debatten» på NRK i 2024: vannkraft som de kan grønnvaske seg med, og idiotpolitikere som sier ja til alt, uten å kreve noe tilbake fra billion-bedriftene. Publikum må ta regningen for både tapt natur, planering av industriområder, deres kraftbehov og produksjonsmidler. Det er fullstendig vanvidd.

Naturligvis vekker Trumps ny-gamle politikk bestyrtelse, og kritikerne hevder at når USA krever at big tech skal betale for egne produksjonsmidler, vil disse selskapene heller etablere seg i andre land med svakere reguleringer og mindre krav, så som kullkraftdrevne Kina. Da har man ikke forstått noe av «America First»-politikken:

Den bryter med den naive globalismen, og vil ikke tillate at amerikanske aktører etablert i Kina får fri tilgang til USA. Da følger nemlig Kinas spionasje og makt med på kjøpet. Dét er over. Det er derfor de store dataaktørene har signert «Ratepayer Protection Pledge»-pakten med Trump. See? De har ikke noe valg, og uansett har de råd til det. Det er dette norske politikere pleide å kreve av kraftkrevende private aktører:

Bedre politikk fra fortiden

Da Norge hadde sin industrielle revolusjon for 100 år siden, basert på billig vannkraft, var Norge styrt av smartere politikere: Hydro, Elkem, Borregaard og Tinfos måtte naturligvis betale for kraftstasjonene og infrastrukturen selv. Hvem skulle ellers ta regningen? Samme politikk gjaldt på 1960-tallet, da den private oljesektoren bygget seg opp: Staten og skattebetalerne bidro ikke med en krone. De tok bare inn skattepenger fra dem. Hvem skulle ellers betale?

Nå er det nye tider, med mer inkompetente politikere, som ikke bryr seg om sitt eget land eller samfunn: Derfor er det du som skal betale for nye kraftstasjoner, vindmøller, solparker, batteribanker og kraftnett og alt annet i «smartnettet» som skal drive nye datasentre, kraftkrevende hydrogen- og ammoniakkfabrikker og CCS-anlegg. Alt drevet av private aktører som snylter på dine penger for å tjene mer penger.

Heldigvis for Høyre og Arbeiderpartiet er ikke NRK interessert i å opplyse publikum. De er bare opptatt med å fortelle at «Trump er dum, og farlig, og gal, og psycho, og kriminell, og dessuten dum!», så du ikke skal bli noe klokere.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.