Samtidig med at strøm ble gjort til en kommersiell vare på linje med pølser og lyspærer i 1991, oppsto det et skille mellom strømpris og nettpris. Før 1991 var strømregningen forståelig, fordi alt var bakt inn i strømprisen. Dette gjorde det umulig å melke strømkundene, og hele poenget med å gjøre strøm til en kommersiell vare, var ikke å skape «konkurranse», men heller å skape så høye strømpriser som mulig.

Det som skjedde etter 1991, var derfor at strømregningen doblet seg, fordi strømselskapene plutselig kunne føre opp en helt ny post. Simsalabim! Likevel var strømmen billig, kraftoverskuddet var solid, og behovet for å bruke enorme summer på kraftnettet vårt, var minimalt i år 2000, fordi det var bunnsolid, moderne, nedbetalt, vedlikeholdt og et av verdens mest stabile. Nå skal nettleien innen 2030 opp med ytterligere 30 prosent. Eller mer.

Nettleien eksploderte

Det var først i 2016 at noen få aviser begynte å melde at det norske kraftnettet var en total ruin og måtte oppgraderes for 140 milliarder kroner innen 2025. Alt måtte fornyes, og i tillegg måtte det bygges overføringskabler til Tyskland for å skape «forsyningssikkerhet», noe Norge hadde fra før. Alt ble solgt inn som en «nødvendighet», men i virkeligheten var det en økonomisk konspirasjon: Grådigheten i den norske kraftbransjen kjente ingen grenser.

Det var ikke bare kraftbransjen som var ute etter cash: Den korrupte vindkraftindustrien sådde sine første mølle-frø i Norge i 1998. Takket være klimahysteriet klarte denne svindelindustrien å overtale norske politikere til å satse på vindkraft, i landet hvor naturen alltid har vært beskyttet og aldri har hatt behov for noe annet enn vannkraft.

Ineffektive og kortlivede ikke-fornybare vindturbiner (og solpaneler) må nemlig bygges på steder i naturen som ligger langt fra kraftnettet, og derfor er det ekstremt kostbart å knytte dem til kraftnettet. Det er dette du tvangsbetaler for gjennom «nettleie»: Bygging av vindkraft og ødeleggelse av norsk natur. Bygging av overføringskabler til EU. Bygging av alt som gir kraftbransjen større inntekter.

Nå skal nettleien eksplodere ytterligere

De 140 milliardene for ti år siden var altså ikke var nok. Ytterligere 150–200 milliarder må til de neste 10 årene, på det som før var et av verdens beste kraftnett. Det var velfungerende. Og nedbetalt! Nå er det som om Norge er et u-land uten kraftnett, men det er altså bare «grønt skifte» som pågår: den perfekte unnskyldningen for å overføre offentlige penger til private profitører og pålegge vanlige folk og næringslivet knusende avgifter.

For hvis du tenker logisk på det: Kraftnettet er samfunnskritisk infrastruktur og grunnleggende samfunnsnyttige systemer du betaler skatt for. Skattepengene dine skal være et spleiselag for å finansiere det som samfunnet ikke kan fungere uten: veier, vann, kloakk, kraftnett, jernbane, vannveier, flyplasser, sykehus, brannstasjoner, politi og militærvesen. I tillegg til velferdsordninger. Men sånn er det ikke lenger.

Nå har vi særskatt for å bygge veier i form av bompenger. Særskatt for drivstoff. Egenandeler overalt i helsevesenet. Kommunale særavgifter for vann og kloakk. Og nå altså en særskatt for å få kraftnettet til å fungere, benevnt «nettleie». Alt dette burde vært dekket av skattepengene våre og/eller oljeformuen.

Når søkkrike aktører som Google etablerer seg i Norge for å tjene mer penger på å gi hele verden Google, så krever ikke dumme norske politikere at Google selv må bekoste byggingen av nye kraftstasjoner og produksjonsmidler som de selv skal berike seg på. Nei, nei, nei. Den regningen skal du betale. Dén også. Det er helt kokkeliko.

Dumskap, klimahysteri og korrupsjon driver utgiftene opp

Bare utstrakt lobbyisme med løgner blandet med grov korrupsjon kan forklare den kolossale dumskapen som Stortinget og norske kommunepolitikere har begått overfor kyniske kraftprofitører. Det finnes ingen annen logisk forklaring som holder vann.

I 2019 ble imidlertid protestene over vindkraft-naturraseringen så farlige for politikerne at Erna Solberg innstilte konsesjonsbehandlingen. Det første Støre gjorde i 2021, var å sette konsesjonsbehandlingen i gang igjen – fordi føringsoffiserene hans i vindkraftnæringen ville det. Det ser ut til at ingen kan eller vil stoppe den løpske pengemølla.

Det var antagelig PR-bransjen som oppfant benevnelsen «nettleie», for det korrekte uttrykket ville vært «kraftnettskatt» eller «vindkraftbyggingsavgift». For du leier ingenting. Du betaler for noe som staten eller private investorer burde finansiert. Og nå har grådigheten og den grønne galskapen løpt så løpsk at politikerne begynner å bli bekymret. Ikke for at du skal bli blakk, men for at de kan miste din stemme – og dermed makt, prestisje og penger.

Nervøse politikere, men ingen vil stoppe galskapen

Arbeiderpartiet er allerede i gang med å gi deg kompensasjon for egen idiotpolitikk gjennom «strømstøtte» og «Norgespris», og PS: De bruker dine egne skattepenger for å kjøpe din lojalitet – det er nivået av frekkhet dette ligger på. I tillegg krangler næringslivet, politikere og kraftbransjen om hvordan de skal få deg til å betale enda mer for grønt skifte. Målet er nemlig alt fra biler til industri, og hele Norge skal bli «utslippsfritt».

Dette er ikke bare kostbart. Det er ikke mulig heller, og derfor kan kostnadene bli uendelig store – men i første omgang er det altså snakk om 150–200 milliarder. Det er allerede lange tilkoblingskøer, og i tillegg kommer hele røkla av datasentre til Norge for å grønnvaske seg med vannkraft. Google og TikTok har jo fått lov, så hvorfor ikke alle andre?

Og det er du som skal betale for alt sammen. Ikke oljefondet. Ikke avkastning av oljefondet. Ikke staten. Ikke skattepenger. Du skal betale gjennom en ekstraskatt kalt «nettleie» som NVE anslår vil øke med rundt 25 prosent fram mot 2030, og det blir garantert mer så lenge oppkreverne får ture fram.

Men husk: Alt sammen var fullstendig unødvendig og hundre prosent unngåelig, for hele fundamentet er en meningsløs kamp mot plantenæringen CO2.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.