Irans «fraværende øverste leder» Mojtaba Khamenei

Mojtaba Khameneis maktovertagelse i Iran vil ikke føre til en mer moderat kurs, heller til en skjerpelse av den sikkerhets- og maktpolitikken som har preget landet de siste tiårene. Hans navn er knyttet til den harde delen av Irans maktelite, miljøene i Revolusjonsgarden, IRGC, som støttet den tidligere kommandanten Qasem Soleimani, mannen som bygget opp IRGCs nettverk av militser og proxy-styrker i Midtøsten og den øvrige verden.

Utnevnelsen av 56 år gamle Mojtaba Khamenei, sønn av den drepte Ali Khamenei, til Irans nye øverste leder, er første gang siden 1979-revolusjonen at makten går fra far til sønn. Det er et brudd med prinsippet om ikke-arvelig lederskap blant shia-klerkene.

Revolusjonsgardens mann

Mojtaba Khamenei beskrives som «Ali Khamenei på steroider» – enda hardere, med dype bånd til Revolusjonsgarden og med minimal erfaring fra diplomatiet. Han forventes å forsterke motstanden mot enhver ettergivenhet overfor Vesten; han vil heller akselerere atomprogrammet og øke støtten til proxy-gruppene. Valget av ham sender samtidig et budskap til Trump-administrasjonen: «Vi lar ikke dere diktere vår neste leder».

Mojtaba Khamenei har ikke vist seg siden krigsutbruddet og er antagelig alvorlig skadet. Det antas at han ble såret i bena under angrepet som drepte faren og deler av familien 28. februar, og at han holder seg skjult av sikkerhetsgrunner. Fraværet har også utløst rykter om at han er død eller ligger i koma.

Fraværet undergraver hans autoritet. Under krig er synlig lederskap kritisk for moral og propaganda. Trump har kalt ham en lettvekter, og det spekuleres i at Mojtaba vil bli Israels neste mål.

Omfattende nettverksbygging

Mojtaba Khamenei har i flere tiår hatt betydelig innflytelse over Irans sikkerhetsapparat. Selv uten en formell politisk rolle har han, i skyggen av sin far, vært en sentral figur i Irans maktstruktur.

Han ble født i 1969 i Mashhad, som nest eldste sønn av Ali Khamenei. Selv om han sjelden har opptrådt offentlig, regnes han som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i Irans politiske system de siste tiårene. Hans makt har i stor grad vært uformell og knyttet til nettverk i sikkerhetsapparatet, særlig innenfor Revolusjonsgarden.

Denne nettverksbyggingen har sine røtter i krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet. Som ung deltok Mojtaba Khamenei i Revolusjonsgarden. Han tjenestegjorde i Habib-bataljonen, som var en del av 27. Mohammad Rasoulallah-divisjonen. I denne enheten ble han kjent med Esmail Kowsari, som senere ble general i Revolusjonsgarden. Nettverkene fra krigsårene knyttet Mojtaba til en generasjon IRGC-veteraner som senere fikk viktige posisjoner i sikkerhetsapparatet, og dette miljøet dannet grunnlaget for hans senere politiske innflytelse.

Iranernes forhold til islam er grunnleggende endret i løpet av 47 år med mullaher

Et navn som ofte trekkes frem i forbindelse med Mojtaba Khameneis nettverk, er Hossein Taeb, som i mange år ble ansett som en av Mojtabas mest lojale allierte i Revolusjonsgarden. Taeb hadde tidligere ledet Basij-militsen og ble senere leder av Revolusjonsgardens etterretningsorganisasjon, en av de mektigste sikkerhetsinstitusjonene i Iran. Utnevnelsen ble tolket som et resultat av Mojtaba Khameneis personlige tillit til ham.

Denne organisasjonen skapte et strukturelt problem for systemet fordi den opererte parallelt med etterretningsdepartementet, som formelt ligger under regjeringen. Rivaliseringen mellom disse institusjonene er illustrerende for hvordan Revolusjonsgarden over tid har bygget opp et eget maktapparat parallelt med statens formelle strukturer.

Etterhvert oppsto det mistanke i deler av maktapparatet om at Taeb kunne ha vært kompromittert i sikkerhetsspørsmål, og etter dødsfallet til president Ebrahim Raisi ble han fjernet fra stillingen. Likevel hevdes det at kontakten mellom Taeb og Mojtaba Khamenei fortsatte i uformelle kanaler utenfor offentlighetens synlighet – lik det meste av Mojtabas øvrige politiske virksomhet.

Bindeledd mellom øverste leder og IRGCs hardlinere

Mojtaba Khameneis rolle i iransk politikk ble mer tydeliggjort på midten av 1990-tallet, da han gradvis utviklet seg til et sentralt bindeledd mellom den øverste lederens kontor og den harde kjerne i Revolusjonsgarden. I perioder med politisk uro hevdes det at han har spilt en koordinerende rolle mellom ledelsen og sikkerhetsstyrkene. Slike påstander er blitt fremmet blant annet i forbindelse med protestene etter presidentvalget i 2009, under demonstrasjonene i 2017–2019 og senere protestbølger som Kvinne, liv, frihet.

I motsetning til sin far er ikke Mojtaba kjent som en sterk taler. De få gangene han har opptrådt offentlig, er han blitt møtt med kritikk for å mangle den retoriske og religiøse autoriteten som forbindes med Irans øverste lederskap. Han har heller aldri hatt en tydelig offentlig toppstilling, noe som har vært en del av karriereveien til personer som senere er blitt ledere av den islamske republikken.

Representant for det iranske regime invitert til middag på Slottet igår kveld

Et annet moment som trekkes frem, er Mojtaba Khameneis religiøse rang. Han regnes som «hojatoleslam», en lavere grad innen sjia-islam, ikke som ayatollah – noe som det forventes at Irans øverste leder skal være. Dette «handikappet» oppveies av hans støtte fra Revolusjonsgarden.

De siste årenes protester har gjort Mojtabas navn kjent i offentligheten. Under demonstrasjoner er det blitt rapportert om slagord som uttrykte motstand mot at lederskapet i den islamske republikken skulle kunne gjøres arvelig. Slagordene viste også at Mojtaba Khameneis navn utviklet seg til et symbol på maktkampen innenfor landets politiske system.

All makt til Revolusjonsgardens militær-økonomiske kompleks

Mojtaba Khameneis rolle handler ikke bare om politisk lederskap, men også om kontroll over Irans økonomi. Revolusjonsgarden har utviklet en omfattende økonomisk kontroll av store deler av landets viktigste sektorer – alt fra olje og energi til bygg, transport og telekommunikasjon. Med Mojtaba Khamenei som landets øverste leder kan Revolusjonsgardens militær-økonomiske kompleks samle den militære, politiske og økonomiske makt i én krets – med mindre USA og Israel får satt en stopper for det hele.

Mojtaba Khamenei har ikke vist seg offentlig siden han ble valgt som øverste leder av den islamske republikk – om man ser bort fra en opptreden i form av en pappfigur. Foto fra sosiale medier

Mojtaba Khameneis fravær fra offentligheten kan bli utnyttet av Revolusjonsgarden til å konsolidere kontrollen over både krigføringen, økonomien og egne maktstrukturer, samtidig som det vil bli forsøkt å hindre at landet faller inn i et maktvakuum. Et land uten en tydelig leder i en krigssituasjon kan raskt destabiliseres, derfor kan tausheten være en bevisst strategi dersom det skulle være hold i ryktene om han er død eller ligger i koma.

Et annet og mer urovekkende scenario er at Mojtaba er i live og vender tilbake dersom krigen avsluttes uten at regimet faller. I så fall kan Iran få en leder som er enda mer kompromissløs enn forgjengeren. Et slikt scenario kan medføre økt militarisering og en mulig akselerasjon av atomprogrammet.

Den skjulte tolvte imamen?

At Mojtaba er blitt utpekt til leder uten å ha vist seg offentlig, kan i et vestlig perspektiv virke uvanlig, men i sjia-islam finnes en parallell i forestillingen om den skjulte tolvte imamen, Imam Mahdi; de troende venter på hans tilbakekomst. I det perspektivet vil fraværet ikke nødvendigvis oppleves som et brudd med regimets tilhengeres forestillinger om lederskap.

Ardeshir Pahlav (39) er født i Teheran, Iran. Faren tjenestegjorde i sjahens garde inntil revolusjonen i 1979. Han kom til Norge i 2001. Idag er han styreleder i Sun and Lion, organisasjonen for demokratisk og utdanningsmessig utvikling i Iran, samt kommunikasjonsdirektør i Norsk-Iransk Råd.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok fra Document Forlag!